Anonym bruker Skrevet 24. april 2008 #1 Skrevet 24. april 2008 ....fordi jeg er 27 år og ikke er gift, men drive å studere ennå. Og det at jeg er alenemor gjør at jeg står på nr. 1 i taperlista for dem. 3 av kusinene mine er gifte, har barn, hus og bil. 2 av dem er samboer. Storebroren min har bare dame, og jeg er selv ensligmor. Jeg føler at alle andre ser ned på meg fordi jeg ennå ikke har klart å gifte meg. Jeg elsker livet mitt som alenemor og som student. Men skjønner ikke hvorfor det går så innpå meg. Jeg eier en leilighet har ikke lappen eller bil, og føler meg så utrolig mislykka. Sover så dårlig for tiden, for jeg klare ikke å slutte å tenke på at jeg er så mislykka i forholden til de andre i slekta.
Hva skjer'a?♂ Skrevet 24. april 2008 #2 Skrevet 24. april 2008 Du kan ikke leve livet ditt med tanke på hva de andre mener, blås i dem! Gjør dine valg etter hva du kan stå for, det er det beste:) Er selv gift for tredje gang, hadde ikke planer om det akkuratt, men livet er en reise som blir til underveis. Vær stolt:)
Anonym bruker Skrevet 24. april 2008 #3 Skrevet 24. april 2008 Skjønne hvordan du har det. Jeg er rundt 30,alenemor og uten eget hus og alt det der. Plager ikke meg nevneverdig,men vet at mange ser ned på folk som ikke er veletablert på min alder. Har bla noen venner som har gjort alt på `rett` måte med god utdannelse,hus,barn i nevnt rekkefølge,og vet at de på en måte `synes synd` på meg som ikke har det som dem. Dette vet jeg med sikkerhet siden de ikke tenker seg om før de prater om andre når jeg er der. Har dog begynt å revurdere mitt venneforhold til dem,og kjenner at de er ikke førstepri når jeg har mulighet for å dra på besøk,for å si det sånn. Hvorfor skal alle måtte være A4 for å passe inn i dagens samfunn??? A4 livet passer ikke meg sånn som det er nå,har det fint som jeg har det,og skjøner ikke grunnen til at andre skal legge seg oppi hvordan folk velger å legge opp sin levemåte,det er veldig irriterende når folk skal være så dømmende for at andre ikke velger `det som er riktig`.....
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 24. april 2008 #4 Skrevet 24. april 2008 vær stolt. si at du er alenmor med stolthet. si at du trives, at du liker ditt liv. for det er det eneste som kan knekke fordommene dems. du er en suksess! du greier jobben til 2 alene. og du studerer i tillegg. at de syns at du trenger en mann viser vel i grunn bare at de selv ikke tror at de ville klart det som du greier? for gjenom seg selv kjenner man andre. stå på å gå med hevet hode. så kan de tro hva de vil. det er ikke din oppgave og gjøre dem lykkelig. det er din oppgave og gjøre deg og småen lykkelig. å det ser det ut til at du greier helt utmerked :-)
Anonym bruker Skrevet 24. april 2008 #5 Skrevet 24. april 2008 hehe.. jeg var den første i slekta som fikk unge utenfor ekteskap.... DET var tragisk, det.... hehe... så skilte ene søskenbarnet mitt seg. Og nå er det enda flere som skiller seg i slekta. Så nå er jeg plutselig ikke alene om dette lenger;) Du er ikke mislykka. Hvorfor skal de være så mye mer vellykka, bare fordi de er 2 voksne i familien? Tenk hva du klarer alene, som de er 2 om;) Vær stolt over at du klarer med enn de;)
Mamsen86 Skrevet 24. april 2008 #6 Skrevet 24. april 2008 Hehe, har følt det litt på samme måten selv noen ganger.. Nå er jeg jo "bare" 21 og har veldig mye tid igjen på meg til å få orden på saker og ting. Men her sitter jeg da, og er ikke ferdig på skolen, har barn med.. tja.. Ikke akkurat en ideel mann. Og dette vet HELE familien, om han og hans "sprell" for å si det sånn. Og innimellom føler jeg at jeg får litt sånne sympatiske blikk, hehe. Litt sånn "uff, stakkars deg som må gå igjennom alt dette alene". Foreldrene mine er ikke sånn, men resten av slekta.. Og jeg har, som mange vet, barn med en pakistaner. Og familien min er veldig norsk av seg. Ikke for det, de ELSKER datteren min! Men det var litt sånn uff og akk at jeg fikk barn med en.. Og så at på til har jeg ikke funnet meg noen ny mann etter så lang tid heller! Men jeg vil egentlig at de skal si det til meg eller spørre meg! For da kan jeg si at "vet du hva? Jeg elsker å være singel, jeg har ikke tid til noen mann i livet mitt. Jeg syntes det er deilig å kunne gi datteren min 100% , og å kunne tenke på meg, meg, meg og mitt liv!" Bestemoren til svigersøsteren min sa noe veldig fint til meg. "Jeg syntes du klarer dette veldig bra jeg, vennen!". Det var godt å høre! Og så får alle andre tenke hva dem vil
Anonym bruker Skrevet 24. april 2008 #7 Skrevet 24. april 2008 Mange velger jo å være alene etter ett brudd,hvorfor skal man se ned på en som er alene?? Man bør jo virkelig se opp til en som er alene,det er jo et super menneske å regne som klarer alt det to deler på!!
