Skuffende reaksjoner:

[Ellebettemor]

Vi fortalte at jeg var gravid til besteforeldrene når jeg var 2 mnd på vei (forrige helg). Da hadde farmor 60-årslag, så vi pakket inn en lapp fra datteren vår (på 10 mnd) med beskjed om at hun i bursdagsgave røpet en hemmelighet- Nemlig at hun skulle bli storesøster. Det slo an. Farmor ble veldig fornøyd.

 

Til mine foreldre fortalte vi det samme helg, og mamma reagerte med: ''Det var tett. Det blir nok slitsomt''. Fikk aldri noen gratulasjon. Jeg må innrømme at jeg er litt skuffet der- Og så gjenntok min mor for ørtende gang at det er nok med to (jeg er selv nr 3). Jeg prøver å si til meg selv at de ikke tenker så mye på det, og at det sikkert var fordi de var så opptatt av datra vår (som de virkelig er gla' i).

 

Litt kjipt at moren min hele tiden lar meg få vite at hun synes jeg bare skal ha to og, for det vet vi ikke enda om holder.

 

Har dere andre opplevd lignende? Hva synes dere om dette?

[Gjest]

Jeg tror ting er mer tilrettelagt nå enn før. Moren min var veldig i mot at jeg skulle få barn før jeg fikk en utdannelse, for noen år siden så regelrett kjeftet hun meg opp da jeg sa at jeg og daværende samboer snakket litt om å stifte familie. Hun var mye depermiert når vi var små, og hun overførte det til meg (hun utdannet seg i voksen alder etter at hun ble skilt). Når jeg nå ble gravid med min første var hun den siste jeg ringte til. Typisk nok hadde hun en krise på jobb, så hun var mer opptatt av å legge ut om den i en halvtime etter noen få standart gratulasjoner og spørsmål. Mor er alltid slik, ringer å velter sine problemer over på meg, det er alltid jeg som må være der for henne. Jeg ventet det litt, men er likevel skuffet over henne.

 

Min sprøe gamle tante, hun er skikkelig sær sa:

-skal du ikke gjøre ferdig utdannelsen først? (Jeg har allerede en grad, jobber med nr 2)

-Han typen din stikker vel av når han fikk vite at du er gravid.

Helvetes merr sier nå jeg. Like greit at hun bor i en annen del av landet.

 

Jeg akter å forholde meg til de som gir meg støtte og som er positive. Alle de andre har vært veldig søte og glade når jeg har sagt det. Mormor lo og spurte masse, og vi hadde en fin samtale selv om vi egentlig ikke er så nære hverandre <3

[maria isabell]

moren sin vil nok bare det beste for deg...min mor maser om at 3 er rikelig (hun har 4) vi ønsker minst 5 barn...da eg var gravid denne gangen sa hun,er du gravid? for det hadde vert veldig dumt....da sa eg at terminen var 10 sep...nå har hun vert å sett på baby klær og tatt seg fri fra jobben rundt termin,hun vil hjelpe til.) hun gleder seg veldig...trur mora di blir like glad i den nye babyen:) ( vi får 19 mnd mellom de to små gullene våre)

[Gjest]

Det er jo forskjellig hvor mange barn man ønsker seg, eller klarer å ha. Selv om moren din syntes det var nok eller for mye så betyr jo ikke det at det blir fasit for andre. Mye kommer jo også an på hvor harde svangerskap og fødsler blir, og hvordan man klarer seg økonomisk og sammen med partneren sin

[Ellebettemor]

Uff da- Hun tanten din tror jeg rett og slett jeg hadde droppet.

 

Det er så fint å se hvor gla' mamma og pappa er i datra mi, men skulle ønske de kunne glede seg litt mer på mine vegne og, og ikke bare ha formeninger om hvordan jeg skal leve livet mitt.

[Ellebettemor]

Vi får 17 mnd mellom våre gull . Håper de vil få mye glede av hverandre.

 

Vet moren min vil mitt beste, men hun har aldri greid å skille mellom det hun mener er best og det som faktisk er best for meg. I min famile, er nok jeg den som går mest mine egne veier, og det er av og til litt slitsomt.

[maria isabell]

det er akkurat som å lese om meg selv...min mor har også sterke meninger om hva som er best for meg,hun vil liksom leve livet mitt på en måte:) og hun vil jo det bare godt...eg er også slik som deg,er helt anderledes enn resten av familien...ikke alltid lett å være den som skiller seg ut...

[maria isabell]

17 mnd blir bra:) tette barn er flott, tvillinger er det beste (nå tenker eg på gleden barna får av hverandre når det er så tett i alder,det er selvfølgelig litt tungt for mammaen da:) )

[Ellebettemor]

Og så husker ikke ungene så mye av livet sitt uten hverandre, så tette barn blir sikkert mindre sjalu? (En helt egenprodusert hypnose, som det gjenstår å se om slår til). Vi skal passe på å fokusere mye på gojenta vår når minsten blir født, slik at hun ikke får så stor grunn til å bli sjalu.

 

Og så får vi prøve å støtte barna på det de ønsker seg her i livet (i stedet for det vi ønsker for dem)

[maria isabell]

helt enig:) hs sa til meg at lille jenta vår kommer til å bli sjalu en 14 dagers tid og så trur hu det alltid har vert slik...når nr 3 og 4 kommer (viss vi er så heldige) blir det sikkert mindre sjalusi fordi de er vant til søsken fra før:) litt sjalusi blir det vel alltid...