gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 #1 Skrevet 23. april 2008 skulle det ikke da være lett å være sammen? er så utrolig sliten av å alltid gå rundt med bekymringer om hvordan vi skal skaffe oss hus og at jeg ikke syns mannen min og jeg snakker sammen lenger. Jeg fortalte han hvordan jeg har det i går og han sa at han forstod det godt og at han ville gjøre alt for å ordne opp i det han kan forandre på. Det ble aldri rolig i går kveld så jeg la meg på sofaen fordi jeg var så sliten og lei av å forklare meg hele tiden, han bad flere ganger om jeg ikke kunne legge meg i senga igjen men jeg orket ikke og sovnet på sofaen. det siste han sa var at han ville jobbe med problemene våre så vi kunne løse de. I dag morres kommer han og sier han har tenkt hele natta og er enig at sånn vi har det og slik jeg føler det kan vi ikke ha det så da mener han plutselig det er best at vi går fra hverandre. begge elsker hverandre og kan ikke tenke oss noe liv uten hverandre men aner ikke hvordan vi skal komme oss videre. får helt vondt i magen om jeg tenker på framtiden med mannen min og vondt i magen om jeg tenker meg en framtid uten han... andre som noen ganger har følt at man virkelig elsker en person og er villig til å gjøre alt men ikke har tro på at det blir bra fordi man har brent seg før?
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #2 Skrevet 23. april 2008 ingen andre som har vært borti slik "fram og tilbake" i følelser?
Fantasiløs m/ 2 vakre gutter Skrevet 23. april 2008 #3 Skrevet 23. april 2008 Jeg mener at kjærlighet ikke er nok i et forhold som ellers er dødt..
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #4 Skrevet 23. april 2008 men hva gjør man da? kan ikke tenke meg å leve uten denne mannen og savne han de gangene vi har det bra men jeg kan ikke leve med han slik det er nå heller for det er langt mellom de gangene vi har det bra....
Cat78♥VerdensVakresteDatter♥ Skrevet 23. april 2008 #5 Skrevet 23. april 2008 Når jeg har hatt frem og tilbake følelser, så har det vært frem-over følelsene som har stemt til slutt. Altså, det har blitt slutt, og jeg har gått videre med livet mitt.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #6 Skrevet 23. april 2008 jeg heller vel egentlig mye imot og gå videre i livet mitt uten han, men jeg vet at jeg virkelig elsker han og at jeg virkelig ønsker at det skal fungere. dessuten er jeg redd det at det er så tungt å ordne seg et liv alene holder meg litt tilbake... jeg kommer til å savne han og jeg kommer til å ha verdens verste kjærlighetssorg, det vet jeg, men jeg klarer ikke å få forholdet til å fungere....
3 små!:) Gutt, gutt og jente! Skrevet 23. april 2008 #7 Skrevet 23. april 2008 Kanskje dere kunne oppsøkt noen form for familieterapi??? Grunnlaget er jo til stede for at forholdet skal fungere, men kanskje dere bare trenger litt hjelp til å komme videre eller fungere i forholdet igjen??
Gjest Skrevet 23. april 2008 #8 Skrevet 23. april 2008 Hei! Så trist at dere har det slikt da.. Men dere må i allefall være helt enige og ikke minst sikker på at det dere vil er å være sammen..Og selvfølgelig ha det bra sammen! Ville prøvd rådgivning.. Dere må sette dere ned og snakke om hva problemene er, bli enige om hvordan dere skal løse det..Hva dere kan forvente av hverandre, både når det gjelder å ta og det å gi av hverandre.. Lykke til:)
Sivalur Skrevet 23. april 2008 #9 Skrevet 23. april 2008 Høres ut som dere har kommunikasjonsproblemer ja.. Har ikke lest alle svarene her, men tipser om denne, kunne dette være noe for dere? www.imagoterapi.com Ellers hørte jeg igår at kirken har et kurs for folk som skal gifte seg, et kurs hvor man lærer om kommunikasjon og samliv. Du kan jo ringe kirken dere sogner til og høre om de vet om noe slikt? Håper det ordner seg på den ene eller andre måten...
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #10 Skrevet 23. april 2008 vi hadde bestilt time til familierådgivning men da dagen kom så syns vi at vi var inne i en god periode så vi avbestilte den.... litt av problemet vårt er at vi gifter oss om ca 3 mnd, når jeg sa ja til å gifte meg var det fordi jeg følte at jeg hadde møtt mannen som kom til å gi meg det jeg trenger av trygt og godt hjem og hus osv... vi hadde planer om å ta over et hus nå i juni men det ble for dyrt og vi er uenige med hva vi skal finne på videre og jeg føler ikke for å gifte meg når vi ikke vet hvor vi skal bo eller noen ting. Vil liksom bli voksen og få en del faktorer på plass i livet før jeg gifter meg, får flere barn osv og det kan ikke denne mannen og jeg få til sammen lenger...
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #11 Skrevet 23. april 2008 det hadde vært så mye lettere om vi faktisk syns det var best å virkelig gå ifra hverandre, nå syns vi "på en måte" at det er best men ingen vil det innerst inne. vi får det bare ikke til å fungere!!