Mamma+2 Skrevet 25. april 2008 #8 Skrevet 25. april 2008 Kjenner meg igjen i tankene dine ja....er selv 32 år....og alenemor uten eget hus / leilighet...uten bil.... Men jeg har vert der...jeg hadde mann...hus..var gift..2 biler ..barn +++ men det ble skilsmisse og her sitter jeg nå..... Har følt det som en stor nedtur...og tenker mye på det...men det å starte på nytt....puh..ikke klar for det enda nei... Tror det ikkje er så mange som ser ned på alenemødre lenger...vi har da jammen nok å slite med om man ikke skal tro at andre ser ned på en.... Du er ikke mislykka...vi har bare ikke funnet den supre lykken enda:) Lykke til vidre.
Anonym bruker Skrevet 28. april 2008 #9 Skrevet 28. april 2008 Jeg vet jeg ikke er alene her i verden som er aleneforsørger. Jeg skrev på innlegget at jeg elsker livet mitt som aleneforsørger og det gjør jeg og. Men noen ganger så blir tankene så altfor ille, så da var det litt deilig å få luftet ut følelsene. Tusen takk for trøstende ord. Det hjelper å få litt trøst når jeg er litt nedfor. HI
Gjest Skrevet 28. april 2008 #10 Skrevet 28. april 2008 Vet du, jeg satt å tenkte selv en dag hvor tragisk jeg egentlig er.. ikke har jeg utrettet store greia i livet mitt og plutselig er jeg en hjemmeværende alenemor.. en slik jeg aldri ønsket å bli. Men så gikk det opp for meg at jovisst har jeg utrettet noe, jeg har født en flott unge, og selv om jeg er en hjemmeværende alenemor så gjør jeg en stor jobb med å oppdra og ta vare på ett barn alene. Jeg tror vi ofte undervurderer oss selv, glemmer å se hvor fantastiske vi faktisk er, hvor stor jobb vi gjør, hvor stor respekt det står av at vi alene tar oss av alt, det er litt av en oppgave vi har vi som er alene, vi skal klare oss på en inntekt, vi skal være (noen av oss) både mamma og pappa i ett, vi skal ta oss av hus , jobb (for den som jobber) og ett barn helt alene (noen av oss flere enn ett barn). Jeg ser så mange mødre på dib som sutrer over at mannen skal være borte en hel helg, at mannen ditt og mannen datt, at de er slitne , de er trøtte osv... Vi som er alene er faktisk nettop alene.. det er ingen mann dær som kan hjelpe på noen måte hjemme hos oss. Vi gjør en sinnsykt til bra jobb. Det er ingen grunn for noen som helst til å se ned på oss alenemødre, de burde heller bøye seg i støvet for det fantastiske vi gjør, når de selv faktisk synes den jobben er tung når de er to burde de virkelig beundre oss som gjør den jobben alene!
Anonym bruker Skrevet 28. april 2008 #11 Skrevet 28. april 2008 Tigern & Lille Krabben Lucas<3 : Herrgud for en teit ting å si, referer til: "Jeg ser så mange mødre på dib som sutrer over at mannen skal være borte en hel helg, at mannen ditt og mannen datt, at de er slitne , de er trøtte osv... " Så en som har en mann skal ikke få klage? De som er 2 gjør en like god jobb som de som er 1, alenemødre er ikke "bedre" eller mer spesiell, og de gjør ikke en bedre jobb pga at de er alene.
