Å velge en kjæreste med CP????

[Anonym bruker]

Er veldig usikker for tiden, har møtt en med cp og har det ikke i stor grad da, men litt i armen og benet...

har aldri møtt en som har en sånn personlighet som den gutten der.

han er bare så hærlig.

Jeg syns vel ikke han er verdens vakkreste heller , men personligheten og humoren han er så topp..r det håp for at jeg skal velge han?

Er så usikker på meg selv ,siden jeg ikke føler den love love som jeg hadde med de 2 siste, men så ser man åssen det gikk oxo...Han vil at jeg skal gi han en sjanse, men jeg tør liksom ikke..

jeg vet jeg og barna hadde fått det kjempefint..han har en familie som holder sammen, det er oxo noe jeg savner.

han er bare så utrolig mann....

 

Noen andre som er sammen med menn med handikapp?

[Anonym bruker]

Har ikke en mann med Hc, men det er vel ikke det vigtigste ved mannen??

 

Har flere venner med ulike utfordringer - og ja - jeg synes ofte de er sterke personligheter og FLOTTE mennesker, kanskje nettopp fordi de ikke har kommet enkelt til tingene her i livet.

 

Å velge er et rart uttrykk i denne sammenheng. Velger du hvem du blir forelsket i?

Hva er du mest skeptisk til? Å ikke være nok forelsket, eller hva alle andre måtte si om "valget". En god mann har ingenting med en ev. cp å gjøre....

 

Kan ikke gi deg råd i "valget", men håper du velger/velger bort av de rette grunnene!!

 

Lykke til - håper du finner kjærligheten!

[Anonym bruker]

Det betyr jo mye hvor handicappet han er , om dere får en veldig tung og slitsom hverdag. Men det er mange friske menn som har større handicap, de kommer bare til syne senere, som barnslig, umodne,uansvarlig, mammadalter, fyllesjuke, sure, kranglete, utro osv.osv.

Gi han en sjanse, kanskje han tilfører livet ditt en dimensjon du aldri har drømt om!

 

[Northernlights]

Velger man mannen kun utifra helsetilstanden, er man litt uthulet synes jeg.

CP er ikke det verste man kan ha.

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Har selv en mann med cp, svak grad. Fikk dette da han ble født for tidlig.

 

Ja, vi har møtt fordommer og hatt tunge dager før vi fant ut hva vi ville.

Men han er faktisk mannen i mitt liv- og snart er han også pappa- vi er på overtid nå.

 

Så ikke la det stoppe følelsene dine iallefall ! Lykke til!!!

[Anonym bruker]

Ut i fra det du skriver, så tror jeg det er mye bedre å velge en med et lett fysisk handicap enn et psykisk handicap. Snakker selvfølgelig om "rimelige" forhold da.

Det er ikke noe ålreit å leve med en som mangler sosiale antenner heller, for å si det sånn. Dét er også et handicap!

Ikke la deg hindre av handicappet, men velg ut i fra magefølelsen din. Som regel vet man allerede svaret. Si det høyt ut til deg selv, evt en annen, og kjenn på følelsen du får. Vær ærlig mot deg selv.

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

man kan aldri velge seg en kjæreste som ikke har eller får ett handicap. Om han ikke hadde det når dere ble sammen, er det en sjangs for at får det siden. Så om det kun er CP som holder deg igjen bør du kanskje tenke deg om lenge.

 

Når jeg leste ditt innlegg begynte jeg å lure på om det er han ene i min familie du snakker om. En utrolig hyggelig mann, men det er jo ikke han du snakker om men ligner på han. Jeg tror han hadde gjort seg utmerket som kjæreste og pappa.

 

Det finnes værre ting en CP, leddgikt kan være langt værre. Slik som min mann. Idag er han nesten sengeliggende, men må få han ut i solen slik at han får tint opp noen ledd her og der.

Og smertene i mitt hode er også en ting. Jeg må si jeg hadde blitt veldig skuffet og lei meg om en mann skulle la dette være eneste hinder for at vi ble sammen. Det er jo noe jeg må leve med, siden det sto en elg midti veien for mange år siden, som jeg tilfeldigvis hadde nærkontakt med. At jeg overlevde er også ett under, men om mitt hode (ikke noe skade i det altså, bare ekstreme smerter) skulle være ett hinder hadde jeg blitt lei meg. Velger man ett menneske velger man hele mennesket, ikke bare ekelte ting. En sykdom, missdannelse eller hva det enn nå skulle være er noe vi må leve med uansett hvem vi blir sammen med. Alle mennesker blir som oftes syke en eller flere ganger i livet.

[Anonym bruker]

hmm hvorfor vil du være sammen han?? fordi han er snill og har en familie som stiller opp? Hva er vitsen når du ikke er in love love?

Jeg gir deg mitt tips. Og det er , ER MAN I TVIL , er det ALDRI RETT

[Guttemamma75]

Enig med anonym over her.. Man vet aldri hva livet kaster på oss, velger man en frisk kjæreste er det ingen garanti for at han er frisk om 5 eller 10 år...... Derfor må man jo velge en person man er glad i og som man kommer overens med, som man ønsker å dele livet sitt med.... Kan hende jeg er litt naiv men jeg tenker at om du liker personen bør ikke det at han har cp være noe som stopper deg!!! Min samboer har epilepsi, det er ikke noe man kan se på ham eller noe som preger han i hverdagen (annet enn at han må ta medisiner), men han kan jo i realiteten få anfall når som helst så det blir jo allikevel noe som ligger baki hodet mitt...... Jeg ELSKER ham akkurat som han er, og om han nå faller om en gang i ny og ne så gjør ikke det noe for å forandre mine følelser for ham.......

