Ikke bare fryd og lykke:(

[Vilde08]

Vi gleder oss fælt til å bli foreldre!! Og frem til nå har det ikke vært en sky på min blå, blå himmel dette svangerskapet (vårt første), men nå har det krøpet en slangeinn i mitt paradiset.

 

Jeg sovner fremdeles veldig tidli på kveldene, tar jeg meg skikkeli sammen klarer jeg å holde meg oppe til midnatt. Da vi begge jobber både sent og tidli, samtidig som vi har et helt hus som skal pusses opp innen september har vårt seksualliv sånn mer eller mindre forduftet sammen med vårt sosialeliv! Vi gjør ingenting sammen! Virker bare som om vi eksisterer rundt hverandre og den kommende babyen.

 

Når frihelgene endelig kommer prøver jeg jo å rydde timeplanen min og i det minste samkjøre den med hans, slik at vi får mest mulig tid sammen, men når kvelden kommer og jeg kanskje for en gangs skyld klarer å holde energinivået oppe ringer det ALLTID en eller annen kamerat som vil ha ham med på byen, og han har alltid en god grunn til å bli med:

-Du sovner jo snart uansett. Skal jeg bare sitte her?

-Det er så lenge siden jeg har pratet med..........

-Jeg sier nei hver gang han spørr, man må jo pleie den sosiale omgangskrets

-Det er så lenge til det skjer noe igjen

-Når babyen kommer blir det jo skjeldent mulighet til å ta seg en tur ut

 

Selvfølgli har jeg prøvd å si noe, men uansett hva jeg sier så vinner jo argumentene hans frem, jeg føler meg dum og vanskeli og nok en gangender jeg opp som den tollerante, snille samboeren som sender typen sin avgårde på byen med et lite kyss og et kos deg.

[Mom for two]

Begge to i skiftarbeide, et helt hus som skal pusses opp, hormonell og ekstremt sliten gravid - Jeg hadde benyttet disse hjemmealene kveldene til det fulle og sovet og sovet for å hente meg inn igjen jeg. Det kommer en herlig sommer snart som dere kanskje kan nyte litt mer i fellesskap. Dette ordner seg helt sikkert. Det er en omveltning som skjer og den kan være skremmende for begge to. Jeg er ihvertfall sjeleglad de kveldene han har annet fore så slipper jeg å kjempe med trøttheten som jeg alikevel må gi etter på og ikke minst dårlig samvittighet som kan komme noen ganger, selv om det er like mye hans "feil" at jeg sitter å henger med hodet klokken åtte på kvelden:)