1stor&1liten Skrevet 29. april 2008 #12 Skrevet 29. april 2008 Nå er du teit selv anonym! Det er jo klart at en som er alene har mer å gjøre enn to sammen! Å det må da være lov å muntre opp hverandre uten at noen skal komme med sure kommentarer.
Gjest Skrevet 29. april 2008 #13 Skrevet 29. april 2008 Jeg sa vel for søren ikke at dem IKKE fikk lov til å klage, jeg sa at jeg ser mange gjør det og da kan man tenke seg til hvordan det er for oss som attpåtil er alene. Jeg har full forståelse for at de med partner kan være slitne de å men det var vel ikke dem jeg skulle støtte og oppmuntre i akkurat denne tråden.. Så for å bruke dine ord, herregud så teit av deg å trekke slutninger om hva jeg skulle fram til når du helt tydelig bare har plukket noen setninger ut av det jeg skrev og bestemt deg for å tro at jeg mente å dømme noen! Og vet du hva, jo vi er litt mer spesielle som gjør den jobben alene, nettop fordi vi er alene, uansett hvordan du snur og vender på det er det TYNGRE å være alene!
Anonym bruker Skrevet 29. april 2008 #14 Skrevet 29. april 2008 Jeg skjønner hva du mener, Tigern. Prøver jo å tenke postitiv, men det er litt vanskelig av og til Men det var mye fint du sa, over her. Klem til deg HI
Jodasåneidaså Skrevet 29. april 2008 #15 Skrevet 29. april 2008 Alenemor på 27 år under utdanning her også. Men jeg kommer aldri til å få meg noen mann uansett, for jeg er jo homo. (Og tro meg, jeg vil ikke VITE hva slektningene mine faktisk tenker om det.) På vinnersiden eier jeg imidlertid en leilighet, men på tapersiden er den på under 30 kvm, og dessuten ble den kjøpt på tvangssalg, fordi den pleide å være et bordell, som til alt overmål stinka av gamle reker. (Og ja, da mener jeg ordentlige reker - gudene vet hva de folka egentlig dreiv med, jeg for min del vil ikke vite det heller.) Så nei, jeg kommer nok ikke på den derre mystiske førsteplassen jeg heller, akkurat. Men hvem bryr seg, egentlig? Jeg lever fett nok, og jeg har det jævlig bra. Jeg har satt en super unge til verden, jeg har til salt i grøten, kåken min er fin nå og det blir vel folk av meg også, sånn en eller annen gang innen AFP blir et konsept jeg faktisk oppfatter som interessant. Så opp med huet. Du har født et barn, som du i tillegg sørger for helt selv - du er jo steintøff.
Singelmamma og banden Skrevet 29. april 2008 #16 Skrevet 29. april 2008 Vet du, jeg trodde jeg var familiens sorte får, men jammen er det mye som ligger bak fasaden og som man ikke får vite før man sitter i ca lik situasjon.... ;-) Så hev deg over dem. Man er ikke mislykka om man ikke synes det selv. Jeg har tre barn alene, med tre fedre, og varierende stille-opp-grad, jeg har høyere utdannelse, men ikke fast jobb pga jeg mangler ped (skal ta den nå), men eier ikke egen bolig.
Anonym bruker Skrevet 30. april 2008 #17 Skrevet 30. april 2008 Ja, det er tyngre å være alene, men alenemødre er ikke noe mer spesiell pga at dere er alene, alenemødre er ikke bedre enn andre bare fordi dere er 1!
Gjest Skrevet 30. april 2008 #18 Skrevet 30. april 2008 NÅ MÅ DU GI DEG, jeg har aldri sagt at vi er bedre, jeg sa vi er litt mer spesielle fordi vi er alene. Kan du ta med deg den bittre sure ræva di ett annet sted enn å sitte her å vri og vrenge på ordene mine slik det passer deg? For her er det kun du som ser skjulte kritikk i det jeg skriver og det er fordi DET IKKE VAR NOEN KRTIKK TIL NOEN DÆR!!
