Jeg gleder meg ikke noe særlig

[Anonym bruker]

til å få en baby til og det er vondt.

Jeg har to flotte barn, og blir alene med 3. Kanskje det er det som dreper gleden litt?

Hvorfor er jeg ikke gla og lykkelig?

[☆Anonymia☆]

jeg vet ikke hvorfor du kan ha det sånn..men jeg er sikker på at du kommer til å elske den lille like mye som de to andre når h*n er født =)=)

klem til deg !!

[KaMa]

Hvis du blir alene med tre barn, så har du kanskje vært gjennom et samlivsbrudd nylig? Da er det ikke så rart om du blir en anelse deprimert..

Uansett, om det vedvarer så bør du snakke med lege, jordmor e.l. Kanskje du trenger en real prat, og få ting i perspektiv?

[Anonym bruker]

Ja vi er akkurat blitt separert nå for en mnd siden og jeg er snart halvveis i graviditeten.

Vil jo gjerne ha babyen men jeg føler ikke noe glede.

Helt forferdelig

 

HI

[☆Anonymia☆]

huff...stakkars deg =(

det har nok noe med bruddet å gjøre også..

men jeg er sikker på at det kommer til å ordne seg..

du kan jo be om å få snakke med noen ?

 

[Anonym bruker]

Ja jeg skal til en på fredag som jeg sikkert kan ta det opp med.

Det er kanskje noe med det at jeg føler meg ikke 100% "egna" til 3 barn nå da.

Er student og leier leilighet og har ikke lappen eller bil.

Men barna mine mangler ingen ting og jeg elsker de over alt på jord. Bare føler så mye på ting nå og jeg får så mange kommentarer fra folk som stakkars deg og det blir tøft osv.

 

HI

[KaMa]

Tøft blir det sikkert, men det kommer til å gå seg til.

Samlivbrudd er vanskelig nok i seg selv, og belastningen ved et brudd mens man er gravid med tredjemann tipper jeg kunne fått de fleste til å grave seg ned.

Uansett, du kommer gjennom det. Bruk de ressursene du har tilgjengelig med tanke på avlastning og hjelp.

Ønsker deg virkelig alt godt og at du klarer å ta vare på deg selv. :-)

[Anonym bruker]

Det er da bare naturlig at du ikke er glad og lykkelig for å bli alene med tre barn! Krever du av deg selv at du skal være et overmenneske?

[Anonym bruker]

Har det litt som deg. Jeg gleder meg til å se babyen, men gruer meg til tida etterpå hvor jeg må klare alt alene. Jeg er ikke egentlig alene men føler meg som alenemor for mannen stiller aldrig opp. Har vurdert å gå fra han mange ganger, men har ikke tro på at det blir noe bedre det heller. Håper han våkner litt fra sin egoistiske verden og ser at vi andre trenger han, for det blir ikke lett å være alene med 4, i mitt tilfelle.

 

Masse lykke til til deg, håper det går bra.

[Anonym bruker]

Jeg gruer meg ikke særlig til tida etterpå, så langt har jeg ikke kommet enda, eller jeg tror det skal gå greit. Er vandt med å klare alt alene, og ha en mann som er som et barn. Så tre barn skal jeg nok klare.

 

Jeg vil bare føle glede over svangerskapet. Er egentlig ganske tom inni meg for følelser for han i magen.

Selv når han sparker og jeg har sett han på ul.

Det er en jævli følelse.

 

HI

[blond]

Vanskelig å si hvorfor du ikke er bare glad og lykkelig, tror heller ikke kravet, eller forventningen, om at du skal være det vil bedre saken.

 

Kanskje du fokuserer for mye på vanskelighetene ved å få et tredje barn? Kanskje du sørger over å ikke bli famile på fem?

 

Håper det ordner seg for deg og at du får den avlastningen du trenger!!

[Anonym bruker]

Den tomme følelsen vil nok forandre seg når du får holde babyen i armene dine. Selvfølgelig er det ikke noe gøy når de vanlige følelsene ikke kommer opp ved spark og når man ser babyen på ultralyd. Ikke press deg selv, somregel kommer det naturlig etterhvert. Det er ikke allid like lett å glede seg over sånne ting når kanskje andre ting overskygger? Glede og lykke følelse er gjerne avhengig av at man har det bra generelt.