Dere som nærmer dere 40!

[Anonym bruker]

Tenker dere på at dere mest sannsynlig har levd halve livet, og har liten tid igjen? Tenker dere på at det bare er 27 år til dere er pensjonister?

Synes dere det er trist, skummelt, eller bryr dere dere ikke?

Og hva føler dere om å være dobbelt så rynkete og hengete som yngre damer som nettopp har begynt sitt voksne liv? Gjør det dere bitter?

Setter pris på om dere svarer helt ærlig...

[blittmamma07]

levd halve livet???

nei det har jeg aldri tenkt på selv om det ikke er fjernt fra sannheten.

 

27 år til jeg er pesjonist.

åååå det var lenge til. veldig lenge.

 

lever en glimrende tilværelse med masse valgmuligheter. har fin jobb. trygg mann og eget hus som mine to barn kan boltre seg i. økonomi til å reise og stort sett kjøpe det jeg har lyst på.

 

dobbelt så rynkete som yngre damer er jeg ikke. men smilerynkene har kommet og de bekymrer meg ikke. selv om jeg godt kunne hatt babyhud enda.

 

bitter???

ikke i nærheten en gang. vil si jeg lever mine beste dager akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hei,jeg er snart 42.

 

Nei,tenker ikke sånn i det hele tatt, og det er ikke fordi jeg ikke bryr meg. Det er fordi jeg ser på hver dag som en gave, og uansett hvor lenge jeg lever (hvem vet om jeg dør i morgen?),så vil jeg ha levd et liv fylt av meningsfulle ting. Og det har jeg klart,synes jeg selv.

 

Jeg er ikke rynkete. Henger ikke mer enn damer som er ti år yngre,heller.

Hører stadig at jeg ikke ser ut som jeg er så eldgammel som jeg er, og bitter? Hvorfor skal jeg være bitter på yngre damer som er der jeg har vært, og ikke selv ønsker være lengre?

 

Sexlivet er blitt bedre jo eldre jeg blir, og jeg er glad jeg er der hvor jeg er i livet.

 

...27 år til jeg blir pensjonist? Hvem sier det? Jeg kan jobbe så lenge jeg vil.

Dessuten er det sånn at damer som får barn sent i livet, lever lengre enn de som får dem tidlig.

Jeg har slett ikke tid til å bli gammel.

 

Og nå var jeg helt ærlig ;o)

 

Var det mer du ville vite? Er du redd for alderdommen selv?Det er ikke farlig å bli 40. Det er en finfin alder.

 

Signerer anonymt, selv om de fleste vet hvem jeg er.

 

[Anonym bruker]

Er det en spesiell grunn til at du lurer på dette? Vil gjerne vite hvorfor du spør, før jeg svarer.

[Anonym bruker]

Dette lukter det krangle-anonym av lang vei. Gammel mor V ung mor nok engang.

Ignorer, damer, ignorer!

[Anonym bruker]

Men noen ganger må jo den yngre garde opplyses,tydeligvis.

Synes det er trist at noen tror livet ender når man nærmer seg 40.

Beste årene av mitt liv er akkurat nå

 

;ox

[Gjest]

Når man er 18 - 20 år er "alle" over 25 steingamle og burde egentlig holde seg hjemme å vente på å dø, hehe. Da jeg var yngre og ute på byen, hvis jeg så ei jente som nærma seg 30, tenkte jeg at hun var patetisk som gikk på nattklubb i hennes alder. Og jeg syns skikkelig synd i søstra til eks'en min da hun fylte 30, jeg studerte de små rynkene hun hadde fått rundt øynene og den litt - øh - utflytende siluetten hennes, og tenkte for meg selv, uff, stakkars dame som har blitt så gammel! Jeg var vel rundt 18 da....... hehehe..... det er direkte komisk å tenke på i dag, nå har jeg slapp magehud og rynker rundt øya sjøl, og jeg føler meg ikke gammel - ok - ikke steingammel i alle fall.

[Anonym bruker]

40 er de nye 20!!!! Aldri om jeg ville hatt 20-årene tilbake. Først når en passerer 30, begynner folk å ta deg på alvor, en slutter å være så sentrert rundt sin egen navle og en har fått litt erfaring til å se hva som er viktig i livet, og en er mye mer sikker på seg selv! HI sitt innlegg bærer jo preg av nettopp usikkerhet. Jeg gleder meg til årene som kommer!

[Anonym bruker]

Førti høres gammelt ut når det er lenge til, men når du er der, er det jo mye gøyere enn å være 18.

