Gå til innhold

For ei natt.....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Skrev et innlegg i går ang mini som har blitt så vrang ved legging og på natta.

 

I går kveld var han helt utslitt og sovna kl 19, på fanget mitt. Gikk og la han og kl 20.30 var det skriking av full hals. Fikk vann og en kos, og merkelig nok så sovna han igjen.

Kl 22.00 var det på`n igjen. Men da bare slo han bort vannflaska. Etter noen minutter tok jeg han opp før å trøste, satte meg på sengekanten, og gutten sovna på sekundet. Ventet et par minutter før jeg turte å røre på meg, så gikk jeg for å legge han igjen. Han stivner totalt, og vræler hysterisk før vi når senga. Jeg setter meg med han igjen, og han sovner. Prøver også med pupp, uten at det hjelper. Sånn holder han det gående til kl 24.00. Da får jeg endelig lagt han i senga si, sovende.

Kl 01.30 er det hysteri borte i senga hans igjen... Denne gangen er han helt krakilsk, og etter 1 time kapitulerer jeg av utmattelse, og tar han i senga vår. Han kryper inntil meg og sovner. Det gjør jeg også. Da sover han som en stein til kl 06.15. Da er det morgen, men han er jo så utslitt etter natten, så han sitter ved frokostbordet og gnir øyne, gjesper og er sur fordi han er så trøtt.

 

Nå blir jeg gal snart. Trenger litt tips om hva jeg kan gjøre, og kanskje noen trøstende ord om at det går over snart....

 

Ble litt langt dette, men jeg er helt desperat etter søvn nå.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han er forresten 8,5 mndr.

Skrevet

huff da. Vi har like gamle gutter og jeg hadde samme situasjone som deg tidligere. Opp 20 ganger om natta. Hvis du ikke har hatt disse probl. tidligere ville jeg ha antatt at det er tenner på gang eller noe som plager han. Hvis det har vært sånn over tid, så har det blitt en vane eller noe mer langvarig som plager han. Jeg fikk orden på natta her og han sover rundt 10-11 timer nå etter 2 dager med Ferbers (men har fått mye hets for det så jeg skriver ikke så mye om det her mer). Nå har det gått nesten en uke og det holder - blir bedre og bedre. Jeg hadde sånn situasjon i flere mnd., egentlig siden han ble født, så vi samsov lenge og jeg har gjort alt for at han skal sove. Han var kolikkbarn og ble vant til mye service, dessuten påvist allergi senere. Da dett ble under kontroll, så måtte jeg få søvnen vår på plass og nå har jeg en helt annen hverdag og en strålende fornøyd gutt om dagen som er glad det er sengetid etter en travel dag.

 

jeg skriver ikke dette fordi jeg mener at du skal bruke Ferbers, men gir deg mine erfaringer og håp om at det kan ordne seg. Men uansett hva du gjør så utelukk at det er noen medisinsk årsaker eller plager til forstyrret natt.

 

Lykke til :D og trøsteklem for jeg vet hvor ille det er!

Skrevet

Hei!

Disse problemene har kommet ganske brått nå. Han begynte å sove rundt (fra ca 19.30-05, så litt pupp og sov til ca 07), for noen uker siden, og så plutselig så er det et rent mareritt fra han legger seg til vi står opp.

Han har akkurat fått tann nr 3 (nr 1 og 2 kom i januar, så de har ikke noe med dette å gjøre), så det kan jo være det som har plaget han, men jeg har prøvd både dentinox og paracet uten at det har blitt noen forandring.

Jeg synes nesten det virker som at han er redd senga si, men kan ikke skjønne hvorfor. Har ikke hatt noen skremmende opplevelser der. Han sovner som sagt så fort jeg tar han på fanget, men hylskriker så fort jeg prøver å legge han over i senga. Er så frustrerende å ikke vite hva som er årsaken.

 

Jeg brukte ferber (light) da jeg avvente han på natta, og det fungerte veldig bra. 3 netter så sov han rundt. Men nå nytter det ikke å tenke på det en gang. Han er helt desperat etter å komme seg opp fra senga.

Skrevet

Mulig dette anses som litt kontroversielt men jeg vil likevel nevne det. Du sier at han roet seg i din seng og virker redd sin egen? Hva med å samsove en stund til han føler seg trygg igjen? Det er nemlig ikke sånn at om du tar de opp i din seng så blir de der til de er tenåringer ;). Det er fullt mulig å samsove i perioder. Dette kan jo være hans uttrykk for separasjonsangst og da hjelper det gjerne med litt nærhet.

Skrevet

hm...jeg har også opplevd dette uten at jeg vet helt årsaken. Sover han i liggende stilling andre steder? eller med hodet litt hevet. Noen babyer som har litt refluksproblemer reagerer slik når de blir lagt vannrett. For oss hjalp det å heve hodelene litt. Elles så hadde han en del vondt i magen og "trøstet" seg i søvn bedre i armene. Hva med å gjøre senga litt mindre med håndkle eller tynn sommerdyne/ammepute i hodeenden? Plutselig endring slik så ville jeg tenkt at noe plager han. Håper du finner ut av det. Lykke til :o)

 

NB, noen merket tilbakefall etter en stund etter Ferbers metode, men det retter seg opp etter kort stund.

