Scorpiogi Skrevet 21. april 2008 #1 Skrevet 21. april 2008 Jeg skriver dette her nå, uten anonymknappen: Jeg er gravid i uke 25, og jeg gråter hele tiden! Jeg er lei meg og nedtrykt og en følelse av å ikke glede meg til noe...og det at jeg ikke gleder meg til barnet kommer plager meg sånn at jeg vil gråte hele tiden...... Huff, jeg vet ikke helt om det er lurt å legge dette ut her, men jeg er så sliten av å ha det så kjipt, uten grunn føler jeg. Føler at jeg går rundt og later som jeg har det bra overfor alle, den eneste jeg tør å si noe til er mannen min..... Jeg har ikke lyst til å være sånn, men jeg kan ikke for det......... Er det noe en kan gjøre med dette? Setter stor pris på alle svar.......
Puppeguri m/ 2 små dramaqueens Skrevet 21. april 2008 #2 Skrevet 21. april 2008 Huffda.. saa trist.. kan dessverre ikke komme med saa mange raad til deg.. for jeg er ingen ekspert innen dette.. men du trenger absolutt aa faa snakke med noen!! Vil ogsaa si at det er mange som har det slik som deg!!! Saa ikke ha daarlig samvittighet! Det er ikke din feil at du foeler slik!! Vil bare gi deg en god troesteklem, saa haaper jeg at du faar noen gode raad her fra... Lykke til!
Gjest Skrevet 21. april 2008 #3 Skrevet 21. april 2008 Kjære deg, det høyrest fælt ut. Nummer en: Dette er ingenting å skamme seg over, du er ingen dårlig person sjølv om du har det vondt. Du må ta kontakt med helsevesenet, jordmor eller fastlege. Ta med mannen din, hvis du har støtte der (og det har du vel forhåpentligvis) Eg veit ikkje om kva slags hjelp du kan få, men eg vil tru at berre det å ta tak i problemet vil hjelpe litt. Dessutan bør du følgast tett med kontrollar. Det skjer mykje rart med hormonane når vi er gravid, og for nokon slår det veldig ut på humøret.
Gunni_2 Skrevet 21. april 2008 #4 Skrevet 21. april 2008 Høres litt ut som du har svangerskapsdepresjon ( vet ikke om du sliter med noe annet eller i hverdagen...). Jeg ville kontaktet en lege, h*n kan være behjelpelig med å henvise deg til psykolog eller lignende. Det kan jo hende du føler deg bedre hvis du har noen flere å snakke med Hvor bor du forresten?
Sessa ruger igjen... Skrevet 21. april 2008 #5 Skrevet 21. april 2008 Vet du, jeg tror det er kjempe vanlig! Husk på hvor mange hormoner som flyr rundt i kroppen nå også! Kanskje du skulle hatt en samtale med jordmor? Høres ut som om du er på god vei inn i en depresjon så det kan være greit å få litt hjelp. Husk at du har oss på klubben, og vi bryr oss! Klem
Supermamm Skrevet 21. april 2008 #6 Skrevet 21. april 2008 Uff, ikke noe greit å ha det sånn. Det er ikke alle som synes det er stas å være gravid. Man går gjennom store forandringer både i hode og kropp. Er dette ditt første barn eller har du noen barn fra før? Det kan være vanskelig å se det positive i det som kommer etterpå når man står midt oppi det. Har du noen du kan snakke med andre enn mannen din? Jordmor feks.?
Renate77 ♥med gutt og jente♥ Skrevet 21. april 2008 #7 Skrevet 21. april 2008 Huff.. høres ut som svangerskapsdepresjon... Se om du finner noe nytte i dette: http://www.google.com/search?q=svangerskapsdepresjon&rls=com.microsoft:*:IE-SearchBox&ie=UTF-8&oe=UTF-8&sourceid=ie7&rlz=1I7ADBS
Scorpiogi Skrevet 21. april 2008 Forfatter #8 Skrevet 21. april 2008 Tusen takk for svar..! Jeg bor i Nordland. Mannen min er god støtte for meg ja.. Vi snakket om dette i går kveld, jeg nevnte at det muligens var lurt å ha han med til jordmoren.Men er så redd jeg skal begynne å grine, det er forsåvidt lov men syns det er ekkelt.. Det er 10 dager til jeg skal til jordmor, men sitter og lurer på om jeg skal få framskyndet timen eller ringe legen... Jeg jobber en dag i uken, og det er en dame på jobben som klager på alt, og kritiserer meg hele tiden. Dette gjør at jeg kjenner meg uvel ved tanken på jobben..dette har gitt et stort hakk i selvfølelsen min, kjenner jeg.....