Personlig syns jeg også de fleste damer på førti er mye penere enn 18-åringer med kviser og hvalpefett.

Når du er førti er du mer avslappet, har mer erfaring og selvtillit.

Nei, takke meg til!

Livet går heldigvis framover.

[Anonym bruker]

Og usikkerheten man ofte har som yngre,den er borte ;-)

Hva så om man veier litt mer enn man gjorde når man var 18? Er livet liksom over fordi om man har 5 kilo mer?

 

Jeg har et godt hjem. Jobbet i mange år.Truffet mange flotte mennesker, og føler meg ung og sprek. Har aldri vært redd for å fylle hverken 30 eller 40.

Det eneste som kanskje bekymrer meg er at begge foreldrene mine har hatt hjerteproblemer, så jeg prøver å leve sunnere enn da jeg var yngre.

Men så langt har helsa holdt fint.

 

Jeg får ofte komplimenter når det gjelder utseende, og har ikke tenkt å pensjonere meg når jeg er 65, hvis jeg ikke må.

Jeg vil gjerne leve til jeg er minst 100, reise,se mer av verden og fortelle barnebarna om hvor ufarlig det er å bli gammel.

 

De fleste menn vil ha en moden dame.

Livserfaringen er ikke å kimse av

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg gleder meg over og til alle livets årsterskler, jeg :-). Jeg runder 30 i disse dager og kjenner at det er en god tid i livet mitt. Midt i etableringsfasen med nybygg og småbarn. Ser også på min mor som runder 55 i samme omang at hun og er på en fin plass i livet. Der hun er ferdig med småbarn og nyter livet som bestemor, reiser og avslapning!

Livet er jo ikke tidsbestemt og det er jo ikke årene som bestemmer kvaliteten, men det er jo hva man gjør ut av livet og dagene som går som er avgjørende

[Anonym bruker]

Sånn med tanke på at jeg kun har vært yrkesaktiv i ca 17 år, så synes jeg det er evigheter med 27 år til.

Dessuten hadde jeg tenkt å ha en aktiv pensjonisttilværelse og suse rundt og bare nyte godene....

 

[Anonym bruker]

Som 14-åring er du kongen av verden. Som 18-åring synes du 14-åringer er små drittunger. Som 24-åring er du kjempeglad for at du ikke er 18 lenger... Og sånn fortsetter det. Heldigvis blir man modnere og skjønner mer med alderen. Og ikke minst er det flott at man omfavner den perioden man er i akkurat nå som den beste i livet hittil.

Nå er jeg 29, og jeg tror bare det er et par år siden jeg skjønte at man stråler på ulike måter gjennom hele livet (Rent objektivt er jeg forresten mye penere nå enn for ti år siden, jeg har nemlig forstått noen sannheter om kosthold og trening på mine gamle dager ;-) )

Alle har trodd det HI tror, og alle som blir eldre får det avkreftet :-)

[Anonym bruker]

Ja, og det er kjempedeilig å se at alderen ikke tynger som man trodde når man var en ung,liten fjott.

 

[KaMa]

Livskvalitet kan ikke måles i alder, men hvordan man velger å leve livet. Så jeg er ikke redd for årene som går, for jeg blir bare bedre og bedre på å leve.

[___]

Jeg blir 41 i morgen så jeg er faktisk eldre enn dem du spør men jeg tar meg den frihet å svare likevel.

Sansynligvis har jeg levd omtrent halve livet mit. Det tar jeg ikke tungt. Jeg regner med at jeg er gjennom det værste slik at de siste årene blir de beste. 30 årene var i hvertfal bedre enn 20 årene som igjen var bedre enn ungdommen. Tiden fra 7 til 13 var uten tvil de værste så kurven peker bare jevnt oppover.

27, eller for meg 26 år til pensjonsalder er da ikke så liye at jeg har dårlig tid. På en måte har jeg nådd dit jeg vil i livet. Jeg har en jobb jeg trives med, en flott fammilie osv. Det kan sikkert være morsomt å være pensjonist ogs. Det går jeg i hvertfal ik ke rundt å gruer meg til. Ikke det minste skummelt.

Jeg ser ut som jeg har levet, men selv om du kan se at jeg ikke er 20 så føler jeg ikke at det gjør meg stygg. Jeg vet hva kroppen min greier og er stolt av det. Jeg synes mer synd på 20 åringene som ikke har så mye selvtillit enda og som ikke har lært å være glade i den kroppen de har.

