skoleoppgave

[Anonym bruker]

OPPGAVE 2:

Gassutvekslingen i lungene skjer ved at den oksygenen som vi puster inn inneheolder 20% oksygen. Oksygenet går inn i lungene og binder seg til di røde blodcellene og på denne måten fraktes til alle cellene i kroppen. Karbondioksyd sprer seg fra blodårene og inn i alveolene, deretter pustes karbondioksyd ut. Når vi puster ut igjen er det ca 16 % oksygen igjen, dette for cellene har krevd 4 % til forbrenningen. Den luften vi puster ut inneholder 4,03 % karbondioksyd, dette er avfalsstoffer fra forbrenningen. Når det er så mye oksygen igjen i pusten vår etter innpust, så gjør dette til at vi kan gi munn til munn redning.

 

OPPGAVE 3:

ASTMA er en kronisk sykdom i luftveiene som kan føre til anfall med tung pust eller hoste. Alle kan få astma. Astma kan være arvelig og forekommer ofte sammen med eksem og allergi. Ikke-arvelig astma kan utløses av ulike miljøfaktorer som tobakksrøyk, luftforurensing og fuktskader i boligen hos mennesker med predisposisjon for utvikling av astma.

 

Astmaanfall utløses av ulike faktorer (allergi, tobakksrøk, støv, forurensing, tåke, rå luft, kulde, gasser, sterke lukter, stress, medisiner, fysisk aktivitet, virus infeksjoner)

 

Det er særlig tre faktorer som hver for seg forårsaker anfall;

• Krampe i muskulaturen rundt luftveiene.

• Betennelse (inflammasjon) i slimhinnene i luftveiene som ikke er forårsaket av infeksjon. Betennelsen fører til hevelse i slimhinne, og dermed blir bronkiene forsnevret, trangere. Pustearbeidet øker og man føler seg tungpustet.

• Slimopphopning i luftveiene.

 

OPPGAVE 4:

Behandling av astma

 

Målet for astmabehandlingen er at en skal kunne leve et liv med minst mulig begrensninger i dagliglivet, færrest mulig astmaanfall og normal lungefunksjon.

Inhalasjon av astmamedisiner er foretrukket behandling av denne sykdommen. Behandlingen må tilpasses individuelt når det gjelder dosering og hyppighet av inhalasjoner.

 

• Korttidsvirkende anfallsmedisin. Anfallsmedisin skal brukes når man blir tett og tungpustet. Kan også tas før man erfaringsmessig blir tett ved fysisk aktivitet. Har effekt i 3-4 timer.

• Langtidsvirkende anfallsmedisin. Virker anfallsbeskyttende og har effekt i opptil 12 timer.

• Forebyggende astmamedisin. Kortison til inhalasjon, tas morgen og kveld (hver dag) Kortison gitt på denne måten, har ikke de uønskede bivirkningene vi forbinder med kortison i tablettform.

• Forebyggende astmamedisin. Leukotrien-antagonist finnes bare som tabletter, tas en gang i døgnet. Kan også ha gunstig effekt på rhinitt.

• Kombinasjonspreparater er en blanding av forebyggende og anfallsbeskyttende medisin i en enkelt inhalator.

• For den som har alvorlig astma kan det være nødvendig å bruke kortison i tablettform. Dette gis i form av kurer eller en sjelden gang som vedlikeholdsbehandling ved særlig alvorlig astma. Slik behandling har en kraftig virkning på betennelsen i luftveiene. Kur på 2-ukers varighet benyttes oftest.

OPPGAVE 5:

Min oppgave som helsefagarbeider er å observere og rapportere virkninger og bivirkninger hos pasienten.Disse rapportene går videre til enten sykepleier eller lege. Vist jeg ser liten eller ingen virkning hos pasienten eller at pasienten får alvorlige bivirkninger er dette viktig.

Regler og lover som regulerer dette er forskriften om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp.

 

OPPGAVE 6:

KOLS er et samlebegrep for tilstander der kronisk innsnevring eller sammenfall av mindre luftveier er årsak til mer luftmotstand. Kols er en kronisk irritasjon av slimhinnene i bronkiene, og er ikke en bakteriell sykdom. I 80-90% av tilfellene er røyking årsaken til kols hos en pasient.

Di vanligste undergrupper av kols er bronkitt og emfysem. Kols skjer ved at det blir varig skade på luftveiene, di klarer ikke reparer seg selv og dette fører til kronisk skade.

