Bekymret for naboens barn

[Anonym bruker]

Naboen vår har tre barn på under skolealder. Begge foreldrene er hjemme på fulltid og barna er også hjemme. Familien har ingen kontakt med noen i nærmiljøet og vi kan aldri se at det er noen på besøk der. Utenfor huset er det et evig kaos. Leker, søppel og bildekk etc ligger strødd over alt.

 

Familien er stadig på flyttefot da de bare leier bolig. De kommer lett i konflikter med andre og skjeller gjerne ut naboer, og truer med knyttneven, i sine barns nærvær.

 

Jeg er kanskje overfølsom, men jeg er bekymret for forholdene barna lever under. Ingen i vårt nærmiljø ønsker å ha kontakt med denne familien. Barna er ennå så små at de ikke kan være alene ute. De oppsøker derfor ikke noen av barna i nabolaget. Familien oppholder seg alltid inne i huset med alt av gardiner gjentrukket og persienner nede. Ettersom barna ikke er i barnehage har de lite eller ingen kontakt med andre barn og naboene kjenner de ikke. Ingen naboer tør ta kontakt med familien, ei heller er det noe ønske å omgås disse menneskene. Men likevel tenker jeg på de stakkars barna som blir offer for sine foreldres isolasjon. Jeg ville aldri latt mine barn få være hos denne familien alene og foreldrene har åpenbart ikke noe ønske om å ha kontakt med omgivelsene.

 

Det er ikke lett å forklare situasjonen. Jeg vil bare understreke at jeg er fullstendig klar over at det er mange måter å leve på og at de aller fleste barn blir tatt godt vare på tross forholdene. Men med denne familien er det så mye som skurrer. Det er så mye vi reagerer på og som gjør oss bekymret. En skal ikke bry seg for mye med hva naboen gjør og på hvilken måte de tar seg av barna. Men akkurat i denne situasjonen føler vi at det er viktig at noen reagerer. For det er tross alt ikke alle barn som har det godt og som får den omsorgen de har krav på. En skal ikke la alt passerer heller. Kanskje kan vi hjelpe disse barna ved å reagerer og melde fra til noen? Vær så snill å gi meg et seriøst svar, selv om du kanskje synes jeg overreagerer. Det smerter meg langt inn i hjertet å se disse barna og jeg er så redd for å bare se og godta og ikke hjelpe hvis det er noe jeg kunne gjort.

 

Hva kan en gjøre? Hvem bør en melde fra til og hva vil så skje?

 

Er barnevernet rette instansen? Helsestasjonen? Vær så snill og gi meg et svar!

[Anonym bruker]

Ikke nøl med å gi en bekymringsmelding til barnevernet.

 

Det er barna som er viktige her, ingen andre.

Barnevernet vil kunne sjekke og kanskje er det ikke noe å bekymre seg om. Da kan du slappe av

 

[Anonym bruker]

Ta kontakt med barnevernet. Hadde det vært mine naboer så hadde jeg gjort det.

Bedre å melde ifra til di, og la di finne ut hvordan ting er, enn at du skal bekymre deg.

 

Man er jo forskjellig, men slik du forklarer er det flere ting som "skurrer" i mine ører også. Ikke nøl, kontakt barnevernet. Tenk på barna.

[blond]

Bli bevisst på hvorfor du ikke vil ha kontakt med dem. Det kan være noe du kan gjøre for familien. Det er ikke verre enn at du begynner å hilse på dem og forsøker å slå av en prat etterhvert. Jeg synes det er drastisk å melde/sende bekymringsmelding til bv på så lite grunnlag.

[Gjest ->>-]

Du kan melde fra til barnevernet, som så vil ta kontakt med familien og ut fra dette vurdere om de mener barnas omsorgssituasjon bør undersøkes nærmere.

 

[Anonym bruker]

Bekymringsmelding til barnevernet! Mange voksne sier at de ikke skjønner hvorfor ingen brydde seg om dem når de skjønte at noe var galt i deres familie.

[Anonym bruker]

Hei HI her!

Tusen takk for seriøse svar! Vet ikke om det hissige innlegget om hvor ille det er å melde fra til barnevernet er myntet på meg og de som svarer meg. Jeg velger nå likevel å følge hjertet og ta kontakt med barnevernet. Kommer til å legger fram sannheten og faktiske obeservasjoner og ikke antakelser og gjetninger.

 

Jeg håper min avgjørelse vil hjelpe disse barna.

 

 

[___]

Jeg synes du skulle forsøke å invitere fammilien på kaffe og kaker, grilling eller noe annet hyggelig jeg. Det kan jo hende at de er hyggelige selv om det er rotete utenfor hos dem.

Mange mennesker er sjenerte og har vanskelig for å ta kontakt med andre uten at det trenger å være noen omsorgssvikt inne i bildet. Jeg synes det må være mye bedre å forsøke å bli kjent med dem enn å kontakte myndighetene på det grunnlaget du viser til her.

 

Hvis du tar kontakt med barnevernet synes jeg i hvertfal du skal være veldig klar på at du ikke egentlig har sett noe som tyder på vanskjødsel av ungene og at du tror fammilien trenger hjelp til å komme ut av isolasjonen

[Anonym bruker]

Det bekymrer meg at far vil banke naboen mens barna ser på.

[Anonym bruker]

Vi har invitert familien, men de dukker ikke opp. Har også invitert dem med på barneaktiviteter men da svarer de at de må se hva de får til. Når aktivitetene pågår er familien hjemme. Kan jo ikke tvinge dem. Etter at naboen måtte stikke av for å ikke bli banket, har ingen forsøkt å ta kontakt.

[Anonym bruker]

Det høres absolutt ut som disse ungene skulle vært i barnehage og blitt fulgt opp av fagfolk. Det kan barnevernet ordne, kommunen er pliktig til å skaffe plasser til sånne tilfeller.. Da kan barnehagepersonalet også si ifra hvis det er noe bekymringsfullt.