hadde jeg bare visst..

[Anonym bruker]

...at sammbo krevde at jeg gjorde alt husarbeidet, lagde middag hver dag, rydda opp etter middagen, vaska, tørka, bretta alle klær og ellers alt som har med sønnen vår å gjøre (han orker ikke fordi han er sliten etter jobb) så hadde jeg f*#%n meg ikke fått unge med han...

 

Hadde jeg visst hvordan ting kom til å bli... At jeg er slaven hjemme fordi jeg er i permisjon... At jeg skulle komme til å hate livet mitt så j^%#¥g som jeg gjør... At jeg skulle få depresjoner og være kronisk utslitt pga en lat jæ%#*l til sammboer..

 

Hadde jeg bare visst.... ='(

[Anonym bruker]

Gi han et spark i røven!

Vi kvinnfolk er altfor flinke til å skjemme bort disse mannfolkene.

[Anonym bruker]

Spør han hvorfor du skal jobbe 24 timer i døgnet mens han bare de timene han er på jobb. Spør han om han virkelig syntes deter rettferdig.

Gi beskjed om at det syntes nemmelig ikke du.

 

Bytt med han for en dag og la han prøve å ta husarbeid og unge. Da vil han se hvordan det ikke er.

 

Og hvis det ikke hjelper og du er så ulykkelig i livet ditt så velg å gå å klar deg alene med barnet.

 

Nei er ikke bare å gå fra mann, men man skal ikke leve livet sitt utrolig ulykkelig bare fordi man har barn.

[Anonym bruker]

Hey:)

 

Hva jobber samboeren din med? og hvor lenge jobber han?

Hos oss er det akkurat sånn som du sier, men jeg elsker det:)

Og foreløpig er jeg bare gravid, ingen barn og er student:)

Men hos oss er det sånn at han er på skolen hver dag fra 8-15.30 også jobber han nesten hver kveld til natta, også står han opp igjen og på skolen osv... Hos oss skulle d bare mangle at jeg ikke skal gjøre det meste... Nå for tiden er jeg hjemme med hjemmeeksamen, så går ikke ut av huset i løpet av en hel dag som oftes, men jeg liker å gjøre husarbeid:)

 

Jeg elsker den nye leiligheta vår, og mannen min som tjener masse penger til oss, og da vil jeg også gjøre nytte for meg:) Dessuten er jeg perfeksjonist og liker å gjøre ting selv:)

 

Det jeg mener er at, dersom mannen din kommer fra jobb klokka 16 hver dag fra jobb, såå bør han hjelpe deg, men viss han har en veldig slitsom jobb og jobber hele tiden overtid, så skjønner jeg at han er veldig sliten...

 

Men det som uansett er trist er at du hater livet ditt, uff, det bør du kasnkje ta opp med mannen din og fortelle han hvordan du føler det og hvorfor...

Håper det ordner seg for deg! Lykke til så mye:)

[Anonym bruker]

La mannen overta minst 3 mnd permisjon.

[Anonym bruker]

Du TRENGER jo ikke å gjøre alt. hva han vil du skal gjøre er en ting, hva du faktisk gjør, er noe annet.

[Mamma mjaua]

si at du har permisjon i 8 timer om dagen (så lang arbeidsdagen din var), og resten har du og han like mye fri/annsvar hjemme. og ikke gidd å gjøre alt husarbeidet. ikke finn deg i alt.

[Anonym bruker]

Usj, føler med deg. Fikk flashback til da jeg var i permisjon sist da jeg leste dette. Det var helt pyton! Og jeg var sjokkert over at vi totalt falt inn i det urtradisjonelle kjønnsrollemønsteret. (Nå er min mann flink med barnet vårt, da. Så det er jo kjempepositivt!)

Denne gang tar jeg ingen sjanser - VASKEHJELP! Ikke søren om jeg tar på meg alt det der drittkjedelige arbeidet alene en gang til.

Jeg kjøper meg fri fra ergrelsen, rett og slett.

[Anonym bruker]

jeg hadde satt meg ned når han kom hjem jeg. å sagt at arbeidsdagen er over. så kan han bare sitte der han og da, å se på at ingen ting går av seg selv!!!!! MAKAN.. mannfolk sier jeg. hva er det med dem? skal vi liksom jobbe mer enn dem? nei.. det må kunne deles på. er da vel sliten etter en dag med barnet du og.