Til mine kjære kunder:

[Gjest]

1. Det er IKKE min feil at ikke kortet ditt går gjennom. Jasså? Har det virket hele dagen? Vel jeg beklager, men det fungerer ikke nå. Som du så prøvde jeg alt. Renset kortmaskinen, gjorde kortet antistatisk, prøvde chippen. Kortet_fungerer_ikke. Kutt ut kjeftingen og tjen mer penger.

 

2. Ikke kjeft på meg fordi jeg vennlig spør om å få se legetimasjon når du betaler med kredittkort. Dette er jeg nødt til å gjøre for å prøve å forhindre svindel. Ikke for vår del, vi får pengene uansett, men for DIN del! Vil du heller at jeg lar hvem som helst valse inn her og betale 265 000 kr uten at jeg sjekker om pengene virkelig er deres å bruke?! Nei? Neivel, da får du være den som griner til Visa.

 

3. Pengene du betaler oss går faktisk ikke i min lomme! Jeg vet, det er sjokkerende! Alle skulle trodd at sekretæren fikk disse beløpene med seg hjem, men slik er det faktisk ikke. Siden vi nå har avklart at jeg ikke har noe økonomisk motiv for å prøve å loppe deg: kan du være så snill å slutte å skule slik mot meg?? Jeg beklager regningen ble en god del mer enn du forventet, men som sagt så er det ikke jeg som gjorde dette mot deg. Det var faktisk du som gjorde dette mot deg selv da du kjøpte en luksusvare du ikke hadde råd til.

 

4. Er du virkelig nødt til å ringe 11 ganger ettre hverandre når jeg har sagt at vedkommende du vil snakke med er i møte i to timer til og at de ringer deg når møtet er ferdig? To timer er to timer, uansett hvor ofte du ringer! Hvem pokker ringer 11 ganger på under en halvtime anyway?! Du har store problemer, og du dekker ikke over de ved å late som om du er en ny person hver gang. Jeg kan høre at du bare klyper igjen nesen og snakker på innpust. Det er ikke den geniale forkledningen av din stemme som du tror det er.

 

5. Nei, jeg har ikke spesielt lyst til å la deg ta meg "på puppan'" som du så pent uttrykker det. Om det er fordi jeg er gift, fordi du er ekkel, uvasket, over femti mot mine 24 år eller fordi jeg bare er en "sær lesbe" (igjen: du har et nydelig ordbruk) det vil vi nok aldri komme til bunns i. Det må være tilfeldig at alle kvinner gjemmer seg når du kommer inn døren her. Hopp i havet, din ekling.

 

6. Jeg vet det er vanskelig å komme gjennom til noen av våre avdelinger. Dette er rett og slett fordi vi har stor pågang, og individer som herren jeg omtaler på punkt 4 hjelper bare ikke. Det som ville ha vært greit er om du kunne nevnet dine problemer med å komme gjennom til de det gjelder. Ikke kjeft deg halvt i hjel på meg og så vær snill som en pusekatt når du endelig treffer de du er forbannet på! Da skjønner de jo aldri alvoret.

 

*sukk*

 

Til kunder som smiler til meg, som sier jeg ser flott ut i dag/at det er koselig å se meg igjen, som spøker mens de punger ut som det monner: jeg elsker dere. Dere gjør dagen min bedre.

[S.J.E.F.E.N]

Dårlig dag på jobben?

Hva jobber du med?

[Gjest]

Helt gjennomsnittlig dag på jobben. Jeg ville bare kunne si det til noen. Av og til virker det som om jeg har med aliens å gjøre.

 

Vil ikke gå nærmere inn på hvor jeg jobber, annet enn at vi selger luksusvarer, samt tjenester.

[Hegemor og Marcusgullet]

Hehe, morsomt skrevet:o) Kjennner meg igjen i endel av det:o) Hva slags sted jobber du på a? uten å nevne navn såklart.

Jeg jobba i en matbutikk i Oslo da jeg studerte der og har følgende historie: Det kommer en dame inn i butikken, fly forbanna. Hun kommer bort til meg og setter i gang. Sier at hun dagen før var her og handla to fulle poser med mat. Da hun kom ut på parkeringsplassen og skulle kjøre hjem, klarte hun å glemme (!) posene med mat på parkeringsplassen. Javel, sier jeg og spør hva hun vil at jeg skal gjøre med det. Da svarer/neste skriker hun at vi skal faen meg se å erstatte varene hennes! Da sier jeg pent at det kan vi desverre ikke, hvorpå hun da vil snakke med sjefen min. Jeg ringer hun som er kassaleder og hun forklarer kunden rolig at det er IKKE vår feil at hun klarer å glemme posene sine ute på parkeringsplassen! Dama blir bare enda sintere og etter endel frem og tilbake forsvinner hun endelig.

 

Noen skulle ikke hatt lov til å handle vettu......

[Gjest]

Noen skulle ikke fått lov til å ha kontakt med omverden før de gikk gjennom et kurs i "hvordan omgås mennesker" med bestått avsluttende eksamen.

[Hegemor og Marcusgullet]

Enig der:o) ganske mange som kunne trengt et sånn kurs:o)

[wirre;o)]

Må bare få tilføye: nei, jeg stiller ikke spørsmålet" kan jeg hjelpe deg med noe?" for å selge deg noe uten at du vil ha det. Det er jobben min å hjelpe deg, og hadde jeg ikke spurt hadde du blitt enda surere.

 

 

[wirre;o)]

Og til deg, du femti+mannen med lang er faring i maktmisbruk. Jeg er IKKE jenta di, selvom du prøver å få meg til å høres liten ut..

Typ: Men jenta mi, nå må du høre her...bla bla bla

[wirre;o)]

Og.. når jeg gir deg direktenummeret mitt og ber deg ringe tilbake senere, når smatalen går i stå og du er usaklig, uhøflig og noe inni heitrandes forbanna, er det ikke for å være frekk. Det er fordi jeg vet av erfaring at når en har fått roet seg litt, tenker en klarere. Og det gjelder oss begge.

 

[Gjest]

Helt enig! Alle de kunne jeg ha sagt!

[TrøttSomEiStrømpe-]

kjenner meg såå igjen på de første der, det med kortet og visa/signatur. og det med maningsløs kjefting og klaging selvfølgelig..

 

de "snille" kundene redder dagen