Ville dere ha offra

[Gjest]

livet deres for å redde mannen deres?

[Lektor Doppler med tillegg]

Mest sannsynlig.

[ღTyrkiskPepperღ]

Ja uten tvil

[Gjest]

For han og ungene. Ingen andre.

[Lykke ♥gutt05 & jente08♥]

uten å vite det helt sikker før jeg evt er i den situasjonen: ja, det tror jeg.

[Twintipp og himmelblå]

Nei, langt ifra.

Kun for sønnen min og niesen min.

[cherry coke]

Nei..For barna, ja.

[Gjest]

Hmmm, kanskje.

Jeg er faktisk ikke sikker.

 

Med tanke på barna har jeg best helse og vil nok være den som lever lengst og sånnsett tror jeg kanskje svaret er nei. Men jeg ville jo helt klart gjort mitt beste for å redde livet hans!

 

(hans familie har menn med hjerteproblemer og han har bechterevs, mennene lever sjelden forbi 75 år, i min familie lever kvinnene LENGE og er i god form og klare i hodet til ca 100! Oldemor døde i en alder av 101 år i fjor, farmor som var syk ble 82, oldemor som også var syk ble 91 og bestemor er 78 og i finfin form ennå)

[piano♫]

Ja, det tror jeg!

[Mamma`n til Will& Ailo]

vet ikke ,men tror ikke det.

[Gjest]

Kom bare til å tenke på hvordan livet forandrer seg når man får barn. Før hadde jeg helt klart offra meg for han, men nå som vi har ei lita ei i huset, så må jeg nok si nei. Egoistisk sett, så ville jeg vært her å sett henne vokse opp. Og så vet jeg at jeg kommer til å leve lengre enn han (er iallefall meget store muligheter for det).

[Twintipp og himmelblå]

Sånn tenkte jeg og. Hvis jeg hypotetisk sett måtte velge mellom ham og meg, hadde jeg valgt livet. Vil oppleve sønnen min.

Dessuten er mitt liv like dyrbart som hans.

Før jeg fikk barn hadde jeg definitivt ofret meg for både min mor og søster og.

[Gjest]

Nei!

Det er jeg helt sikker på også....

 

Har nettopp vært gjennom utredning for kreft, og tenkte mange ganger at det hadde vært bedre familiemessig om han fikk det og ikke jeg.

Ikke vondt ment. Mer enn sann "om det absolutt måtte bli en av oss" tanke.

 

Det er jeg som tar meg av barna, leser lekser, vasker klær, holder orden på avtaler og happeninger osv.

Jeg som har tålmodigheten.

Mens han fikser, og er sammen med barna på "hans premisser" en liten stund hver dag. De dagene han må ta hele dagene, holder han på å gå fra vette. Barna også, siden han er utålmodig med de.

 

Så nei, for barna sin del hadde jeg ikke gjort det!

[Pysa]

Nei, ungene trenger meg mer enn de trenger ham. Synd å si det, men det er sant. Og det vil jeg tro han er enig i. Han kommer fra en kultur der mor er den som tar seg av ungene, og selv om han er flink med ungene, ser ham at de er mer knyttet til meg.

[:::) Frøken Velferdsrett]

nå har jeg ingen mann, men jeg tror jeg er utstyrt med et gjenomstnittlig godt overlevelsesinstingt som vil slå passe hardt ut ;-)

[Gjest]

Utrolig vanskelig spm for hvis det er en akutt situasjon tror jeg man bare handler.... tenker liksom ikke hvem av oss ungene har mest nytte og bruk for i årene som kommer. Hadde aldri verden klart å se på at mannen min druknet eller brant inne for å nevne noe.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Ja, men skulle jeg være i situasjonen Daniel eller samboeren ville jeg tatt D først.

 

[(S)TinkerBelle <3]

nej, det tviler jeg på.. det har ikke noe med at jeg ikke er glad i han. Har nok mer med å gjøre en overlevelsesvilje for min egen del... Det er vel bare ungen jeg hadde gjort det for..

 

 

[Gjest Nydelige Christina+spire!]

Hadde glatt gjort det hvis jeg ikke hadde hatt datteren min, men tanken på å leve uten henne er utholdelig...