Må vel fortelle mormor d snart.

[babysjuk82]

Men hvordan. Skulle ønske hun kunne lese meldinger.har alt vært enklere. Hun plages med hjerte. Vet hun kommer til og bli sint og sur. Tør ik ring og fortelle d. Dåli minner fra forige gang.ingen andre som tør og si d eller. Kansje få jenta mi på snart 6 ringe og si d..hm nej ikke vet eg.vente t hun ser meg m mage kansje. Sa d til mamma i beg på mars.hun har ikke nevnt det siden. Ingen som ha nevnt det etter de fikk vite d. Høre omtrent ingenting fra de.

 

[HH72]

Hvorfor i all verden skulle de bli sure? Stakkars deg

[<3 coccinelle]

Er du alene med ungene da? er det derfor de er sure. Du er da voksen og kan gjøre som du vil med livet ditt. De har ingenting med det. De skulle da være glade for barnebarn og oldebarn.

[babysjuk82]

Alene ja. De blir vel bekrymrasur. Men mormor plages m nervan,og hu bli sur for alt. Seriøst,hu går alle på nervan av og t. Men e jo gla i hu og da,så redd for hjerte hejnes.

[<3 coccinelle]

Gå på besøk til mormor da og snakk med henne og forklar at du vil ha barnet og at hun ikke trenger å bekymre seg. Det er vel ikke så lett for den generasjonen å godta at det ikke er uvanlig og "skammelig" å få barn mens man er alene. Noen som velger det faktisk. Det går nok over. Bare la de være sur ei stund da. Kjedelig at du ikke har en mann som kan støtte deg oppi det da, men har du klart det før så klarer du det vel igjen. Hadde du vært 17 kan jeg skjønne at de ble sure men ikke når du er voksen.

[Krusemynthe]

Leste innleggene dine i mars, da du skulle fortelle det til moren (og faren?) din.

Trist å lese at de reagerte akkurat som de fryktet!!

 

Men som noen over skriver: Du er voksen og kan ta disse avgjørelsene selv. Men med friheten til å velge følger også forpliktelsene og ansvaret som du også må være klar til å ta.

Så hvis det viser seg at du klarer deg godt med ansvaret, økonomien, omsorgen for barna osv. så har de liten grunn til å furte, mener jeg. PÅ den annen side har du ingen rett til å kreve at de skal juble, melde seg frivillig til barnevaktoppdrag m.m., men det høres det jo ike ut som du gjør heller...?? Eller hvordan er det?

Jeg ville vært veldig lei meg hvis mine foreldre viste seg likegyldige til et nytt barnebarn, og det skjønner jeg godt at du blir også, men som sagt, du kan ikke kreve noe.

 

Mormoren din må på en måte bare svelge unne at hun skal bli oldemor igjen. Det trenger ikke å bety så mye praktisk for henne. Så all den tid duikke forventer/krever noe av henne i forhold til den nye babyen, eller det/de barna du har fra før - så er problemet hennes. Trist for deg og barna, men hennes følelser kan du ikke styre. Legg heller energien i å gjøre alle bekymringer og fordommer til skamme, og bli en VELDIG god mor for dine barn.

 

Hopp i det, du - før eller siden må jo mormoren din få vite noe allikevel.

Lykke til.

[Mummimamma;-)]

Jeg ville gitt blaffen i å si det til mormor hvis hun er så j.. selvopptatt.

Evt kan du sende et postkort.