Noen andre som er tallblinde her..?

[Gjest]

Har vært til utredning hos nevropsykolog, og har fått konstatert at jeg lider av dyskalkuli. Det er som å være ordblind, bare med tall. Annen problematikk som faller innunder dette er ting som ekstremt dårlig retningssans, klarer ikke helt å skille mellom høyre/venstre, klarer ikke å se for meg mekaniske prosesser og lignende... Problemer med motorikk er også en del av dette, feks at man får vansker med å delta i gym på skolen. Klarer ikke å hoppe bukk og lignende.

 

Helt siden barneskolen har jeg strevd med dette. Problemet er bare det at jeg er intelligent og faglig dyktig på andre områder, spesielt i norsk, engelsk og historie. Jeg ble "yndlingseleven" til frøken på barneskolen, men fikk aldri hjelp til disse tingene. "Jeg var jo så flink på skolen!" Resultatet var at da jeg begynte på ungdommskolen, havnet jeg fort langt bak de andre i matte og naturfag. Jeg deltok aldri i gym. Dette har ødelagt mye for meg, da jeg ikke orket videre skolegang, og alltid havnet i krangel med lærere. De mente at jeg var lat og frekk, og at jeg bare skulle jobbe hardere. Uansett hvor mye jeg strevde for å forstå, for å lære, så fikk jeg det aldri til.

 

Da jeg ble voksen, begynte jeg på kveldsstudier for å få studiekompetanse. Jeg tok matte tre ganger, og strøk hver gang. Jeg tok naturfag to ganger, og klarte å grine meg til ståkarakter. (Sensor synes så synd på meg fordi læreren kjefta på meg...Hehe...) Tilslutt begynte jeg å tro at jeg rett og slett var litt dum, og at jeg bare måtte infinne meg med at jeg ikke var "den skarpeste kniven i skuffen". Det er heller ikke lett når andre voksne slenger bemerkninger fordi man tar feil av høyre/venstre, ikke forstår "enkle" bruksanvisninger, går seg bort hele tiden, osv... Det har jo også ødelagt mye av livet, feks kunne jeg aldri klare å ta utdannelse som labtekniker/åstedsgransker, som har vært min store lidenskap i mange år. (Lenge før CSI kom på skjermen, ja!)

 

I går satt nevropsykologen og tittet på meg, og sa: "Du er en veldig merkelig nøtt å knekke, du!" Jeg har vært igjennom mange tester hos ham, og i går knakk jeg sammen og begynte å gråte under mattetestene. Det var så pinlig, i en alder av snart 28 kunne jeg ikke svare kjapt på spørsmål som: "Hva er 9+5", "Hvis en saks koster 60 kroner, og blir satt ned 15 %, hva koster den da?" Han viste meg resultatene for de andre testene, og det var ikke en eneste test jeg hadde scoret dårlig på! Det var bare krysset av for "normal intelligens" og i feltet for "øvre normalområde"! Han sa at jeg ikke hadde noen problemer med å ta høyere utdannelse, jeg måtte bare få ekstra hjelp til de matematiske tingene! Han kunne ikke forstå at jeg aldri hadde fått tilbud om ekstraundervisning, men det skal jeg få nå! Jeg er så glad, og selvbildet mitt er totalt forandret!!!

 

Er det andre som har lignende problemer? Eller som har fått konstatert dyskalkuli?

[Gjest]

*dytt*