hva sa deres foreldre da dere fortalte dere var gravid?

[mai mammaen til to]

da jeg for 2.5 år siden ble gravid med snuppa så gledet eg må sinnsykt til å fortelle det til mamma. vi skulle holde oss til uke 12. men allerede dagen etterpå klarte ikke jeg å holde meg... så da måtte vi kjøre ut til mamma... jeg hadde lyst å si det på en gøy måte... men klarte ikke holde meg i det heletatt..hihi... med engang jeg kom inn døren så gikk jeg bort til henne og sa det. angrer virkelig på at jeg ikke hadde med et videokamerat eller noe da altså.. om noen kan få stjerner i øynene så var det virkeligelig det mamma fikk. først så hoppet hun i taket mens hun HYLTE jeg skal bli mormor jeg skal bli mormor jeg skal bli mormor... hoppet og danset rundt i huset... hun var virkelig helt i ekstase... var kjempe gøy.. resten av familien min var ikke hjemme da men de ble minst like glade..men hoppet ikke rundt med stjerner i øynene da... eller min søster gjorde nesten det...

 

da jeg to år etterpå ringte å fortalte at nå var nr 2 på vei så var det bare ohhh.., så kjekt... når da osv.. ingen hoppende jubel..hehe.. selv om jeg vet at hun er like glad denne gangen..nå går jo mamma rundt å tripper og venter og venter... men tror det er noe eget med den første gangen de får beskjed om at de skal bli mormor/farmor... min søster kom for noen mnd siden og sa hun var gravid.. og da var de kjempe glad.. men ikke SÅ hoppende hysterisk glad som når jeg ble gravid første gangen.. men mamma hadde nok hatt et ønske om et barnebarn i noen år da jeg ble gravid med snuppa...

[mai mammaen til to]

oi ble langt dette her..hihi

[Mummimamma;-)]

Første gang begynte mamma å gråte av glede, og faren min fortalte det til hele verden enda jeg bare var 8 uker på vei. Andre gang var det nok ventet, og de ble glade, men jeg husker ingen store gledesscener.

Har ikke sagt det ennå denne gangen, men gruer meg litt, for jeg regner med at de kommer til å si noe sånt som at det blir altfor mye for meg osv. Venter til 12 uker denne gangen, med mindre jeg blir nødt til å takke nei til vin, det gjør jeg aldri ellers...

[polarn & pyrene]

Min mamma hadde sine mistenker føre jeg ante noe selv. Så den dagen jeg tok testen og fortalte henne det sa hun "det var det jeg sa". Hun ble jo kjempe glad og begynte nesten å handle baby ting med en gang.

 

Denne gangen når jeg ringte henne og skulle fortelle henne det. Sa hun føre jeg fikk sagt noe " har du flere gode nyheter på gang?"

 

Så min mor klarer jeg ikke å holde hemmligheter for vist.

 

Mi far sa andre gangen nå at det var vel dårlig planlagt. Men han var ikke planlagt denne gangen. Vi hold nemlig på å flytte fra Sverige og hadde nettop begynt ny jobb. Så det var jo litt dålig timing med andre mann. Men han er hjertlig velkommen.

 

 

[Gjest]

Til mamma skrev jeg ett kort som liksom var fra babyen i magen. Der det sto hvor mye babyen gledet seg til å møte bestemor osv.

Først skjønte hun ingenting, så etter hun hadde lest kortet ca 5 ganger gikk det opp for henne. Så begynnte hun å stooor-tute!

Å hun ble kjempeglad!

 

[tika81]

Sendte mms melding med bilde av gutten våres på 2,5 med ei t-sjorte som vi hadde skrevet storebror på Til både min mamma og hannes.

Fikk ingenting tilbake fra min mamma. Måtte ringe henne og hun sa hun ville ikke ringe tilbake i tilfelle d ikke va sant. Blei overlykkeli:)

Hadde da bynt å mase om en til men vi skulle egentli vente nån år til.

Mora til typen forsto ikke mld:) Ringte me en gang for å spørre ka d va bilde av. ho har litt dårlig syn Typen sa d va bilde av Adrian me storebror t-sjorta på men ho tok den enda ikke:)

Måtte si at d va fordi han skulle bli storebror:) Dæm blei åsså kjæmpe gla`. Hørte d godt å va ikke æ som prata me ho.

 

Huske ikke så godt reaksjon på første onge. Bare min som va en evig lykke rus og typen sin: han sa at d har han håpa lenge:) Klarte ikke slutte å smile:) Va ikke planlagt men d va mest for at æ ikke klarte å prate om d. Va redd for at d ikke ville skje viss æ prata om d. Rare mæ

[Mamma mjaua]

jeg fortalte mama og pappa om graviditeten, sidne jeg blødde mye, og var til ul, og der så de at jeg hadde mistet en tvilling. (jeg ble uplanlagt gravid med kjæresten min, som jeg nå bor med).

