mamma har fått kreft ...

[Anonym bruker]

Og spesielt lillebroren min sliter med dette. Hun har operert osv,

men er endelig komme hjem. men, lillebroren min har hvert hjemme

fra skolen noen dager nå, å har masse hodeverk sier han ...

 

Har dere noe tips til hva slags hjelp han trenger? Noen å snakke

med? eventuelt om jeg kontakter en sykepleier, hva kan hun gjøre?

 

 

 

Takk for svar

[<3 mine søte små<3]

Når min pappa fikk kreft, så ble vi nok alle litt depresive og redde..

det kan godt hende at han er redd for å miste sin mamma..

 

når vi var oppi allt dette vonde med kreften, så prøvde vi å snakke en god del om det..

men det er ikke lett, og mennesker reagere ulikt..

Tror nok at lillebror din kan trenge noen å snakke med.. trenger ikke plent være fagfolk, men kansje han har veldig lyst å finne på noe med sin søster?

 

ofte så finner vi den beste trøst og de visteste ord i familien..

 

håper allt går bra med mammaen din:)

[Anonym bruker]

ja vi prøver å snakke med han, han er mye hos meg osv,

men han vil gjerne ha noen " ukjente ", å da gjerne fagfolk,

sier han da. men jeg vet liksom ikke hva di kan hjelpe med?

 

bare det å ha noen å snakke med? få en trygghet?

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Kan godt tenkes at han føler behov for å snakke med en psykolog. Få hjelp til å håndtere og leve med sorgen. Han kan gå til fastlegen og høre om han kan få henvisning til en psykolog, det er mulig det går, men er muligens lang venteliste. Vet ikke hvor gammel han er og hvor han bor, men noen steder har de en barne og ungdoms psykolog i kommunen som er gratis for barn og unge som trenger hjelp. Noe sånt måtte jo vært fint for han. På helsestasjonen kan de fortelle dere om det finnes et slikt tilbud der dere bor.

 

God bedring til moren din, det er en vond tid for dere nå, håper det går bra med henne.

 

 

[Anonym bruker]

På det sykehuset hvor mammaen din er blitt behandlet jobber det en sosionom som dere kan ta kontakt med. Alle sykehus har dette. Deres jobb er å hjelpe pasientene og deres familier med alle "ikke-medisinske" problemer i kjølvannet av sykdommen deres. Dette kan være økonomiske, sosiale eller psykiske problemer som pasienten eller deres pårørende sliter med. Denne sosionomen kan hjelpe deg med å finne ut hvilke tilbud det finnes i din kommune/ditt fylke, og ta kontakt med fagfolk som kan hjelpe lillebroren din. Sosionomen kan også snakke med din bror for å vurdere hvilken hjelp han trenger, kanskje en slik samtale letter litt på trykket for broren din, slik alt han "holder ut" til han kan få mer hjep.

 

Alternativt kan du hjelpe broren din å få time hos fastlegen, som igjen kan henvise til psykolog el.l. Dette tror jeg kan ta lengere tid, og er ikke like "målrettet" som å kontakte sosionomen på sykehuset.

 

Min erfaring er at de pårørende ofte sliter mer psykisk, er mer bekymret og mer redd enn de som er syk, noe som kan resultere i fysiske plager som hodepine, magesmerter, utmattelse osv. Har selv erfaring fra begge deler, og er mye roligere nå som jeg selv er syk enn jeg var da kjæresten min var det.

 

Håper alt går bra med mammaen din, lillebroren din og deg!

[Anonym bruker]

La han få snakke med noen som ikke er berørt, noen han kan øse ut all sin angst og frustrasjon til, ikke en i familien som han må beskytte og være sterk overfor.