hva gjør dere som har krevende babyer??

[Nickie_og_GuttaBoyZ]

har en gutt på snart 4 mnd, som er ganske.. ja krevende. han er veldig grinete, men ikke rett etter han har våknet. da er han som regel blid i 30 minutter. Han er våken 2-3 timer i strekk før han sover.

etter de 30 minuttene begynner klagingen.... "jeg vil ikke dette...jeg vil ikke dette" på en måte. Jeg legger han på gulvet. legger meg ned med han. han sutrer. jeg leker med rangler, han synes det er ok i typisk 2 minutter. forsøker å flytte han over i grinda. legger han under en uro. det er også gøy i 2 minutter. så sutrer han. forsøker vippestolen litt, men nei.... ikke det heller. tar han inn på andre rom. gjør litt av hvert. er å steller mye på han da, for der er han som regel fornøyd.

 

det er sånn sutring som ettervert blir ganske grin....

 

jeg holder han jo masse nå, for han sutrer jo en del.... men nå lar han meg ikke sitte i ro med han heller! nå må jeg gå med han, og når et rom blir for kjedelig sutrer han igjen....

 

noen tips?

[alvis]

Vi har det også sånn. Han er 7 mnd idag og det er bare sutring. Jeg ser helt tydlig at han kjeder seg. Han vil bare bli bært rundt...da er han fornøyd.

Kan dessverre ikke gi deg noen råd. Men dytter den opp!

[smågodt prinsessa]

Gutten min har vært krevende fra dag 1. Vi har bært, byssa og lekt og aldri fått fred for oss selv utenom når han sover. Jeg har sett venninner som bare har lagt bebbissene deres under babygymen mens de kan vaske hele huset i fred og ro (når de var små og ikke kom seg noen vei altså). Det har jeg aldri kunnet. Før nå! Nå har han lært seg å sitte og å krabbe. Han trives på magen og endelig liker han lekegrinden. Ett triks hvis jeg skal dusje eller ta oppvasken, er å ta av han bleia og la han ligge med rumpa bar på håndkle i lekegrinden. Da koser han seg masse. Har du prøvd det?

 

Ellers så må du bare prøve å se om griningen/sutringen går over. De dør ikke av å sutre i 5 min. Gutten min må alltid sutre litt før han sovner. Før så trodde jeg at det var fordi han ville opp, så jeg tok han jo alltid opp jeg da.. Dum som jeg var:) Men nå har jeg lært at han trenger litt tid på å sovne. Og da sier jeg god natt og går ut. Og har babycallen på så jeg hører han hele tiden. Og når jeg merker at sutringen går over til grining så går jeg inn med en gang . Og til slutt så sovner han stille og rolig. Han er blitt kjempe flink.

 

Jeg vil tro at det blir bedre etter hvert som de blir eldre. Håper det for din skyld hvertfall. for det er slitsomt å ikke kunne få gå på do engang uten at de griner.

 

Vet ikke hvor hjelpsom jeg var da.. men:)

[Duracella]

Jeg brukte bæresele mye en periode mens han var slik som gutten din. Ellers fikk jeg ikke gjort stort, blir stressende å høre på gråt, ikke bra for hverken mamma eller baby mener jeg.

Så han satt framovervendt i selen og var fornøyd. Heldigvis gikk dette over når han ble flinkere til å åle/snu seg på gulvet, og det ble mer moro å være på gulvet alene.

[jentemamma]

Vesla var også krevende.. Hadde kolikk til 4 mån og ble nok vant ved "ekstra service", s. feks masse vugging og byssing, mye pupp og kos etc. Hun har heller ikke vært glad i å underholde seg selv og det har vært mye gråt og sutring!! For meg ble løsningen bæresele! Alt av husarbeid ble gjort med vesla på magen! Slitsomt, JA men det var ofte det eneste som nyttet! Av og til kunne hun ligge i senga eller lekegrinden og høre på barnemusikk! Hun likte særlig godt "Klirr-Klirr og dunk-dunk" der en følger lille Selma og mammaen hennes gjennom en vanlig dag!

 

Når hun begynte å krabbe snudde alt og hun virket mye mer tilfreds! Da kunne hun følge etter meg fra rom til rom og hvis jeg småsnakket med henne eller sang, kunne hun leke på gulvet leeenge! Utrolig deilig! Heldigvis var hun tidlig ute med krabbingen, ca 7 mån!!! Nå er hun 9 mån og jeg har verldens koseligste jente som smiler, babler, leker for seg selv og virker veldig tilfreds! Så hold ut, det bedrer seg sikkert når han blir mer mobil!

 

En annen ting er at jeg tror at vårt humør har stor betydning! Og vårt humør styres jo til stor grad av om vi er uthvilt... I helgene var nemlig vesla lettere å ha med å gjøre for da var jo pappa`n hjemme og jeg fikk litt avlastning. Når jeg var uthvilt og i godt humør syntes jeg at det var mindre sutring. Om det var for at jeg ikke "merket" sutringen i samme grad, eller at humøret mitt "smittet over" på vesla vet jeg ikke, men mitt råd er at å om mulig få avlastning, hvile ut og samle litt overskudd!

 

Lykke til!