Hej Jenter, må bare spørre her inne jeg..

[tesseliten]

Jeg er egentlig fra 2 trimester, men jeg vil heller spørre dere som er her, dere nærmer dere litt mer enn oss:)

Jeg er snart 19 uker og gruer meg såå sinsykt til fødsel, iknow det er lenge til, men dette er første gang for meg og jeg tenker rett og slett på det hele tiden:(

gleder meg til å få tulla vår i armene men fødselen ser jeg på værre enn døden nesten.

Hva gjør jeg?

Hilsen en livredd jente:(

[Sikkertforgammel]

Jeg skjønner at det er vanskelig for deg å IKKE tenke på det, men prøv likevel... Når du nærmer deg fødsel vil du være så lei og sliten at du kommer til å ønske at smertene kommer og tar deg så du blir ferdig!!! =)

 

Hvis du har reell fødeangst, altså virkelig sliter med negative tanker vedrørende fødselen hver dag, syns jeg du skal snakke med lege el jm om det! De kan forsikre deg ang smertelindring osv, hvis det er smertene du er mest redd for. Du kan og skrive en "ønskeliste" for fødselen og ta den med deg på føden når fødselen er i gang. Der kan du skrive ting som er viktig for deg, feks at du ønsker epidural osv.

 

Lykke til hvertfall. Håper du får noen å snakke med dette om, det vil hjelpe i seg selv, tror jeg =)

 

Ps. jeg venter nr 5 Hadde ikke gjort dette 5 ganger om det ikke var verdt det

[gullegget]

Hvis du snakker med jordmor så er det et opplegg du kan vere med på på sykehuset. Dere planlegger fødselen, og snakker en del sammen. Har ikke hvert med på dette selv, men har hørt andre er fornøyd med det:)

Gå inn her å les fødsel historiene, kanskje det er beroligende.. Det er mange flotte fødsler.

 

Men hva er det du gruer deg til da?

[enik<3M06&L08<3]

hei.. jeg vet hvordan det er, jeg er andregangs nå, men forrige gang gruet jeg meg noe sinnssykt!!!! men jeg trur det vil være med deg som med mange andre, og som det var med meg, når det virkelig begynner og nærme seg, går angsten litt over til det og glede seg til og bli ferdig...

å vet du, selv hvor vondt det er, så er det så verdt det. og jeg er så glad idag at jeg fikk føde vaginalt... joda, kjenner jeg gruer meg litt denne gangen også. men er egentlig bare mest spent og grugleder meg:) det er en fantastisk opplevelse, og jeg sa noe forrige gang, som ingen av de som var der hadde trudd jeg si, og det var," jeg hadde gjort det igjen imorgen"

hehe

jeg vet det ikke er godt og gå rundt og grue seg, men prøv og fokuser på det positive, og snakk gjerne med jm og lege om det!

dette klarer du helt fint, så ta det med ro og nyt hver del av svangerskapet nå mot fødsel, så vil du nok se at angsten forsvinner litt etter hvert:)

lykke til:)

[tesseliten]

Hej jenter:)

 

Takk for mange gode ord, jeg gruer meg til å revne å sånn egentlig, jeg har revna før og jeg kjenner igjen det følsen, det var helt jævlig:(

tror mye av det ligger der..

og vite at denne gangen kan jeg revne innvending og utvenidig og hele pakka, det er en skikkelig skremmende tanke:/

 

å ikke å kontroll over sin egen kropp og kunne stoppe når det er skikkelig vondt, uff det er skummelt assa.

 

men smatidig, jeg vil jo gjerne føde normlat og ikke ha noe arr på magen eller noe sånt, men det er jo ganske stort det som skal igjennom der nede da:/

 

gleder meg noe helt sinsykt til hun ligger oppå meg i hvertfall:)