I luftveiene produseres slim som skal fange opp de skadelige stoffene. Dette transporteres mot svelget av små flimmerhår. Ved KOLS er produksjonen økt, flimmerhårene ødelagt og slimet hoper seg opp. Dermed får bakteriene anledning til å formere seg. Luftveiene ved kronisk bronkitt er derfor oftest kolonisert med bakterier. I luftrørsveggen ligger muskelceller som får luftveiene til å trekke seg sammen. Inhalasjon av skadelige stoffer og bakterier medfører nærmest kronisk sammentrekning og muskellaget vokser seg tykt og kraftig. Typisk for kronisk bronkitt er derfor arraktige inndragninger og fortykket vegg som reduserer hulrommet og vanskeliggjør luftpassasjen.

OPPGAVE 7:

Målet for behandlingen av KOLS er å:

• Forebygge og behandle symptomer og akutte forverringer

• Forebygge videre utvikling av sykdommen og opprettholde optimal lungefunksjon på kort og lang sikt

• Forebygge og behandle komplikasjoner

• Bedre arbeidskapasiteten

• Bedre mestringen av daglige gjøremål og øke livskvaliteten

• Redusere dødeligheten

Dette er mine, legen og sykepler sine mål for pasienten.

Sykepleiertiltak i forhold til KOLS:

Observere allmentilstand og fungsjonsnivå.

Dette kan hjelpe oss å se pasientens dagsform og utvikling i sykdommen.

Åndedrett.

Dybde og frekvens, bevegelse i brystkassa, respirasjonslyder og hoste. Dette hjelper oss til å få oversikt over forrandringer i åndedrett og lyder.

Puls.

Denne måler vi for å se om det er lite tilgang på oksygen til organene , da kroppen erstatter det med å få høyere puls da kroppen må jobbe mer.

Hudfarge og temperatur.

Vist pasienten får for lite oksygen, blir huden blek og ved opphoping av oksygen blir huden varm og klam.

Tiltak som jeg kan gi pasienten:

Jeg som helsefagarbeider kan hjelpe pasienten med å lære han/henne riktige pusteteknikker og hosteteknikker. Dette hjelper pasienter med kols da det letter andedrettet og bidrar til at pasienten får opp slim.

Jeg kan sette meg inn i aktivitetsplanen til pasienten , så jeg kan hjelpe og tilrettelegge aktiviteten han/hennes.

Kosthold, et variert rikt på vitaminer og mineraler da dette virker positivt på allmenntilstandenog styrker immunforsvaret. Og ikke minst drikke minst 2 liter vann daglig, dette kan jeg se til at pasienten har tilgjengelig hele tiden.

God tid, og rolig atmosfære.

Raske bevegelser og stress øker oksygenbehovet.

God liggestilling ved sengeleie.

Høy ryggleie er best, da man åpner luftveiene best mulig.

Fjerne slim.

Opphoping av slim gjør det vanskelig å puste, derfor er det ønskelig å få dette bort. Det gir også grobunn for bakterier. Jeg sørger for at pasienten alltid har spyttekrus i nærheten og avfallspose til å legge brukt papir i. god munnhygiene er også veldig viktig så tilby pasienten en tannpuss og hjelp gjerne pasienten til å gjennomføre det.

Det er viktig med et godt samspill mellom pasient, meg og pårørende. Det er viktig at jeg sørger for at di hele tiden har opplysninger om sykdommen og behandling tilgjengelig og at di hele tiden vet hva som skal skje i forhold til behandling. Jeg ville inkludert pårørende til denne pasienten i alt jeg gjør så lenge pasienten tillater det, og jeg ville også gjerne snakket alene med både pasient og pårørende for å få høre demmes følelser rundt sykdommen.

OPPGAVE 8

I kommunikasjon med en lungesyk pasient er det mye som må taes hensyn til. Informasjon i forhold til sykdommen og behandlingen må til enhver tid være tilgjengelig for pasienten og pårørende.

Det er viktige faktorer er jo selvfølgelig pasientens evne til å kommunisere, dagform og allmentilstand. Hvor tilgjengelig er personen til å ta til seg informasjon.

OPPGAVE 9:

LUNGEBETENNELSE (PNEUMONI)

Lungebetennelse skapes av virus og bakterier, eldre med svekket immunforsvar og andre svekkede får dette lettest.

Lungebetennelse er en betennelse i lungevevet, i di minste bronkiene og alveolene.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Lurte du på noe, eller ville du bare vise den?