Gå til innhold

Er jeg mislykka eller er det bare samvittigheten min?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Føler alt gikk til helv*** her nå. Har en tråd om "konflikt" med arbeidsgiver her om noen har lest.

 

Har så vondt i meg for jeg føler at jeg svikter både jobb og familie slik det er nå. Aner jo ikke hvor lang tid det tar før mor dør, men føler ikke jeg kan gå på jobb mens jeg venter. Samtidig kan jeg jo ikke være hjemme lenge heller "bare" fordi jeg har alvorlig sykdom i familien, da går man jo over på tiltak og greier. Føler meg så revet mellom jobben og familien her nå at jeg på sett og vis ikke strekker til noen plass. Er det vanlig å kjenne det slik, er det bare samvittigheta mi?

 

Alt ble så vondt her nå. Og legen hadde ikke tid før i morra.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er nok samvittighetskvaler du har og det er ikke unaturlig.

 

Noen mennesker går på jobben for å kunne tenke på noe annet enn det som vil komme og noen går rett i kjelleren.

 

 

Det er viktig å gjøre det som passer den enkelte.

 

Håper det ordner seg hos legen i morgen og at du får den hjelpen du trenger.

Gjest armagedon
Skrevet

det er nok samvittigheten din, alle har tunge tider i livet sitt og alle takler det forskjellig.

Slapp av og hør hva legen din sier i morgen.

lykke til:)

Skrevet

Huff ja, må vel bare la tanken på jobb fare. Klarer uansett ikke ta meg av andre enn de som betyr noe nå. Er dette som er baksiden av å ha liten familie, man blir så fordømt alene.

Takk for gode ord.

Skrevet

Da mamma lå for døden fikk jeg flytte til kontoret i hjembyen, slik at jeg kunne bo hjemme de siste ukene. Dessverre/heldigvis gikk det bare en uke fra jeg var kommet hjem til hun døde. Fikk da sykemelding i to uker til å ordne med begravelse osv. På det tidspunktet hadde jeg ikke barn da, så var litt lettere sånn sett.

 

Håper ting ordner seg for deg, husk at familien er viktigst, jobben har ingen lojalitet til deg, så du trenger ikke ha lojalitet tilbake. Finnes andre jobber der ute også hvis det skulle bli så ille at du føler deg mislikt der eller noe slikt.

 

Sender deg noen klemmer, vanskelig tid for deg nå..

Skrevet

Så godt at du fikk ordnet med jobben, ikke aller arbeidsgivere eller arbeidssteder som kan eller vil være like fleksible. Klem tilbake.

 

Huff, er så vanskelig også for andre å forstå siden det "bare" er bestemor som nå går bort. For andre er besteforeldre hakket unna foreldre, men for meg er bestemor mer som pappa skulle vært. Har bodd hos henne i perioder og alltid hatt et langt tettere bånd enn gjennomsnittet. Hun og Guttongen er sterkt knytta til hverandre og han tar dette forferdelig tungt. Er ikke lett å kjenne på egen sorg når man må være sterk for han.

 

Sitter nå og venter på å høre fra mamma som er der, så får vi vurdere hva vi gjør videre, må gjøre det enklest for Guttongen. Men heldigvis bor Gudmoren hans i nærheten av sykehjemmet, så hun stiller som barnepasser om det blir behov. Men tror han må få treffe henne en gang til, han er liksom livslyset for Mor...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...