Til dere som "sliter" med svigemors nærvær..

[Anonym bruker]

Jeg hadde store problemer i starten, prøvde nesten å unngå å besøke svigemor med tulla, og hadde skikkelige negative følelser fordi jeg syntes nesten hun tok over helt. Det tok sånn ca 4 mnd, og det var SLITSOMT, mildt sagt!! For både meg og sambo..

 

Men etter å ha jobbet beinhardt med både meg selv, tanker og følelser har jeg overhodet ingen problem med dette lenger Og hun har ikke forandret seg noe, annet enn at litt av nyhetens iver er borte.

Jeg begynte å innse hvor mye svigemor gjør for oss, hun stiller opp for den minste sak, og er verdens mest tålmodige når det kommer til snuppa

Jeg tenker på de som ikke har svigemødre som stiller opp, de som overhodet ikke HAR en svigemor av en eller annen grunn, etc.. ,- også sitter sånne som jeg og klager over at hun stiller opp for mye!!?

Nei, det ble plutselig ikke riktig lenger

 

Jobb med tankene, jenter!! Det går faktisk an å ordne opp før de negative følelsene tar helt overhånd Bare sett dere inn i svigemors situasjon.. Og hadde deres reaksjon vært den samme om det hadde vært deres egen mamma?? Var iaffall i de baner jeg tenkte da jeg ble "kurert"

 

Lykke til, alle sammen Håper flere vil finne ut av det på samme måte, livet er mye lettere nå som jeg vet hva jeg har, og bruker det

 

Og takk, svigemor!! Du er satt pris på

 

[Fantasiløs m/ 2 vakre gutter]

Bra sagt =)

 

En sak har alltid to sider =)

[Anonym bruker]

Tro meg. Av og til er det ikke bare å sette seg ned og fundere over livets realiteter når det kommer til stykket.

I vår situasjon har svigermor handlet utilgivelig, tilogmed min mann mener og det og sier han aldri mer vil føle seg vel i hennes nærvær, så vi har brutt all kontakt med henne for all fremtid.

Om min mor hadde handlet på samme måte hadde vi handlet likt. Her er det ikke snakk om at det ble slik fordi det liksom er svigermor....den behandlingen vi ble utsatt for er utilgivelig og det har ingenting å si HVEM det var som utførte den..konsekvensene hadde blitt det samme.

[Anonym bruker]

Det hjelper virkelig å tenke positivt og lære seg tankenes kraft. Bønn hjelper og når man ber om tilgivelse eller vil tilgi noen for noe som de har gjort mot deg.

 

Det du skriver her er noe som alle praktiserer, men siden alle er i forskjellige situasjoner er utfallet av de positive tankene ulike.

 

Hele vitsen med å tenke positivt er at man vil tiltrekke seg mennesker som er lik og fra støte negative personer.

 

Man skal ikke sette seg inn i andre mennesker, men akseptere seg selv.

 

Denne siden er helt fantastisk pga vi får diskutere vår side av saken. I sammfunnet er det tabu å snakke om mye av det som diskuteres her. Det er morsomt å møte på profeter som deg som skal ha alle til å tro at de bare må yte mer for å få det til.

I kjærlighet kan ingen kreve, men alle kan gi.

 

For mitt vedkommende viste det seg at det er mannen min sitt forhold til sine foreldre som er nøkkelen. Han har opplevd avvisning og er redd sine egne foreldre pga de alltid straffer ham. For den man elsker går man langt, jeg tok på meg hans byrde og ble hele familiens syndebukk. Men jeg oppdaget det før det var forsent. Nå jobber han med forholdet og gradvis blir det bedre for oss alle. Men løsningen var ham i vårt tilfelle. Alle må finne sin veg.

 

Det er ingen lette løsninger som passer for alle, da hadde jo vi hatt det utrolig kjedelig!

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror det er naturlig med første baby at forholdet til svigermor kan bli litt dårligere ei stund.

 

Er svigermor normal, tror jeg det som oftest stabiliserer seg og blir ok.

 

Er svigermor ekstremt spesiell (på en negativ måte), hjelper det lite å gå i seg selv.

 

Noen ganger er det selvsagt svigerdattera som er den spesielle.

 

Ei bra svigermor er god å ha

[Anonym bruker]

Så flott skrevet og gratulerer med ny selvinnsikt :-)

Tydelig at du er ei jente med gode kvaliteter :-)

...og du blir sikkert en god svigermor selv engang.

 

Jeg hadde en suveren svigermor - engang. Nå er hun min eks-svigermor. Vi har fremdeles hjertekontakt - dog i det skjulte pga min eksmanns nye kone.

 

Jeg er selv nygift i dag - men min svigermor som for øvrig er et godt menneske valgte å flytte utenlands. Hun er her bare tre ganger i året - så hjelp fra den kanten er det ingenting av. ( Jeg blir vertinne når hun er her som gjest..)

 

Min egen familie stiller ikke opp da min mor har store problemer.

Heldigvis er jeg storesøster og vant til å klare meg selv.

Skulle gjerne hatt min eks svigermor i livet slik jeg hadde før...

Det er godt du har sett fordelene av god kontakt med svigermor.

For jeg merker egentlig hver dag et savn etter å ha ei...som deg.

Flott at du i dag setter pris på det!

 

:-))

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ønsker ingen misforståelser her,-det var hverken ment som en oppskrift eller profeti, jeg ville rett og slett bare dele min opplevelse av dette med andre i samme situasjon. Hadde jeg hatt de tankene fra begynnelsen av er det ikke sikkert problemet hadde oppstått i utgangspunktet. Det er klart det finnes tilfeller hvor all verdens positive tanker ikke hjelper for noe, men det å høre andres opplevelse og utfall av saker kan da likevel være inspirerende og positivt...?

 

Og takk for fine ord og ja, ei god svigemor ER bra å ha

 

Ha en flott kveld videre!!

 

 

HI

[Anonym bruker]

Ikke alltid det hjelper å tenke positivt og jobbe med egne følelser, tro meg , det har jeg prøvd.

For når andre enden ikke er villige til å jobbe med seg selv, så er det døfødt.

Det svigersene her har gjort er utilgivelig fra min side, samme med svigerbror.

Så derfor får de ikke komme på besøk, og jeg har ikke sett de på 2 år snart.

Mannen besøker de innimellom med ungene, men de får aldri være alene med de.