Gå til innhold

Gutten min biter hva han kan når han blir sint og frustrert


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han prøver til og med å bite bakken. Han var så sliten i dag (har vært syk lenge og ble dratt med på flyreis etter natt med lite søvn). Han biter meg, bæremeisen, ja hva som helt når han blir sint og frustrert. Han dunker av og til også hodet sitt mot bordet eller veggen. Han forstår mye og er veldig smart, men har ikke utviklet språket mye enda. Han er 22 mnd og ellers veldig rolig og tålmodig.

Synes det er ekkelt når han blir sånn. Men selv kan jeg også miste kontrollen (ikke ovenfor andre selvsagt) når jeg er under sterkt press og stress. Han har derimot aldri sett meg blir sint.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er nok ikke så lett med lite språk i den alderen. Stakkar, er hørselen fin? Dårlig hørsel, væske i mellomøret kan gjøre språklæring vanskelig.

Lær han og uttrykke sinne, frustrasjon, glede etc Hjelp han og gi uttrykk for uenighet på roligere måter. Forklar han hva han kan gjøre når han er uelig f.eks.

Og husk at han skjønner mye mere enn man kan tro siden han ikke snakker selv. Kanskje han kan flere oppgaver enn du tenker over. Gi han litt utfordringer i hverdagen, f.eks rydde av bordet, bære nøklene fra bilen til inng. døra, hante skoa sine selv etc, etc

Lykke til :-)

Skrevet

Skjønner hva mannen min mener når han ber meg la være å spørre om råd på sider som dette.

Hørselen er helt fin og han forstår veldig mye. Han teller til 10 og kan peke på nesten alt i pekeboka og på kroppen sin når vi sier de ulike ordene.

Han var syk og veldig sliten når han fikk disse raserianfallene i går. Jeg lurte på om flere hadde det slik. Har lest litt i bøker nå, og der står at selvfølelsen er sterk i denne alderen og at de begynner å trasse. De kan til og med skade seg selv når de blir sinte.

Det er ikke daglig han er slik.

Dessuten er det ganske vanlig for gutter å begynne pratingen sent, selv om jeg regner med han er frutrert over å ikke få det til enda. Han kan ordene, men har ikke motorikken i taleredskapet til å si dem.

 

Skrevet

Bite-problemet, som du egentlig vil ha noen innspill på, får jeg holde meg klokelig unna, men jeg vil bare si at selvom det overhodet ikke er noen grunn til å bekymre seg over språket til gutten din, kan ting godt vise seg å bli lettere for han, når språket faller mere på plass. Jeg har en gutt på snart tre, for et år siden pratet han egentlig litt lite, og vi hadde samtidig en del trøbbel med utagering av forskj. slag. Tendensen er der ennå, men det har blitt myyye mindre i takt med at han ble flinkere og flinkere til å utrykke seg verbalt. Det vil dere helt sikkert også oppleve, i tillegg kan dere kanskje få noen brukbare råd sålenge?

Skrevet

Synes du fikk gode råd her jeg, forstår ikke hva du ikke likte egentlig. Barn i den alderen blir frustrert når de ikke klarer å uttrykke alt de vil og forståelsen forløpig er større enn taleevnen, det betyr ikke at det er noe galt med ham, det er helt vanlig og naturlig. Så det kan fint være ett av mange mulige svar på biteproblemet.

Skrevet

Jo, jeg fikk mange gode råd.

 

Det er bare typisk på nett at man stresses av forslag som "er han døv" og "kanskje han er autist". Merker i dag at det er ganske tydelig pga språk. Han blir fra seg når han peker mot kjøkkenbenken og sier ba ba (og mener ikke banan, for det kan han si) og jeg ikke skjønner hva han vil ha.

Skrevet

Hei igjen. Fint at du etterhvert forsto at innlegget mitt ikke siktet til at det var noe galt med barnet ditt!! (Døv eller autistisk var ikke i mine tanker en gang, bare at væske i mellomøret gav treg språkutvikling hos en av våre).

Vet du jeg husker jeg så en fin pekebok en dag, der var det bilde av masse matvarer, leker, kjøkkenting etc,etc Husker ikke hva den boka het, men noe sånnt kune kanskje være et kjekt hjelpemiddel for dere fram til han kan si flere ord :-)

 

Ha en fin dag!

Skrevet

Jo, han har flere pekebøker + Fisher Price leker som stimulerer språk.

Han er ganske sta og vil ikke prøve å uttale ordene en gang når vi ber om det. F.eks. "Kan du si ost". Men vi skal ikke presse han.

Vi skal ihvertfall prøve å hjelpe ham å sette ord på følelsene.

 

Det var i et tidligere innlegg noen mente han var autist. Man blir jo sprø. Jobber som pedagog for barn selv, likevel undrer man på ting. Men jeg jobber med større barn.

Skrevet

Hei! Jeg svarte deg igår kl. 11:59. En ting vi gjorde da vi tydelig så at litt dårlig språk skapte frustrasjoner hos gutten vår, var å få tak i et par pekebøker med et tema, som VIRKELIG fenget han, i vårt tilfelle: anleggsmaskiner. Da skal jeg si ting tok av! Han kunne fort navnet på asfaltleggere, store og små dumpere, rundballpresser o.s.v. omtrent i søvne! Vi spurte heller aldri "kan du si ....", men "hva er det?". Og han var så stolt der han ramset opp. Uansett, jeg tror ganske sikkert du vil oppleve at det løsner. Dette er nok en bekymring stort sett de fleste småbarnsforeldre går gjennom, for det meste helt ubegrunnet. ;o)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...