Hjelper det å kjefte?

[KaMa]

Ja, altså på unger? Jeg har fremdeles ikke lagt meg til vanen å kjefte på småen. Jeg tror egentlig ikke han er noe spesielt lydig eller snill, men jeg ser ikke helt at kjefting er måten å få ting til å gå rundt i hverdagen. Det må jo bli fryktelig dårlig stemning om det er måten man oppdrar barn på..?

[Anonym bruker]

Har hørt rykter om at du kjefter og gneller på den stakkars samboeren din konstant!! spør han heller du:-) Vi normale gidder ikke løfte på leppa for å diskutere jalla, som det du gjør:-)

 

[KaMa]

Normale? Hæ? Hallooooo! Virkeligheten kaller dryppert!

[Anonym bruker]

noe du vil prate om vennen? Er her jeg vet du:-)

[Lektor Doppler med tillegg]

Kommer seg når de blir litt eldre. Å oppdra uten kjefting er sikkert mulig, men da må du som mamma aldri bli sint eller redd og handle direkte på den følelsen.

[Syrin84]

åh, jeg hater unger som flyr høyt og lavt, mens foreldrene bare står apatisk å ser på. får lyst å riste dem selv!

[Libido-]

Næh. men å være streng må man vel av og til.

[Darth Vader]

Plutselig en dag sprekker det - og da kan du tenke på denne tråden :-)

[The most famous Ludder]

Nei, ungen din har vel lært alt om autoriteter allerede...Tør vel ikke yppe i det hele tatt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet i grunn ikke, men jeg syns mennesker som altid snakker med søt stemme er skumle. som om de plutselig en dag sprekker

[Libido-]

haha ja! samme med de som smiler konstant.

Sikker på at de dreper etter mørkets frembrudd.

[Gjest sug lut satan i toern]

Det hjelper ikke å kjefte sånn kontinuerlig, men det er ingen grunn til ikke å kjefte der det ikke er noe annet enn kjeft som skal til. Å snakke rolig og pedagogisk til ungen som har lobba vannballonger inn alle nabovinduene ser jeg faktisk ikke poenget med.

[prekæs]

Tror ikke jeg kjefter så mye på minsten. Men hever stemmen innimellom, da særlig i forbindelse med handlinger han kan komme til å skade seg på. Som i går...da han i 150 km timen var på vei ut av gården vår og inn på en parkeringsplass. Hadde nok en altfor høy stemme akkurat da, og synes det var noe pinlig da jeg oppdaget at min nye nabo sikkert lurte på hvor gapinga kom fra. Ser ganske ofte barn får kjeft og det er faktisk mange som forteller mye om seg sjøl under irettesettelse av ungene sine. Men det er klart. Tenåringene her i huset har opplevd en del usakelig kjeft. Er ikke bedre.

[KaMa]

Spørsmålet var om det hjelper å kjefte, som en måte å oppdra på.

At man velger å ikke bruke kjeft som kommunikasjonsmiddel betyr ikke at man lar ungen/e gjøre hva pokker de vil eller at man bruker sukkersøt stemme når man prater. Det finnes nyanser, på dette området også.

Utbrudd av angst, sinne og redsel ser jeg ikke på som kjefting som sådan.

Jeg blir ganske overrasket når jeg leser tråder der mødre har så dårlig samvittighet fordi de kjefter så mye på ungene sine i hverdagen, og at de gjerne har gjort det fra ungen var ett år.

 

Selvfølgelig har jeg vært irritabel og vært på nippet på å kjefte, for å få være i fred. Men jeg er klar over at det er slik jeg blir når jeg er innstilt på hva jeg skal gjøre, og blir forstyrret. Men det er da mitt problem, ikke den ungen som har lyst å være med meg.

Og lar jeg det jeg holder på med ligge i ti minutter, og ungen får den oppmerksomheten han har lyst på så er vi begge happy og kan fortsette livet uten at noen stemmer er blitt sure.

[prekæs]

Ok. Jeg falt litt ut:) Kjeft i oppdragelsen er feil og min erfaring er at hvis man snakker om diverse handlinger, helst før handlingen oppstår, kanskje gjerne i sammenheng med at man har sett negative handlinger hos andre og på en slik måte at ungen føler det som ren informasjon, vil man ofte oppnå at ungen oppfører seg riktig i lignende situasjoner. Husker godt min eldste ble dyttet av en psykisk utviklingshemmet dame da han var liten. Lille tassen så på meg og sa "jeg skjønner, mamma". Muligens fordi vi hadde snakket om psykisk utviklingshemmede på forhånd. Det å komme situasjoner i forkjøpet føler jeg er det som hindrer mest kjeft.

[KaMa]

Jo, det, og å snakke til barn med et minimum av respekt. Jeg kjefter vanligvis ikke på voksne heller, så hvorfor skal jeg da kjefte på en som ofte ikke har noen forutsetning for å velge den mest fornuftige veien, med mindre han blir lært det?

[prekæs]

Jeg har noen ganger følelsen av at mange venter til negative situasjoner oppstår før man begynner å oppdra. Er overbevist om at unger som blir snakket med og fortalt ting tar opp informasjon på en helt annen måte, enn barn som blir "vræla" til når det negative skjer. Opplever forresten med mine eldste at det er klart man er uenig og krangler innimellom, men det rare er at grunnleggende oppdragelse er der innerst inne, og at det man gjennom "den gode samtalen":) har gått inn, selv om man er aldri så mye kranglete med foreldrene. Grunnleggende oppdragelse i forhold til rasisme og annet menneskesyn, f.eks. Men da gjelder det vel å ha den riktige holdningen i utgangspunktet. Og holdningene er jo dessverre forskjellig når det gjelder akkurat det.

[Anonym bruker]

hehe... dere skulle lånt mine unger en hel uke, så får vi se hvordan man skaper et psykiatrisk nervevrak:-) 2 av mine unger har jo allerede klart å slite ut lærere mentalt, og hvor lærere har mistet besinnelsen pga mine engleduttebassers spydigheter!! Ellers er de veloppdragne, men sliter selvfølgelig med det samme som meg, autoritetsproblemer:-)

[Darth Vader]

Kjefting som oppdragelse har jeg ingen tro på - men jeg er ingen gudegitt begavelse når det gjelder å permanent ha pedagogisk rolig stemme. F.eks. i morges. Ungene var oppe i god tid, kledde på seg, gikk på badet, spiste frokost, ordnet sekker, pusset tenner, børstet hår - og det var tid for å gå. Og så var vesla borte. Og jeg og eldstemann sto i gangen ferdig påkledd - og jeg ropte på henne - og ropte og ropte. Og begynte å lete. Og da jeg fant henne med døra igjen i kjellerstua med tv på full guffe så freste jeg surt til henne. Shoot me!

[prekæs]

Vel. Tipper jeg har opplevd ting med min eldste som kunne gitt meg en bedre grunn til å være nervevrak enn deg. Ikke negative ting, riktignok. Han er en fin gutt. Men han kunne foreksempel latt være den store motorsykkelen. Og er glad han er hel og hjemme i Norge nå.