Skrevet

Hei! Tenkte jeg ville skrive noen rader til deg! Sönnen din er i en periode i utviklingen der han plutselig oppdager at du og han ikke er samme individ og det er derfor vanlig i denne perioden at barn blir urolige og mange opplever at barna har angst for situasjoner som har med seperasjon fra omsorgsgiver å gjöre. I denne perioden kan man ivareta barnes behov for närhet og omsorg i större utstrekning enn man har gjort tidligere. Men, det er viktig å skape en ramme av trygghet uten at alle regler forsvinner. Dvs at man ikke skaper vaner som er vonde å vende (som feks å ta de opp til seg hver gang de gråter om natten!) Mitt råd er derfor å gå inn til sönnen din når han skriker, sett deg ned og ro han mens du holder på han. La han sove i sin egen seng. Hovedprinsippet er at så lenge ingenting positivt skjer når han våkne (annet enn at du sitter hos han slik at han föler seg trygg) vil han etterhver slutte å våkne. Men, du må väre konsekvent for å få dette til, det nytter ikke å kapituelere, selv om jeg vet at det er lettere sagt enn gjort! Kanskje dere kan ta en skikkelig arbeidsökt i helgen, når mannen din har fri. Som oftest tar det ikke mange dagene å komme over denne perioden. Lykke til, hilsen en som er utdannet psykolog :-)

Skrevet

Det høres kanskje dumt ut - men du legger han kanskje for sent?

Her har vi slitt med leggingen, men etter at vi begynte å legge han tidligere, 18.30 - har det blitt en liten "revlosjon". I dag sovnet han etter 5 minutter, forrige uke tok en legging 1 1/2 time.

Vi har også laget enda tydligere leggerutiner.

 

Han er 6mnd.

Skrevet

er nok slik som de andre skriver over her ang sep.angst..

 

hvorfor ikke prøve å samsove et par netter bare for å se omd et blir bedre? For hvis det er tenner feks så vil han nok være like urolig om han ligger i deres seng.

Vi samsov helt fram til 5 mnd, men nå ligger han i sin seng. ingen problemer... Og om han senere skulle ha behov for å ligge litt i vår seng så gjør vi det... Han nektet iallefall å sove i sin seng før...

 

Gjør det du føler er rett for dere. Dette er sikkert bare for en periode, så jeg ville samsovd om han hadde roet seg av det.

Skrevet

Takk for råd og trøstende ord alle sammen!

 

Det som er mitt problem med samsoving, er at jeg sover så sinnsykt dårlig da. Sambo ligger veldig urolig om natten, og jeg er redd for at han skal slå en albue eller noe sånt i hodet på mini. Derfor får jeg liksom ikke roet meg selv da.

 

Jeg får vel bare gjøre det beste ut av det, hvile litt på dagen og sånn, og så blir det vel bedre etterhvert. Jeg tror ikke at han har vondt noe sted, siden han sovner med en gang i vår seng og på fanget mitt.

 

Til deg som skrev at ang å sove vannrett andre steder: Han sover i vogna og av og til på sofaen eller i lekegrinda, og det går fint. Det hender også at han sover i senga på dagtid, og da er det heller ingen problemer.

 

Han legger seg kl 19, og det er ikke noen vits i å legge han tidligere. Har prøvd, men han er rett og slett ikke klar for å legge seg før. Han får ikke sove etter kl 15.30 på ettermiddagen.

I kveld har jeg bare tatt ned persienna på soverommet, ikke dratt for gardina, så nå er det litt lysere enn til vanlig. Kom på et innlegg jeg leste for en stund siden, om en mørkeredd baby. Blir spennende å se om det blir noe forandring pga det.

Skrevet

nå vet ikke jeg hvor lang dere er og hvor stor senga deres er:) men det vi fant ut iallefall (jeg hadde samme problem som deg)

 

Legg i midten så langt opp mot veggen som mlig (uten at han kommer borti selvsagt=) også legger du puta di og samboern din sin ca der bleien hans er. (der føttene begynner)

Da ligger han litt for seg selv der, og dere kan sove trygt. Vi har iallefall aldri hatt noen "uheldige" situasjoner.. Og både jeg og sambo sover urolig om natta.

Vet ikke om du forsto hva jeg mente men:)

Skrevet

Joda, skjønte hva du mente :) Sambo er 1,90 høy, så han trenger hele sengelengden. Og mini begynner også å bli en lang gutt (74 cm), så da må vi ha putene våre forholdsvis langt nede i senga. Og så er det det at han krøller seg sammen inntil meg, og det er sånn han vil sove.

 

Godt å høre at det er flere som har hatt samme problem, og at det har løst seg etterhvert.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...