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #13 Skrevet 23. april 2008 ja, får søke på ny time hos familirådgivning... om mannen min fremdeles vil når han kommer hjem fra jobb.
høstbarn:) Skrevet 23. april 2008 #14 Skrevet 23. april 2008 Jeg har vært sammen med mannen min i maaange år nå,- og livet går jo opp og ned. Vi er inne i en dårlig periode nå, men det betyr ikke at vi gir opp for det. Vet jo at det vil snu når vi blir litt mindre slitne..... Tror det er VELDIG normalt. Nesten alle jeg kjenner har hatt dårlige perioder i forholdene sine. Et forhold er noe mman må jobbe med. Uansett hvem jeg hadde vært sammen med hadde jeg vært misfornøyd i perioder,- kjenner meg selv såpass;) Lykke til.
meg & to små vampyrer Skrevet 23. april 2008 #15 Skrevet 23. april 2008 Hei! Meg og min mann har dårlige og gode perioder. De dårlige periodene blir verre om vi er stressa, slitne, om økonomien er dårlig e.l. Tror det er ganske vanlig at det svinger litt. Så må man jo kjenne etter selv om det gode veier opp for de dårlige periodene? Det er det bare du og din kjære som kan gjøre.
kajak&Daniel Skrevet 23. april 2008 #16 Skrevet 23. april 2008 Vi har det slik... Vi elsker hverandre, men har allikevel store problemer. Men vi har startert med timer på familievernkontoret. Har kun hatt en time ennå, men ser fram til å ha flere. Jeg håper jo at det ordner seg, for både han og jeg har lyst til at det skal vare......... Men om det ikke forandrer seg, så kommer det ikke til å vare. Jeg orker ikke ha det slik som nå for alltid.
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #17 Skrevet 23. april 2008 jeg mener også at forhold går opp og ned i perioder men når man er inne i en skikkelig nedadgående periode og ikke føler seg sett i forholdet da? jeg vet at mannen min ikke føler at jeg ser han enda jeg prøver og motsatt, bagateller blir kjempeproblemer og vi føler oss såret selvom den andre aldri mente det vondt.
Sivalur Skrevet 23. april 2008 #18 Skrevet 23. april 2008 Jeg prøver igjen: dette koster en del penger men jeg kan fortelle neste uke om det er verdt det... www.imagoterapi.com Her kan dere lære og lytte til hverandre og jobbe sammen for å få et bra forhold. En jobb man aldri blir ferdig med forøvrig!!
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #19 Skrevet 23. april 2008 skulle gjerne vært med på det kurset.leste om det og det virket kjempefint. men pengene er ikke her så det går dessverre ikke....
gifteklar gravid og kvalm Skrevet 23. april 2008 Forfatter #20 Skrevet 23. april 2008 det er jo akkurat slik vi har det, kan selvfølgelig være at vi har ulkie problemer men hovedproblemet er vi ikke føler at vi kommer oss framover og at vi må forandre på ting for å holde ut i forholdet men vi aner ikke hvordan vi skal kunne forandre på det. nå angrer jeg skikkelig på at vi ikke gitt på rådgivning hos familieterapauten...
Loglady Skrevet 23. april 2008 #21 Skrevet 23. april 2008 Jeg tror du trenger en realitetssjekk. Ethvert forhold må jobbes med, om det skal vare i lengden. Det er et faktum mange ikke er klar over i den første medgangstiden. Man kan ikke bare sitte rett opp og ned og sukke og la det seile sin egen sjø. Man må gå til bunns i problemene, analysere dem, ta tak i dem, og forsøke å løse dem. Ofte må man forsøke ulike løsninger før det blir endring. Hvis man gir opp ved første oppoverbakke, hvordan skal det da gå når man er gift? En annen ting er at du kanskje bør sjekke dine egne holdninger og verdier. Du synes ikke det er vits i å gifte seg før alt det praktiske er på plass. Du trodde dette var mannen som skulle gi deg hus og trygt hjem, osv. Vel, kjærligheten gir ofte faen i slikt. Er den sterk nok, kommer alt det andre i neste rekke. Først må du tro på forholdet, deretter kommer framtiden og alt det praktiske. Ikke omvendt. Til slutt et lite tips: At du lå på sofaen i natt kan ha vært grunnen til at mannen din gjorde "helomvending". Menn er fryktelig barnslige når de blir såret. Vær positiv, blid og kjærlig mot ham når han kommer hjem, så skal du se at det blir bedre klima for en ordentlig samtale. Jo mer man gir, jo mer får man. Når den ene parten stadig viser misnøye, skaper det fort mismot hos den andre, og så er den vonde spiralen på plass. Lykke til.
Gjest Skrevet 23. april 2008 #22 Skrevet 23. april 2008 vettu hva? jeg har det akkurat som deg nå.. jeg er så mye frem og tilbake med følelsene mine men det aller beste ville vært å gå fra han.men tanken uten han er helt grusom! Det er vel det at jeg hater å være alene men samtidig så har jeg ikke det bra ilag med han heller.. så jeg må virkelig vurdere dette .. og det er så hardt fordi jeg klarer ikke å si det til han heller ..... han har fått 2 sjangser før men nå er det bom stopp..
Gjest Skrevet 23. april 2008 #23 Skrevet 23. april 2008 Har det nesten likedan som deg og vi vurderer og gå i fra hverandre faktisk :-( Elsker han av hele mitt hjerte og vet jeg ikke kommer til og finne en så utrolig snill og go mann slik som han, men til oss er desverre ikke kjærligheten og barn nok. Andre ting som også spiller inn..
sannamin* Skrevet 23. april 2008 #24 Skrevet 23. april 2008 Gå til rådgivning! Vi har og perioder der jeg snakker samisk og han snakker gresk ) Men det er som regel i perioder vi er ekstra slitne, hatt lite tid til nærhet og det å prate sammen om ting.. Men det er mye mer gode perioder enn de tøffe. Som regel er det småbagateller vi kan krangle om.. og vi kan krangle så busta fyker, men blir fort venner igjen. Ingen er langsinte.. Tror det hjelper med ydmykhet, tilgivelse og ikke minst få litt hjelp fra en 3.part hvis en står fast.. Ønsker dere masse lykke til! Håper han vil ta i mot hjelp...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå