Gikk enda verre enn bare å miste engelen vår...

[Alvepia *happy mum*]

tre dager etter utskraping fikk jeg mer å mer smerter, å fra morgen til ettermiddagen steg feberen til litt over 40.

Det var rett på legevakten som videresendte oss til sykehuset å der ble jeg lag inn....

De stakk å stakk me nåler for blodprøver å ho første var grusom til å stikke, trodde jeg skulle skrike meg forderva.

Til slutt ble dem passelig ferdi å jeg ble trillet opp på gyn avdeling til en ekstra sjekk hvor de konstaterte livmorbetennelse:(

Dette kom jo da av en litt dårlig utskraping hvor det satt igjen rester, men jeg slapp heldigvis en ny utskraping.

 

Nå har jeg fått kommet hjem, med masse medisiner + noen sove tabletter for noen dager. har generelt vært lite søvn sia beskjeden om at hjerte var slutta å slå.

Hadde jo endelig begynt å komme meg i humør å form etter utskrapingen men så skjedde dette... tro hva det neste blir... føler jeg bare sitter å venter......

vi mister vår lille engel, å ikke fikk vi hunden vi håpet på.

nå har vi funnet en ny hund å krysser fingrene for at vi får han:)

 

Skulle bare komme med en liten oppdatering fra meg..

 

Klem

[Brumm]

Å kjære lille deg. Jeg har virkelig ikke ord.... Ord blir ogaå fattige i en sånn situasjon. Jeg synes utrolig synd på deg og synes dette er forferdelig urettferdig at noen må igjennom noe sånt.......

Hvor langt var du på vei da du mistet? Vet akkurat hva det vil si å miste.... Tomheten.....den ubeskrivelige gleden som plutselig bare brister.....hvordan dag blir som natt......alle spørsmålene om hvorfor..... Det blir vel å oppleve en sterk smerte på nytt pga infeksjonen. Når en er "ferdig" med det som har skjedd, så kommer alle de smertene etterpå, pga en unødvendig infeksjon...... Jeg føler sånn med deg og sender deg uendelig mange store klemmer.

Jeg håper av hele mitt hjerte at dere får den hunden!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Håper du etterhvert kommer deg ovenpå igjen og kan se fremover, selv om alt føles mørkt nå. De gangene jeg har mistet eller har hatt forsøk som ikke har gått, har vi pleid å reise bort. Det hjelper å få tankene på noe annet og være der for hverandre!!!

 

Mange klemmer

[Alvepia *happy mum*]

Hadde uttaket samme dagen jeg startet på uke 9.

 

Hadde vært inne i starten av uke 7 pga magesmerter der jeg så ett lite nydeli hjerte slå.

Men på "ordinære" første ultralyd var det stille:(

[Prøvigjen]

Huff så forferdelig!!!! Ord blir fattig trøst, men......

....vet litt om hvordan du har det. Vi mistet ei lita englejente i uke 24 for et år siden. Heldigvis fikk tvillingsøsteren komme til verden. Hun ble født i uke 26 og var 900 gram, så det har vært en tøff og lang prosess. Men hun har klart seg utrolig bra, til tross for dystre spådommer. I dag er hun ett år.

 

Jeg har nettopp mislyktes i mitt 1. søskenforsøk... Begynte å blø i natt=( Men trøsten er at vi kan prøve igjen, vi har to på frys, og vet at jeg kan bli gravid. Så da er det bare å brette opp armene igjen....

 

Vet at dette ikke er noen trøst, men tror vi ivf'ere er et "hardbarka" folkeslag som bare har en egen evne til å stå på, og vil lykkes til slutt! Savnet av engelen vil nok alltid være der - uansett om vi får barn eller ei. Dette barnet vil aldri kunne erstattes=(

 

Mange trøsteklemmer til deg. Ta vare på hverande i denne tiden!

[finetine]

Blir så lei meg på dine vegne! Vet så altfor godt hvor vondt det er å miste. Selvom jeg mistet når jeg "bare" var 5+4 uker på vei hadde jeg allerede rukket å ha så mange drømmer for dette barnet som var så etterlengtet..........................

 

Også opplever du å bli dårlig etterpå, det blir vel nesten som å oppleve det hele på nytt når det er så kort tid siden du var på sykehuset:o(.

Uff, dette var tøffe saker. Du må ta godt vare på deg selv og få mannen din til å ta ekstra godt vare på deg!

 

Ikke gi opp, en gang er det deres tur det må du ikke la være å tro på.

 

Trøsterklemmer

[Kanskje snart? *igang igjen *]

When it rains it pours!! Kan ikke gjoere annet enn aa sende deg en stor klem vennen.

[Grublegruble]

Å nei Alvepia!! Så fælt!!!

Det viser igjen at veien fram til målet er lang og brokete, ikke måte på hva en noen skal utsettes for! Tenker på deg!! Vi har visst ingen garantier, men det skal gå bra tilslutt!

Imens må du ta ekstra godt vare på degselv, og jeg håper så at du får drømmehunden din veldig snart så du kan kose deg med den imens. Har selv hatt hund i 16 år og han var min lille gutt, det er så mye glede i hund og unner deg så å få en opptur!!!

*Kjempestore og gode klemmer fra meg*

[Alvepia *happy mum*]

Hei jenter:)

 

Takker for alt av ord og støtte, det hjelper virkelig.

 

Måtte inn å si at VI FIKK HUNDEN:)

Reiser sørover i morgen å henter han:) Fra før har vi ei tispe i samme rase:)

Ta en titt på hjemmesiden, etter helgen bli dein oppdatert.

 

www.isstjerna.com

 

Samboer er veldig god av seg å hjelper meg masse om dagene, han er helt utrolig å ha nå...

 

takker igjen.

 

klem

[Søskenhåp adopterer]

Hadde jo utskraping før jul jeg også, og vi skal også hente hund nr. to til sommeren. Men det er storpuddel/kongepuddel som er rasen her i huset. Er i gang med frys jeg nå.