 

mamma ble kjempebeskymret og ba meg om å flytte inn hos henne en mnd, slik at jeg skulle slippe matlaging, husarbeid osv og bare ligge stille.

så snakket hun mye om graviditet, og om å miste (at den var vanlig, og ikke min feil at jeg mistet, og spurte hvordan jeg følte meg osv), og om frivillig abort, og ingenting var riktig eller galt å gjøre, og at jeg måtte gjøre som jeg selv ville. også snakket hun om hvordan det er å ha barn mens man studerer, at det er tøft, men alt går. snakket mye om økonomi og arve fra henne osv. hun var kjempestøtte:)

 

pappa derimot var veldig imot graviditeten og håpet at jeg mistet den andre også, fordi han ikke syns noe om at jeg var gravid mens jeg studerte. han ga klart utrykk om at han ikke kom til å stille opp med noe barnepass.

 

men det gjør meg ingenting:P han kjører meg jo hit og dit fremdeles, og jeg får bli med på ferier osv, og han behandler meg ikke noe anderledes, men han vil bare ikke passe på babyen når den blir født.

[mai mammaen til to]

er så kjekt å fortelle slike nyheter. mamma sa at jeg måtte ringe min tante og si det.. for hun hadde sagt til mamma for 1-2 mnd siden at jeg skulle få en liten jente.. mamma bare lo og sa at tror ikke det skjer med det første... så når jeg ringte henne sa hun bare at det visste hun jo allerede.. hun hadde allerede vært ute å kjøpt inn rosa klær og strikket ull teppe til henne.. vi ville ikke vite på UL hvilke kjønn det var.. så min tante var litt skuffet for hun ville jo vite om hun hadde rett.. og det hadde hun jo.. for ut kom det en liten jente..

 

egentlig ganske sykt at hun på ca samme tid som jeg hadde sluttet på p pillen sa til mamma at jeg kom til å få en liten jente snart..

 

 

 

 

[mai mammaen til to]

jenta 88 med august gutt

 

trist med pappaen din da.. men jeg tror nok uansett at når han får lillegutten på fanget sitt så blir han helt i hundre..

 

min pappa ble glad da jeg fortatle jeg var gravid. han har aldri vært sånn veldig opptatt av små barn osv.. så trodde ikke han skulle være så engasjert. men du skal se hvor stolt han er hver gang han ser snuppa. hun er virkelig den lille solstrålen hans. han forguder henne over alt. sitter å leser bøker med henne, leker med henne osv. når vi kom på hytten så hadde han laget sandkasse til henne, kjøpt bøtte og spade osv.. og nå har han bestilt sand til å lage sandstrand.. han er det man kan kalle en tussete morfar..

 

tror dette er noe bestefedre gjør... så tror nok at din kjære pappa kommer til å forandre litt mening etterhvert når han er født. de blir svært mo i knærne disse mennene når de ser de små søte babyene.. og ialelfall når de blir litt større og begynne å prate osv.

 

 

 

[temine]

Første gang ble de veldig glade, og pappa sprang ut å kjøpte ett fint vogneteppe i ull. Så mista vi, og de trøsta oss. Godt å ha de da. Når jeg ett par mnd etter var 9 uker på vei spurte hun, og jeg sa jo ja selvfølgelig. Hun hadde sett det på meg. Nok en gang glede, særlig for bestefar:)

 

Denne gang har vi enda ikke sagt noe, og jeg er 14+4. Tenkte å ha på tulla en slik storesøstergenser rundt omkring til familie og venner og i barnehagen, og se hvem som tør spørre;) Uansett er det hun som skal få vite det først. Vi som vil fortelle henne det, og da må vi nesten holde det hemmelig for alle andre og, så ingen plopper ut med noe.

[Trulte76]

Med nr en så var jeg 22 år, og min 6år eldre søster hadde allerede enn sønn som var 8 år da.

 

Jeg dro hjem til mine foreldre denne helga. BF var ikke med da.

Vi satt å spiste kjøttsuppe. Mamma lager verdens beste forresten

 

Jeg satt å grublet over hvordan jeg skulle si det. jeg var da 12 uker på vei.

 

Pappa gikk ut en liten tur, så jeg og mamma satt igjenn der. Så sier jeg det bare sånn rett ut, jeg er gravid.

Så ser hun på meg du? trur det var uventet for henne hehe..har vært ilag med BF i 3,5 år da.

Så kommer pappa inn å hun forteller den gode nyehtern. Da min bror kom, som er 3 år yngre enn meg, sa hun du skal bli onkel..så pekte han du? å smilte lurt hehe.

 

Så de ble glade alle sammen.

 

Nr2 fortalte jeg det på tlf, så det ble en litt kjedligere måte å fortelle på da..men hun ble jo veldig glad da også..det var barnebarn nr3.

 

Så når jeg ble gravid denne gangen, så har hun da fått 6 barnabarn til sammen Min bror fikk sin første i okt, så var litt stas at lillebror endelig ble pappa også

 

Men nå har jeg med en annen en. Ble slutt med BF for 3,5 år siden.

