Mine skjønne stebarn!

[freebird]

Satt og funderte på om jeg skulle skrive et hjertesukk over biomor som oppfører seg tullete, men hva er egentlig vitsen med det?

 

Nei, jeg vil heller fortelle om mine fantastiske stedøtre som fortjener all skryt! Etter middagen i dag reiste eldstejenta seg og tilbød seg å rydde alt og sette inn i oppvaskmaskinen, dette har hun gjort flere ganger før. Begge to leker de med lillesøsteren sin(min og farens datter), hjelper henne, koser med henne, lærer henne nye ord og rett fra galt. De sier takk når de får noe og spør pent om det er noe de vil ha. De legger seg når de får beskjed og leksene blir gjort uten protester. De kommer uoppfordret bort til meg, omfavner meg og sier at de er glade i meg.

 

Tenk at de kan være så gode, selv om foreldrene samarbeider så dårlig. Så skjønne de er, som bidrar med det de kan for at vi skal ha et godt familieliv. Jeg er så glad i dem og evig taknemlig for at jeg får være en så stor del av deres liv!!

 

Kjenner at jeg ble i mye bedre humør av å skrive noe som dette i stedet for å klage over moren deres. Tror jeg skal parkere henne et godt stykke ut på sidelinjen i mitt eget hode og heller fokusere på alt det gode vi har i vår lille familie. Livet er alt for dyrebart til å kaste bort på å irritere seg over noen jeg ikke kan forandre på allikevel. Det eneste jeg kan kontrollere er hvordan jeg selv velger å reagere og handle.

 

[Gjest]

Flott vinkling av livet - madam butterfly. Jeg har også fått det mye bedre i mitt eget liv etter at jeg definerte biomor som en ikke-person i mitt liv. Jeg tror mange av oss stemødre sliter mer enn høyst nødvendig fordi vi gir biomor så stor plass i livet vårt. Tror ikke moren til mine stebarn har gitt meg plass i sitt hode noen gang.....

 

Og det er faktisk godt å kunne tenke på de positive tingene som skjer med stebarna. Jeg har fortalt min historie om hvordan forholdet mitt til stebarna endret seg fra veldig godt til veldig dårlig etter at vi fikk felles barn og de ble tenåringer. Nå ser jeg et lys i tunnelen for forholdet mellom meg og det eldste bonusbarnet. Den yngste er nok et stykke unna, men jeg velger å være tålmodig og venter på h*n

 

Det viktigste av alt har likevel vært at min kjære mann har omsider sett ting fra mitt ståsted - og forstår at jeg setter ned foten i blant

 

Lykke til alle dere der ute med store og små utfordringer i hverdagen med mine, dine og våre barn. Det er godt å kunne lufte gode og vonde dager inne på dette forumet

 

 

 

 

[snart tobarns]

Har også tenkt litt på det i det siste. Livet er jammen for kort til å bruke så mye energi på en håpløs biomor...Hos oss er det stort sett penger som er problemet. Skal ha penger av oss til alt mulig hun mener å ha lagt ut for....Og jeg blir så irritert, og går og kverner på dette...Ikke bare pga selve pengene, men mest prinsippet og måten hun gjør det på.

 

Skal snart ha en liten til, og burde ikke ofret henne en irritert tanke. Det er bare meg selv det går utover... Skulle bare ønske vi fikk en orden på disse tingene. Men om vi ikke gjør det, får jeg prøve å fokusere på barna og det positive!

[Attpåklatten :-)™]

Takk for hyggelig lesestoff her inne:-)

 

Flott å se noen som tenker akkurat sånne tanker som jeg selv har:-)

 

Det er mye man kan gjøre selv, ved å velge andre løsninger enn de som er de enkleste og ofte de første man tenker på og velge:-)

[Gjest]

Takk for fint innspill og takk for en ny vinkling på dagen!

- Har faktisk bygget seg opp en del frustrasjon over moren i det siste, og du fikk meg faktisk på andre tanker.

 

Hva pokker gagner det oss som familie, at jeg går å irriterer meg over noen jeg ikke kan forandre likevel? "Ikke en dritt, Brad Pitt", som stedatteren min ville sagt.

 

Nå skal jeg nyte solen, været og dagen hjemme med min syke lilleM. Og hente storeM når hun er ferdig på skolen, og fokusere på hvor godt vi egentlig har det alle 4!