Stakkars lille barnet mitt.....

[Anonym bruker]

Skulle en liten tur ut av huset lørdag kveld og møte en gjeng m gamle venninner. Var veldig nervøs fordi jeg hadde ikke lyst å gå fra min nesten 6 mnder gamle sønn, men etter mas fra alle vinkler og lovord fra min samboer, gikk jeg ut....

 

Han sa at det ikke var NOE problem å være alene m han og legge han, han mener at blir han trøtt nok, så sovner han...det har vi jo også erfart. Han tar flaske og mme greit, og hadde fått grøt, mm og mme før jeg gikk kl 19. Da hadde han vært våken fra kl 15 og var rimelig trøtt. Smilte masse til meg før jeg dro.

 

Kl 21 får jeg mld om at han ikke får lagt han og at jeg måtte nok komme hjem....jeg skjønner det er "alvorlig", min samboer hadde aldri bedt meg komme hjem hvis det ikke var prikært- han ville jeg skulle ha det koselig sammen m venninner.

 

Da jeg kom hjem, var gutten min hes av skriking, skrek på inn og utpust og da jeg fikk han i armene stoppet han nesten helt, men han var så sliten etter å ha vært oppe fra kl 15 at han kjentes helt gele ut i armene mine.

 

Fikk roet han fort m pupp, men først greide han nesten ikke suge fordi han gråt sånn......

 

Konklusjonen er; Aldri skal noen andre fortelle meg hva jeg burde gjøre, hva som er bra for meg, at jeg er hysterisk, er hønemor...bla bla bla...... Jeg vet hva som er det beste for mitt barn og innerst inne visste jeg at det var for tidlig men ble "manipulert" av alle til å tro at det var bra for meg å komme meg ut.

 

Jeg har det skikkelig jævlig nå. Han var ikke sulten, bare savnet meg, tydeligvis.... Han er blitt verre å legge, bare vifter m armer og ben og nekter å sove om kvelden. Kjemper imot søvnen selv om det har gått 4-5 timer siden han sov sist. Beg å grine bare vi går inn på soverommet om kvelden. Har aldri sett han gråte så fælt!!!!

[The most famous Ludder]

Høres rart ut. Her legger vi ham annenhver dag, sånn at han er vandt til å legge seg uten meg også, det anbefalte hs også. Hvis dere har gjort det samme, er det jo rart at han plutselig får en sånn reaksjon må jeg si!

[Anonym bruker]

Det kan ikke vært en god opplevelse nei:(

Men da har du no lært det, selvom det var på den "vonde" måten! Føler med deg. Og det er grunnen til at jeg enda ikke har vært ute alene, og her er minsten 9mnd... Sender noen trøste klemmer:)

[oblix]

Han har nok ikke tatt noen skade av det. Men ikke reis fra han du, til dere begge er klar for det. Vet det, er så mange som sier at man bare har godt av å komme seg unna litt. Men man har jo virkelig ikke det når det går sånn. Føler med deg, sikkert vondt for deg å komme hjem til en som bare savner deg sånn og skriker seg hes.

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Føler med deg, ville hatt det på samme måten hadde det skjedd meg. Min er 8 mnd og jeg har enda ikke dratt vekk om kvelden. Hverken jeg eller han er klar for det enda. Ikke savner jeg det heller. Hva er vel bedre enn et lite barn som kryper tett inntil deg i senga før han sovner om kvelden?

[milli78]

Noen barn er veldig knyttet til mor, og det er jo også naturlig. Og jeg tror vi lider like mye som barnet når en slik situasjon oppstår. Huff! Men det er nok lurt å "trene" litt i små mengder, at far kan legge mens du er i nærheten slik at overgangen ikke blir så stor.

[Anonym bruker]

Jeg ble faktisk mamma fordi jeg har lyst å være 100 % mamma og jeg har enda ikke behov for å være så sinnsykt sosial på kveldene. Jeg har det mye bedre når han har det bra, og jeg er så lei av folk som sier at jeg må tåle å høre ungen min skrike.

 

Jeg trives så godt i mammarollen, og for meg er det ikke nødvendig enda å komme meg bort å snakke om andre ting enn det som har m barn å gjøre, sitte å snakke om intriger i kjendisverden og moter er bare ikke meg nå......alt annet enn det som har m barn å gjøre er så uinteressant!

 

Men det er jo opp til en selv, hva man føler for å gjøre.

 

Takk for synspunkter!

[The most famous Ludder]

Men er det kun du som legger ham til vanlig? Da er det jo ikke så smart å plutselig stikke. Du skriver ingenting om det.