Jeg var hjemme i jula, min samboer var på sjøen og jentene mine var med pappan, så var litt trist jul sånn sett da.

MEN jeg var bare 5 uker på vei, å tenkte jeg kunne like greit bare fortelle de det i jula når jeg først var hjemme. Søstra mi fikk vite det samme dag jeg testet positiv da.

 

Så var det lillejulaften. Vi satt å pratet jeg, mamma og pappa. Så sier hun at mitt søskenbarn skulle ha smått (hennes første) da sa jeg sånn bare utti det blå ja det skal jeg også.

ingen av de oppfattet helt den beskjeden med det samme, så det måtte sige inn..så sa hun skal du ha? ja sa jeg..så sa hun sist jeg var hjemm så fikk hun en følese på at jeg kom til å få en liten en .

 

Så hun var veldig glad for at jeg og han fikk en liten en ilag også. Vi begge har særkullsbarn. Så er jo kjekt med et felles et også

 

De 3 vi har tilsammen..hans sønn og mine jenter, de er som søsken. Mine jenter kaller han lillebror. For de er han ingen stebror, men ekte lillebror i deres øyne. Er sånn en gjensynsglede når han kommer på besøk:)

[Stoltmai mamma:)]

Mamma begynte å grine, skulle egentlig ikke si noe før etter jeg hadde vært hos legen førstegang,fordi vi hadde mistet i en SA 2mnd tideligere men jeg klarte det ikke... skulle bli med mamma og handle, så sitter vi i bilen og prater helt vanlig, og jeg kjente det begynte å krible mer å mer inni meg, så plutselig sa jeg, MAMMA, JEG ER GRAVID ho ble så glad ho hylte å skrek i bilen, holdt på å kjøre av veien, tårene trillet...

 

pappa ble kjempe glad, fikk masse tårer i øyene han å, klemma meg og sambo vel og lenge...

[simba>>>3gutter]

Når jag fortalte mamma at jeg var på vei med nr 1 så sa hun: "det vet jeg vel" var seks uker på vei. Hun hadde gått et par uker og ventet på at noe skulle si noe. Spurte jo selvsagt hvordan kan du vite det, savr" nei vet ikke bare vet det." Hun har hatt rett på mange som er gravide lenge før det er offentlig, hun sier hun bare ser det. Selv å mennesker hun ikke kjenner. litt ekkelt egentlig, med nr 2 sendte jeg mms av ul bilde i uke 7.

Dette blir hennes 7 barnebarn og hun har hatt rett hver gang om at vi har vært gravide og hvilket kjønn. Også når noen har mistet, så har hun vist at de har vært gravide.

Så det skal bli spennede å se om hun endelig bommer på kjønne på den i magen, hun er sikker på at det er ei jente, men ul sier gutt så vi får se om hvem som har rett.

[simba>>>3gutter]

En ting til:

Litt ironisk sagt fra mamma rett før jul: "Nå måtte vi gi oss ellers ville vi alle bare få en knapp i julegave hver." Alle lo og mente at bare ungene skulle ha gaver men nei da alle skulle ha litt hver. Så neste år blir det en sjokolade på hver tenker jeg. Hun har 7 egne barnebarn også har samboeren hennes tre.

[Randi86*Salt og Pepper']

Første gangen ringte jeg mamma var var ganske frustrert (18 år gammel og hadde ikke vært sammen med sambo mer en 10 mnd ca) og fikk til svar: åååh skal du (med mye glede i stemmen) så skjønte hun at jeg var veeeldig fortvila også la hun til, jeg trodde det var mye værre jeg trodde det var slutt mellom deg og E......, men dette skal gå så bra så dette kommer dere til og klare osv, bare masse støttendes ord, sa det til pappa og han ble så glad at han begynnte gråte i tlf og bare ropte skal jeg bli morfar, skal jeg virkelig bli morfar, nå ble jeg såå glad (og han var den jeg var mest redd for og si det til og han tok det best).

Denne gangen ringte jeg mamma og sa jeg er gravid igjen, hun reagerte med og svare, slutt og lyv (hun trodde jeg tulla for hun hadde masa sikkert over ei uke om jeg var gravid igjen pga jeg hadde vært dårlig så jeg "løy" og sa jeg hadde mensen for at hu skulle slutte og mase) og da jeg begynnte gråte sa hun bare: ja men dette skal jo gå så fint, tenk så koslig det blir for Amalie og at det skjedde før vi hadde tenkt men vi hadde jo klart det før og at dem støtta oss jo uansett, pappa reagerte på samme måte som sist, jubelen stod i taket og han gråt og ropte skal jeg få bli morfar enda engang?

Og sa det var beste nyheten han hadde hørt siden jeg ringte og sa vi skulle ha Amalie..

Så all min bekymring om og si noe var forgjeves for de tok det kjempe fint begge to :-)