Åhhhh..... Blei så trist i stad....

[Pærefrø]

Var på sykehuset på besøk hos min xsvigerfar, eller svigerfar som jeg enda kaller han... Søster til xen var der også, for jeg orka ikke gå alene. Han ligger på det siste med kreft, og det er fryktelig vondt å se han sånn. Han prater ikke mye, for han har ikke krefter igjen. Men da jeg skulle gå, så gikk jeg bort til han og gav han en god klem, han klarte å ta rundt meg, og viska inn i øret: Takk for at du kom xxx, og da brast jeg i gråt. Stod å strøyk han på arma en liten stund, men jeg måtte bare gå, før jeg knakk helt sammen liksom. Da jeg kom ut i gangen, så tok søster til xen rundt meg, ho har det værre enn meg, og vi stod ute i gangen å tørka tårer sammen....

Men det er på en måte godt å se han også, samtidig som det er fryktelig vondt...... Men som jeg tenker, jeg er fremdeles svigerdatter, og jeg er jo glade i dem enda.....Og så er de besteforeldre til ungene mine.

Hvor jeg vil hen med dette innlegget her, vet jeg ikke..... Måtte bare få det ut...

[*mamma til prinsesse vil ikke*]

Alltid trist å vite at man skal miste noen man er glad i! Enten man er venner, familie eller x-familie. Selv om man har flyttet fra en person, så klarer man ikke skru av følelsene for vedkommendes familie som man har vært knyttet til gjennom lang tid og som man har blitt glad i.

Føler med deg! Du har akkurat like mye rett til å være lei deg.

[Nit@™]

Det må ha vært hardt og se han slik, og jeg skjønner godt behovet ditt for å gråte. Kanskje han også synes det var godt å se. Av og til tro jeg man skal la følelsene få utløp, uten at den som er syk synes det er dumt eller noe. Hvorfor skjule at man er trist?

Sikkert godt og få det ut her også. Av og til trenger man det! Ha noen og dele det med der og da!

Klem