Hvis ungen er vandt til å legges av begge, blir det lettere for alle parter.

[Anonym bruker]

DET mente jeg og, men han sa at dette gikk da bra, jeg måtte slutte å styre så fælt og slutte å være hysterisk, han har jo lagt han et par ganger men ikke ofte, men min samboer innser nå at jeg hadde rett, og det har jeg som regel og når det kommer til vår sønn. Jeg leser vår sønn bedre enn min samboer, han lar det gå lengre når han f.eks beg å sutre. Min samboer synes jeg tar han for fort men jeg skjønner ikke vitsen m at et stakkars barn SKAL f.eks ligge på gulvet og sutre lenge til han til slutt beg å gråte.

 

Vi har masse diskusjoner om sånne ting.....skjønner godt det blir samlivsbrudd rundtomkring.....

 

 

[The most famous Ludder]

Enig med deg der. Men synes dere skal få litt bedre ordninger. Som sagt anbefalte hs oss å legge ham annenhver dag. Da blir ikke ungen så avhengig av moren, noe som er bra både for mor og barn OG far!

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen. Samboer og familien hans sier også at jeg tar han for fort når han begynner å sutre. Jeg skjønner heller ikke vitsen med å la han ligge der til han begynner å gråte. De sier da også at han er utrolig blid, smiler mye og gråter sjelden, så noe gjør jeg da rett. Har tro på at barn som slipper å ligge å gråte blir tryggere på seg selv, for de skjønner at de blir fortstått når de prøver å utrykke seg på andre måter enn ved gråt. Da er det ikke så mye behov for gråting.

[Anonym bruker]

Huff, føler med deg. Så små barn er mest knyttet til mor, uansett om far legger de osv. Kjenn selv etter når du er klar for å være borte fra barnet ditt, og ikke la deg overtale til noe før det:-)

[Charlo]

Hadde lovet meg selv å ikke stikke nesen min borti diskusjoner av denne typen, men nå MÅ jeg bare si noe :-)

 

Jeg synes det er helt fint at noen av dere ikke har lyst til å gå ut før barnet er større. Men likevel; barnet har godt av at far også får legge og bestemme litt over barnet. Og for eksempel trøste når barnet er lei seg.

 

Jeg fikk mitt første barn for 9 måneder siden og måtte kjempe litt med meg selv for å for eksempel ikke ta fra faren barnet når det gråt. Inni meg var det en stemme som sa "det er bare jeg som kan trøste", det er fint med den stemmen, den sørger nok for at vi tar godt vare på barnet. Samtidig har vi jo et intellekt, og hos meg sier det at det er viktig at barnet er trygg også hos far. Derfor, barnet kan lære at far kan trøste, at han kan legge, og at han er like grei som mor. Her hos oss var det en periode at far var best på legging, slik at det nesten var vanskelig for meg når han var ute en kveld. Ikke bra det heller. :-)

 

Når barnet er trygg hos far sikrer du også mot katastrofefølelse hos barnet hvis du blir syk, eller på andre måter må være borte. Det kan alltid skje noe uventet.

 

For øvrig har jeg alltid sørget for å gå ut etter leggetid, så den lille får puppen sin. Han er ikke så innmari glad i flaske.

 

Slipp pappane til, og om nødvendig undertrykk litt morsfølelse, det er til det beste for de små!

 

Ha fin dag alle sammen!

[Anonym bruker]

HI her:)

 

Mye bra som blir sagt her av alle. Men jeg innrømmer at jeg gjorde en stor feil da jeg gikk uten å legge han først, men det ser faktisk ut som han er like blid......jeg skal bli flinkere å slippe far til, men jeg skal og bli flinkere å stå på mitt når jeg vet at jeg har rett...... Jeg har også en meget blid gutt, så noe MÅ jeg og gjøre riktig!!

 

[Anonym bruker]

Jeg er 100 % mamma,og samboeren min er 100% pappa,så vi er to om alt og bebi storkoser seg hos oss begge. Viktig å slippe pappa til også syntes jeg. !

[Snappie]

Men hva om han var overtrøtt da? Min lille hadde hvertfall vært stupovertrøtt hvis siste luren var kl 15 og hun skulle legge seg i 19-20 tiden. Det kan jo virke inn det også. Men jeg skjønner deg veldig godt. Ikke la noen fortelle deg hva som er riktig så lenge du selv har en følelse om hva som er riktig. Stol på din intuisjon og samvittighet:)