Scorpiogi Skrevet 21. april 2008 Forfatter #9 Skrevet 21. april 2008 Takk for klemmen, Sessa ) Godt å ha "kjentfolk" å snakke med ja....
Scorpiogi Skrevet 21. april 2008 Forfatter #10 Skrevet 21. april 2008 Tusen tall for svar alle! Jeg tror jeg skal ta mot til meg og ringe legen min, og høre hva han sier.. Skal lese meg igjennom linkene, Renate77, det kan være kjekt å lese om "likesinnede"......... Huff.. Men ikke mer enn tre gråteanfall mens jeg har skrevet dette. Ikke verst....
Gjest Skrevet 21. april 2008 #11 Skrevet 21. april 2008 Neimen kjære deg Scorpiogi *11.08.08* Dette hørtes vondt og kjedelig ut i en tid som man egentlig skal være lykkelig (noe som selvfølgelig gir enda litt ekstra press på hele situasjonen) Jeg sier meg enig med de som mener du kan ha en svangerskapsdepresjon, og anbefaler deg på det sterkeste å ta tak i det så fort du kan. Bare det at du selv har kommet deg så langt som dit du er nå er lengre enn de fleste, bare så du vet det!!! Anbefaler deg å skrive ned mest mulig av det du ønsker å få sagt til jordmor/lege, for man formidler dårlig når man gråter:p (jeg hadde fødselsdepresjon og måtte ta med meg en lapp rett og slett for å få formidlet hvordan jeg hadde det. Spurte noen om jeg hadde det bra, også legen når jeg kom inn for allurat DEN timen, smilte jeg pent og sa "kjempebra", helt fjernt vettu:p hehe) Massemasse lykke til og god bedring! Håper du virkelig får all den hjelp og støtte du trenger for å kose deg med resten av svangerskapet! Bare send en PM om du har noe på hjertet:)
Sessa ruger igjen... Skrevet 21. april 2008 #12 Skrevet 21. april 2008 Det er legens jobb å ta i mot folk som har det vanskelig så ikke være redd for å gråte der! Men sikkert lurt å ta med mannen og kanskje få han til å forklare mye av det du føler, for deg, kanskje du klarer å ikke gråte like mye da. Lykke til i massevis!!!!
lilleklompen *ganske klar* ;) Skrevet 21. april 2008 #13 Skrevet 21. april 2008 Hei kjære deg! Så flott at du kan snakke med mannen din og at han forstår. Kanskje kan han også lese seg litt opp, for å sette seg bedre inn i din situasjon? Jeg forstår din frykt for å begynne å gråte hos jordmor, det er jo ,som du sier, helt lov, men det blir jo så vanskelig å prate da! Jeg har et forslag, som jeg selv har gjort flere ganger, om jeg har hatt et vanskelig tema å ta opp med f.eks lege; skriv ned hvordan du har det , få alt på papiret, bruk gjerne noen dager på dette. Det gjør det så mye lettere når du kommer dit, du kan bare gi fra deg notatene. Ellers kan kanskje mannen din også forklare litt til jordmor. Men jeg tror nok jordmora er ganske opplyst om dette også Ang. jobben kan du kanskje sykemeldes en periode..? Men denne dama bør vel rapporteres, hun bør ikke få lov til å holde på slik mot deg! Lykke til! En god klem fra meg også.
MamiMaribel Skrevet 21. april 2008 #14 Skrevet 21. april 2008 hei, sender deg en god klem! jeg hadde det på samme måte under første graviditet, og fikk tilslutt tuslet meg til psykologen på helsestasjonen. det hjalp virkelig for meg! det er gratis, og vanligvis lite ventetid. kan det være noe å prøve?
Scorpiogi Skrevet 21. april 2008 Forfatter #15 Skrevet 21. april 2008 Igjen, takk for gode klemmer! De varmer godt... Tillab, å skrive ned tror jeg var et lurt tips, det skal jeg gjøre.. Har fått time hos legen i morgen kl 14, så får vi se om jeg klarer å si noe fornuftig.. Er litt redd egentlig, men er godt å ta et steg i riktig retning.. Det høres ut som det er mer vanlig enn jeg trodde å ha det sånn......
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå