Anonym bruker Skrevet 22. april 2008 #1 Skrevet 22. april 2008 har ei jenta på 6 mnd og svigermor sier heeele tia at ho må nå få smake kaker, is osv.. jeg sier nei ikke enda, hver gang, og er så flaut når jeg må si nei og der er mange folk rundt. da sier hun at hun skal ta med jenta på trilletur så hun får smake!? blir så lei! hun skjønner ikke at det er vårt valg, og ikke hennes! vi har såvidt begynt å gi henne grøt jo.. blir lei meg... Og så baksnakker hun meg til andre.. sier at jeg ikke må være så hønete som ikke vil la henne sove der oppe en natt.. Hun får mm og spiser på natta.. hun sier bare at hun amma bare til ungene var 3 mnd og at jeg må slutte.. samboeren hennes er ustabil også, og kan brøle! til sønnen sin om han mister blyanten på gulvet osv.. uff.. vet ikke hva jeg vil med dette, måtte bare få det ut!! *snufs* holder meg anonym her..
mamma&urokråka Skrevet 22. april 2008 #3 Skrevet 22. april 2008 Høres ut som en vanskelig situasjon. Du kan jo prøve å forklare at ting er annerledes nå, og at man blir anbefalt å fullamme til babyene er 6 mnd, og deretter gjerne amme til de er 1 år eller 2 år eller hva det nå er.. (Husker ikke helt..) Jeg ville sagt rett ut hva jeg mener til henne. jeg skjønner at hun syns det er koselig å være bestemor, men det er du som er moren og som har ansvaret for ungen (sammen med pappan da så klart). Det er deres avgjørelse når datteren deres skal begynne å få is og sånt. Datteren deres vet jo ikke hva hun går glipp av, er jo ikke vits i å lære henne å like noe kroppen hennes egentlig ikke trenger.. Om hun vil baksnakke deg er det jo ikke så mye du kan gjøre med det, annet enn å si at det ikke hjelper på lysta til å sette igjen ungen din hos henne. Selv om det kanskje ikke er så koselig, tror jeg det er bedre for deg å si hva du mener til henne. Bare si det på en ordentlig måte...
Knøttefrøken Skrevet 22. april 2008 #4 Skrevet 22. april 2008 din unge, dine valg og dine regler! Respekterer hun ikke det så får hun ikke passe henne alene. så enkelt er det. Har en svigerfar som er sånn jeg og, det skal være godteri, saft og sukker til den store gullmedaljen hver gang de har eldste jenta (2år). De har henne ikke så ofte for å si det sånn
Anonym bruker Skrevet 22. april 2008 #6 Skrevet 22. april 2008 Som om jeg skulle skrevet det selv,bortsett fra sambo..forstår godt du ikke vil ha henne som barnevakt.du får enten prate med henne eller få sambo din til å gjøre det,,lykke til=)
Anonym bruker Skrevet 22. april 2008 #7 Skrevet 22. april 2008 Ja vet jeg må snakke med henne, men har sååå lyst å ha et bra forhold til henne.. sikker på at om jeg eller sambo sier noe så kommer hun til å bli drit sur på meg! uff... Får vell bare leve med det? Sambo har snakket med henne et par ganger allerede, og da sier hun bare, Åh er det hun som har sendt deg nå da?!, hun skjønner at jeg har sagt noe.. ikke lett nei.. HI
Anonym bruker Skrevet 22. april 2008 #8 Skrevet 22. april 2008 Hva med å si til henne at du ønsker å ha et godt forhold til henne, men at du nå bare føler at du må si ifra om : At du blir lei deg over at hun baktaler deg og kaller henne hønete. At hun ikke respekterer at du følger rådene du får fra helsestasjonen, om å fullamme om mulig til 6 mnd, og venne henne av med pupp om natta når du merker hun er klar for det. At hun ikke skal få unødvendig med sukker, fortell om informasjonen mødre i dag får om hvor mye sukker småbarn får i seg og at det viser seg å være svært uheldig. Hun har ingen grunn til å kalle deg hønete, og om hun var like interessert i å ha en hyggelig tone med deg, tok hun hensyn! Når det gjelder samboeren din håper jeg han støtter deg, det virker jo sånn. Han bør være til stede når du og svigermor tar en prat, og støtte deg. At han oppfører seg barnslig og brøler til ungen er ikke gøy og fryktelig for en mor å oppleve, men prøv å ikke få panikk, han kan bli en flott far likevel, han trenger kanskje bare å bli trygg med den nye situasjonen. Samboren min har etter min mening oppført seg helt håpløst til tider, men han har gått noen runder og funnet ut at det har tatt på selvtillitten noen ganger å bli far - det er en så ny situasjon og da har han følt seg litt klemt inne i et hjørne og reagert med sinne og overdrevet frustrasjon. Prøv å snakk om det uten å komme med for mange anklager, selv om det er vanskelig...! Lykke til og klem!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå