Gå til innhold

Gråter deres 2 åringer mye, sutrer, tåler jo ingenting...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han er litt over 2 år og tåler så og si ingenting. Gråter for alt, og ikke bare en liten stund, han gråter leeenge hver gang. Jeg er så trøtt av grining, og jeg blir irritert på han.

 

Hvordan kan vi snu dette? Han har ikke tålmodighet og gir opp dersom han ikke får til å bygge lego f.eks, og så gråter han...

 

Det hadde vært godt å fått en bekreftelse på at det er flere av de der ute:)

Og evt om dere har noen gode råd.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja det er flere og det kalles trass........

Kan jo til tider bli smårar.

Bare vær konsekvent på det du sier og la de få prøve det de får til, det gjør det kanskje litt enklere... har selv ei på snart 2.5 år og her er det trass fra morgen til kveld..

Skrevet

Jaaaada! Vi har en som blir 2 i mai og hun sutrer for ALT som går henne imot. Hun kan f.eks. trille dukkevognen sin i stua, og hvis hun ikke kommer forbi en stol som står LITT i veien (det er snakk om å trille 2 cm utenom), så tar hun helt av.

I går var det et lite helv.... da vi kom hjem. Det var hyl og skrik og tenners gnissel frem til barne-tv (som hun heldigvis av og til er litt interessert i). Hun tåler ingenting. Men vi vet at det går over, for hun har en eldre bror som snart blir 4, og han var sånn på den alderen han også. Jeg tror 2 år er en litt spesiell alder sånn. De vil klare absolutt ALT selv, og får de det ikke til så blir de så sinte at de ikke klarer å styre seg.

 

Men jeg kan love at det går over - heldigvis!

Skrevet

Har prøvde en annen metode enn det jeg gjorde med min lille trass :) I stede for å bli irritert og "kjefte",prater jeg rolig til henne,forteller hvorfor. Foteller hva vi skal litt før det skal skje. Som i går når vi kom hjem fra barnehagen sa jeg ved post kassene (Hun skal alltid huske og leke ute når vi kommer hjem) Først skal vi spise middag,så kan du gå ut å leke etterpå. Ikke sant? Hun sa ja! Kom til huskene,hun prøvde seg så klsrt da...,men sa: Husker du hva mamma sa? først middag,så kan vi gå ut! Det funka som bare det. I stede for å ta henne med inn hylskrikende. Kjempe deilig :) Teller til 10 noen ganger. Hvisking gjør underverker!! Prater mer med henne nå i stede for å ta avgjørelser,er hun med på dem. Det liker hun :) Hvis hun ikke får til noe etter å ha prøvd selv,setter jeg meg ned med henne og sier jeg kan hjelpe. Har våre tørner,men har fått det mye bedre alle 3. Prøv :)

Skrevet

Rampestreken...

 

Ja, akkurat sånn er det vår guttunge også er. Dersom han ikke får postmann pat inn i bilen med en gang så griner han og sutrer. Dersom vi deler brødskiven i to og han ville hatt den hel, ja så gråter han. Dersom vi tar yogurten i en skål og han ville spist den av begeret , så gråter han...

 

Altså, han sutrer for mye.

 

Føler vel kanskje ikke helt at det er trass, for han blir ikke sinna, bare sutrete.

 

Må vel kanksje nevne at han virker litt usikker på seg selv. Har lyst å få litt tips og råd om hvordan jeg kan heve selvbildet på han.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...