 

Det er godt å være 40 og det blir sikkert fint å være 50 også.

[Anonym bruker]

LOL!

Ja, jeg blir 40 i år. Blir fremdeles spurt om hvem som er eldst og yngst av jeg og søster på 32 år...heldigvis...;-) hun er glad i å sole seg, jeg har aldri vært det - bare et tips, altså, for å unngå rynker.

 

Men over til spørsmålene dine:

Ja, har hatt en liten 40-årskrise allerede, tok den på forskudd. Da hadde jeg mange tanker om egen dødelighet etc. Har opplevd å miste et søsken da h*n var 20 år, så har sett at livet kan være kort. Har lært meg av dette å sette pris på helsa og på dagen i dag.

 

Av praktiske ting/pensjonistalderen: Tenker på pensjonssparing, og SKAL begynne med det i år.

 

Syns ikke det er direkte trist å være halvveis i livet, en kan få så mange tanker rundt det, men tenker som så at alle blir eldre - de som er unge og hippe nå skal også bli 40 og gå gjennom en evt. krise (eller ei). Alle aldre har sine fordeler og ulemper. Klart det var herlig å være fri, frank og noe naiv i 20-årene, men den tiden er over. Kan godt være 40 så lenge helsa er bra, jeg har noe givende å gjøre og familie og venner har det bra.

Av og til er det godt å se på Madonna som styrer på. Syns hun er kul med tanke på at hun driter i kritikere som sier hun bør gi seg. Hvorfor det? Eldre rockekarer holder på til de er 60-70 om dagen.

[Anonym bruker]

Godt å høre dere! Jeg er nemlig 25 år og har helt panikk, kall det gjerne 25-årskrise. Høres dumt ut, men jeg føler det går fortere og fortere og at årene løper fra meg. De 5 siste årene for eksempel føler jeg nesten at jeg ikke har fått med meg. Jeg har kanskje mer tanker om dette enn normalt, sliter med depresjon og angst, og jeg er så utrolig redd for å dø! Tenker på hvordan jeg har sløst med livet og hvor kort tid jeg har igjen. Føler jeg nettopp var et barn selv, og nå plutselig så er jeg voksen og har barn og før jeg vet ordet av det er jeg vel bestemor!

[Anonym bruker]

Kjære deg! Livet er langt for de fleste av oss. Akkurat den alderen du er i nå, kan være vanskelig. Det er en tøff overgang å skulle bli voksen og ansvarlig for seg selv og kanskje mann og barn i tillegg. Dessuten skal du være vakker og vellykket. Fordelen med å være så ung, er at du har tid til å gjøre erfaringer på både godt og vondt og holde fast på det gode. Livet går både opp og ned, snart går det oppover igjen for deg, skal du se.

Og som du ser her, vi som har levd lenger enn deg, er glad for tryggheten erfaring gir. Ønsker deg alt godt! Stor klem!

[Anonym bruker]

Takk for gode ord! Håper jeg en gang blir like glad og trygg... Jeg skal prøve å være like positiv som dere!

[Anonym bruker]

For et merkelig innlegg.....Det var et særdeles merkelig spørsmål, og virker som du tror det er verdens undergang at man nærmer seg 40.

 

Men for å svare på spørsmålene:

Nei, tenker ikke på at jeg nærmer meg de 40, ikke annet enn som da jeg ble 21, 22, 27 eller 29 for den saks skyld. Føler heller ikke at det er noen krise å bli 40. Da var det faktisk verre å fylle 30 år. Føler meg heller ikke gammel, tror d e hva man gjør det til sjøl.

 

Og jeg føler og ser heller ikke ut som jeg er dobbelt så rynkete eller hengete som yngre damer....Faktisk ser jeg ganske så mange såkalte yngre damer som fysisk er i dårligere forfatning rent kroppslig enn meg som har født 3 barn og nærmer meg de 40. Er mye fastere og slankere i fisken og har mye bedre timeglass-fasong enn mange yngre, som rett og slett går og bærer på mye valpefett som disser over bukselinningen. Og det uten at jeg har gjort så mye for det, så er nok heldig rustet fra naturens side.

 

Av dette følger dermed, nei - jeg er ikke bitter. Men jeg skulle absolutt ha ønsket at jeg hadde hatt noe av den livserfaringen jeg har nå da jeg var yngre, slik at jeg kunne ha gjort om enkelte valg....

 

 

[mamma til twins]

Ignorerer! :-)