Anonym bruker Skrevet 1. mai 2008 #19 Skrevet 1. mai 2008 Bedre, spesiell samme faen det. Men ikke tro du er mer spesiell pga at du er alenemor, det er jo bare tragisk å tro. er jo samme som at ungen din liksom skulle være mer spesiell enn ungene til de som er 2 da? siden du er alenemor, buhu
Gjest Skrevet 1. mai 2008 #20 Skrevet 1. mai 2008 Til Tigern&lille krabben Lucas.. Helt enig med deg der ja..Hva i alle dager er det som skjer??Noen som må krangle her vist..Hvis hu ikke forstår at det er mer jobb,mer slit ,at det krever 110 %av oss som er alenemødre,ja da veit ikke jeg.Er mann 2 så er det lettere å dele på ansvaret. Er du alene er det ikke bare å ta seg en tur ut på kvelden,til venninna si for å se f eks et tv-program eller bare å prate..Herregud er det mulig å være så dum?? Tydligvis så har ikke vært alene med omsorgen... Jeg er 28 år,blir 29 i år. Har ikke lappen,har ikke bil.-Har ikke hus eller leilighet.... (har eid 2 hus før,da jeg var gift med eks) Har 3 barn.. Samme pappa på alle 3....... Ska mann dømmes etter det mann eier her?? Er det ikke viktigre å dømme etter personlighet,hvordan menneske du er osv,istdenfor hva du eier?? Noen folk er virkelig slik.Hadde ei bestevenninne ei gang,kutta hu ut etter at hu så ned på meg,sia jeg var skilt,uten hus,uten bil og uten lappen..Men viktigste av alt ,jeg beholdt personligheten min og unga mine..Ingen ska forandre meg pga hva jeg eier,eller hva jeg er verdt..Matirell girl som Madonna sang..... Stå på dere flinke foreldre....
Gjest Skrevet 1. mai 2008 #21 Skrevet 1. mai 2008 Til Anonym.. Hvordan er det du oppfører deg egentlig?? Tragisk å tro?? Veit du hva som er tragisk her?? At du trakkaserer folk her inne,og du er da anonym..Hvorfor tør du ikke å stå fram da??Du forstår det at det er lettere hvis mann er 2? Da kan mann få seg en "fri-kveld" og f eks dra til nabon å ta en kaffe.Det kan mann jo ikke hvis mann er alene..Syntes alene-mødre er flinke jeg.Veit du egentlig hvor mye jobb det er å ha 2-3 barn alene??Det tror jeg neppe du gjør.... Tenk deg litt om neste gang du,tror jeg....
Gjest Skrevet 1. mai 2008 #22 Skrevet 1. mai 2008 Hvem faen tror du at du er anonym? Hvorfor så bitter og jævlig på at jeg prøver å trøste og oppmuntre HI?? Ungen min vil alltid være spesiell for meg fordi jeg elsker han faktisk! Du er den tragiske her som kommer å raider denne tråden og gjør den utrivelig istedet for å oppmuntre HI! Vet da faen hvem du er men er glad jeg ikke er så bitter og sur som deg frøken buuuuhuuu!
Gjest Skrevet 1. mai 2008 #23 Skrevet 1. mai 2008 Hun har nok aldri opplevd å være alene vil jeg anta, siden hun ikke skjønner at det er en viss forskjell på å ha en å dele alt med og det å må gjøre alt alene. Det er ikke bare bare å være alene, sånn er det! Det er ikke de materielle verdiene i livet som gjør oss til de vi er, det er hvordan vi selv er på innsiden, så lenge vi gir barna våre ett godt liv og er oss selv på godt og vondt så er det ikke så viktig om man har hus, to biler og tre hunder liksom;) Slike venner klarer men seg bedre uten absolutt, du er en strek og flott dame som gjør ditt beste for barna dine, mer enn det kan man ikke be om synes jeg:)
Anonym bruker Skrevet 2. mai 2008 #24 Skrevet 2. mai 2008 er alenemor selv til 2 barn og er for faen meg ikke noe mer spesiell enn de som er 2. Hva gjør alenemødre mer spesiell enn de som er 2? ja det er tyngre osv, men man blir vel ikke spesiell for det!!. Er så tragisk med alenemødre som tror de er bedre enn de som har type, at det alltid skal være så synd i de, klager på at de ikke har penger og spør 100 ganger hver måned om når OS kommer, for de har ikke mer penger!!! Og jeg er ikke bitter eller sur, bare oppgitt over enkelte her inne som tror de er mer spesiell enn andre,
Gjest Skrevet 2. mai 2008 #25 Skrevet 2. mai 2008 Vi tror ikke vi er bedre, tydelig at din definisjon på spesiell er litt annerledes enn min.. når jeg sier spesiell mener jeg at vi er annerledes fordi vi er alene, jeg har aldri sagt at det gjør oss bedre på noen måte. Eneste jeg sier er at det er tyngre og at ingen har grunn til å se ned på noen for at de er alene!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå