Litt oppgitt idag...

[Anonym bruker]

Barnet mitt ble 2 år i helgen, og fremdeles så har ikke bf sett ham... han nekter å skrive under på farskapet, og påstår at småen ikke er hans. for over 1 år siden flyttet han til utlandet og dermed er det ingenting noen kan gjøre for å idømme han farskapet heller. (får ikke tak i ham til å ta blodprøver)

 

Innimellom så blir jeg bare utrolig frustrert. Fatter ikke at det skal være mulig å stikke av fra barnet sitt på den måten! Han har totalt 4 barn, og har samvær med 3 av dem, men min lille skatt vil han ikke ha noe med å gjøre. Det siste jeg hørte fra ham var at jeg var en dårlig mor/person og at han skulle sørge for å få omsorgen. At det var min feil at han ikke kom på besøk osv...

 

Småen fikk fotobok i presang fra foreldrene mine, og der har de satt inn 2 bilder av bf. Er glad de gjorde det, men samtidig så liker jeg ikke å tenke på ham, og da er det rart å ha bilde av ham liggende... Men det gjør det det mye lettere å fortelle småen om sin far og sine søsken!

 

Egentlig ikke noe poeng bak innlegget, annet enn at jeg trengte å blåse ut litt! (er ferdig med å banne og gråte i sinne og frustrasjon, heldigvis!!!)

 

Denne gangen vil jeg være anonym...

[Anonym bruker]

Hadde en samtale med minste her i går kveld... "pappa er så rar" sier hun. "Av og til er han her, og så plutselig er han borte" Så lo hun:) Hun har ikke samvær med faren, bare sporadiske besøk av far her. Nå er det vel ca 2 år siden hun så ham sist. MEN vi har faktisk bilde hengende på kjøleskapet, og vi snakker normalt om ham, når det er naturlig. Det jeg vil frem til er at ungene klarer seg:)

 

Her er det til og med slik at min eldste(5 år eldre) har kontakt litt jevnere med samme faren. Så her også er det snakk om forskjellsbehandling.

 

Det er nok foreløpig du som reagerer på hans væremåte, og ikke vis det til barnet:)

[Anonym bruker]

Hi her!

 

Vet at småen vil klare seg fint! Jeg har en "ny" samboer (bodd sammen i over 1 år nå) og det er han som stiller opp som pappa for gullet, og småen kaller ham selv for pappa. ble naturlig når andre rundt oss "forsnakket" seg. Den biologiske faren snakker vi heller lite om, men kommer nok til å sette meg ned sammen med småen og fotoboken og si hvem de forskjellige er. BF er en ikke-person i livet vårt nå, og pga diverse så er det sikkert like greit, men allikevel så er det trist innimellom...

 

tenkte å sende en mail til bf om alt han har gått glipp av disse 2 årene, men er redd for å åpne opp kontakten igjen...