[Anonym bruker]

Vel, den som er skråsikker har gjerne glemt en side eller ti av saken. Den kloke tviler heter det, og dette er ikke noe rart HI vil tenke gjennom. Jeg har ingen erfaring med CP, men lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Gi deg helt hen i kjærligheten! den velger man ikke, man finner den.

Lykke til! Har jobba med et barn som har lett cp, eneste erfaringen jeg har. Synes han var som alle andre jeg, hvis det er positivt da, hehe:) plagdes med venstrearmen og finmotorikk litt, og noen bokstav uttalelser.. thats it. er ikke det vanlig hos dem som ikke har en diagnose også. Ingen er perfekte. Lykke til! Han høres ut som en god mann!

[Anonym bruker]

Du kan leve helt fint sammen med en mann med CP.

Dette er han oppvokst med og er eneste livet han kjenner.

Han takler hverdagslige utfordringer på sin måte, du blir partneren hans, ikke støttekontakten.

Svogeren min har CP og er rammet i bein og arm, men funker ellers fint, han hjalp oss faktisk med å flytte inn.

Lempet og bar møbler.

Kjæresten min var helt frisk da vi ble sammen, men ble skadet i en trafikk ulykke.

Ikke noe i verden ville få meg til å forlate han forde om.

Jeg elsker mannen min for hans gode humør, hans styrke, evnen til å se det positive, han gir meg trygghet, jeg vet han er her for meg og barna.

Mannen min er perfekt for meg!

Ikke la en diagnose skremme deg fra et fantastisk forhold.

Jeg er nærsynt, tror aldri mannen min tenkte over det.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takker for mange fine svar.

sant skal ses er at jeg har opplevd en den sårende av 2 stk før han her, derfor er jeg veldig skeptisk uansett hvem det hadde vært.

 

Må en forelskelse være sånn boblende fra dag 1? Føler at jeg har fått litt og litt mere tilhørighet til han, men det er fordi jeg ikke tør å såre meg igjen..Er veldig varsom for tiden.. heller bruke tid på å sfinne ut enn å hoppe i det og drite seg loddrett ut.vet at det ikke finnes noe fasit.

 

Jeg tør ikke å la meg rive med hvis dere forstår, ei venninne av meg sier at hun tror det ikke er den rette ,men jeg vet ikke.Ingen vet det vel?

Som ei anna sa, hvis du var blind og ikke viste noe åssenhan så ut eller noe,, da var det jo personligheten du satte pris på..

Så sant så sant..

 

men takk for svar så skal jeg nok komme til en enighet med meg selv, .. redd for å gå på en bommert..

[Anonym bruker]

Jeg er ikke det, men var en stund ganske forelsket i en med et ganske stort handicap.

Man la liksom ikke merke til det alvorlige handicapet fordi han har en veldig sterk og flott personlighet.

Det var faktisk sånn at hvis jeg gikk på gaten og så en som gikk med voldsom halting og store vaggende bevegelser, sånn som han, fikk jeg hjertebank.

Han er forresten nå gift med venninnen min, og de har barn sammen og det fungerere kjempefint.

[Anonym bruker]

Han her har ikke så mye problemer med et, sant som mange sier ,, det hadde vært mere "styr" feks hvis det var andre ting med han.,

 

Tror jeg skal la han få sjansen til å slippe inn i meg... jegholder alle ute nå....

[Northernlights]

anonym 10:21:

Utrolig fint og reflektert innlegg.

Er i omtrent samme situasjon selv, og da jeg ble advart av ei venninne om å ikke gifte meg med mannen min,fordi han hadde et handicap, reagerte jeg med å si :Hva er det som gjør at handicappede ikke fortjener kjærlighet???

 

 

[Northernlights]

Forelskelse er lillesøster av kjærligheten, og ikke alltid til å stole på.

Følelser kan komme og gå.

 

Men kjærligheten er mer en VILJE, og et valg til å elske. Etter mitt syn og forståelse, så er kjærligheten en sterk og god vilje til å elske et menneske på godt og vondt, og den er ikke egoistisk. Søker ikke sitt eget beste, men gir. Og da får man som regel igjen.

 

Man trenger ikke boble over av følelser for å elske et annet menneske et helt liv. Når man er glad i et annet menneske, er det en dyp og god følelse av tilhørighet og vennskap. Selfølgelig må det være tiltrekning på flere måter, men den ekte kjærligheten er ikke en boblende og forelsket tirring i magen. Den er dypere og mere meningsfylt.

=o)

 

Men jeg har et råd,uansett om han hadde vært helt frisk:

Ta god tid! Lær hverandre skikkelig å kjenne.

[Anonym bruker]

Jeg er samboer med en jeg ikke var boblende forelska i fra første dag. Vi var bare venner i lang tid før vi ble et par. For meg var det et riktig valg. Jeg har i dag en mann som jeg er utrolig glad i, og som også er glad i meg. Jeg kjente han godt da vi flyttet sammen, og han er utrolig snill. Noen vil nok mene at du alltid skal velge den du med en gang kjenner en brusende følelse for, men noen ganger blir kjærligheten større og større etter hvert som du lærer et menneske å kjenne. Det er i hvert fall min erfaring.

 

Men lytt likevel til magefølelsen din. Hvis noe i deg sier at dette ikke er riktig, og det dreier seg om mer enn handicappet eller redselen for å bli såra, er det nok ikke riktige mannen for deg.

[Anonym bruker]

Ville bare si at jegskal la han få sjansen,, kan da ikke være værre enn en som er hyperallergisk mot støv feks hehe