La dem nå bare holde på, disse kjerringemnene..

[Anonym bruker]

..tror de føler seg betydningsfulle når mannen ikke gjør noenting hjemme. Da blir jo barna fullstendig avhengig av mamma, pappa alene ville aldri klart å ta vare på barna sine. For disse kvinnene er det nok viktig å føle seg uunnværlig, særlig hvis man ikke har så mange andre arenaer i livet man lykkes på.

 

Så kan alle vi andre være sjeleglade for at vi ikke trenger springe hjem fra jobb for å lage mddag, vaske klær osv. Og at vi fint kan dra bort et par dager uten at huset raser ned og barna sulter ihjel..

[Anonym bruker]

Hvor ble det av kvinnefrigjøringa og likestillinga når kvinnene er dobbeltarbeidende husmødre med en mann som er et ekstra krevende barn?

[Anonym bruker]

Og hva er så jævelig galt med ei husmor som går hjemme (uten en "vanlig" jobb vel og merke) som gjør husarbeidet da? Det har da vært sånn siden tidenes morgen at mor er hjemme, mens far er ute for å skaffe mat/penger til mat. Men hvis det skulle blitt gjort en forandring her i verden, så burde husmødre fått lønn de som alle andre! Er en jobb så god som noen å være hjemme med x antall barn og et hus som må holdes i orden.

Og selv om mor er i full jobb, så er det ikke alltid at mannfolka løfter en finger for å hjelpe til hjemme! Mamma må lage mat, vaske klær, vaske hus, støvsuge, brette klær og hjelpe barna med lekser mens pappa sitter foran dataen eller foran TV'en fordi han må slappe av etter en forferdelig tung dag på jobben!! *grrrrr*

Jeg er arbeidsledig og går hjemme med bekkenløsning. Og da synes jeg forsåvidt at det bare er rett og rimelig at jeg gjør mesteparten av husarbeidet. Men enkelte ting klarer jeg ikke.. Som for eksempel å støvsuge/vaske golv. Og når jeg må sloss med gubben for å få han til å finne frem støvsugeren/moppen en gang hver 14.dag, så blir jeg eitranes forbanna på sånne som HI som mener at sånne som meg vil gjøre barna og far avhengig av oss! Noen får ikke jobb av ulike årsaker, andre ønsker ikke å jobbe. Noen er sykemeldte og klarer ikke å gjøre stort i hjemmet. Jeg trives med å være hjemme og håper i det lengste at jeg ihvertfall kan være hjemme til babyen i magen er tre år. Men det har lite å gjøre med at jeg ønsker at barnet/barna skal bli avhengig av meg..! Da jeg var liten var alltid en av foreldrene mine hjemme både før og etter skolen. Jeg ser tilbake på det i dag og husker det som en stor trygghet. Og det har vært med på å skape et veldig godt forhold mellom mine foreldre og meg.

Men avhengig? Mann og barn? Av meg? Nei takk!