Anonym bruker Skrevet 20. april 2008 #1 Skrevet 20. april 2008 Er gravid for andre gang, og har fått vite at det blir jente. Har en gutt fra før, som jeg forguder. Nå er jeg redd for at jeg ikke kommer til å bli like glad i datteren min, og mye av det er pga at det er nettopp jente. Greier ikke se for meg at jeg skal få jente, jeg skulle liksom bare ha gutter....har jeg sett for meg. Hvorfor skal man være glad for en jente, liksom?.... Sliter veldig med disse tankene, skulle ønske jeg ikke ba om å få vite kjønn, da hadde jeg kunnet nyte graviditeten mer. Av og til sitter jeg og dagdrømmer om at legen tok feil, det blir gutt likevel. Huff, jeg er et forferdelig menneske. Kan noen pliiiis fortelle meg at de har hatt det likedan, og at de elsket barnet fra første stund likevel??
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 20. april 2008 #2 Skrevet 20. april 2008 hei:) jeg hadde noen tanker om det jeg å da jeg gikk med jenta. hadde jo fire gutter fra før, å alltid sett for meg kun som guttemamma. men det forandret seg da hun kom ut, like tullete etter henne å du kommer helt sikkert til å elske henne like høyt!!
Fire småtroll Skrevet 20. april 2008 #3 Skrevet 20. april 2008 Tror til en viss grad dette er tanker som kommer til alle som venter nummer to, hvordan er det mulig å bli like glad i noen som man er i den lille man allerede har? Trøsten er at det er mulig, det opplever alle som får flere barn, man elsker nummer to akkurat like høyt, og følelsene for nummer en blir ikke mindre heller, man får bare dobbelt så mye kjærlighet i seg... Dette med kjønn var jeg også gjennom, på akkurat samme måte som deg, jeg hadde to gutter og trodde jeg skulle få gutt nummer tre. Det var akkurat sånn jeg ville ha det, jeg er en typisk guttemamma. Veldig lite jålete selv, og kjører heller til fotballtrening enn ballett. Ha aldri lekt med dukker selv, men kjører gjerne fjernstyrt bil med ungene ;-) Så fikk jeg vite at det var en jente inni magen, nummer tre skulle bli en jente, jeg skulle bytte ut biler og sabeltann med tyllskjørt og tiaraer.. Kunne overhodet ikke se det for meg, skulle jeg flette hår og pynte en jente? At alle tok det som en selvfølge at jeg hadde valgt å få unge nr tre bare fordi jeg "manglet" en jente og nå fikk ønsket mitt oppfylt provoserte meg også veldig. Men nå blir prinsessa mi 11 mnd og er verdens hærligste jente, uansett om hun er kledd i dongery eller rosa blonder er hun til å spise opp. Så blid og hærlig, et sjarmtroll som allerede snurrer oss alle rundt lillefingeren. Hun setter opp noen smil og morsomme ansikter så til og med storebror på 7 (som har fullstendig nusse-angst) må bort å kose og nusse på henne. Tror overhodet ikke du har noe å bekymre deg for, heldigvis blir de ikke tenåringer over natta, og du vokser med oppgaven etterhvert. Du kommer garantert til å elske den lille jenta! Sorry at det ble litt langt, men jeg kjente med mye igjen i det du skreiv.. Masse lykke til!
Anonym bruker Skrevet 20. april 2008 #4 Skrevet 20. april 2008 Tusen takk for svar, begge to:) Godt å høre at det er flere som har tenkt disse tankene. Det er ikke noe gøy å gå med gravidmage og tenke at man ikke kommer til å bli noe glad i den som kommmer ut.... La spesielt merke til det Kristin1974 sa om å være typisk guttemamma. Føler det veldig sånn selv; jeg er overhodet ikke interessert i rosa blondekjoler og tiaraer. Tenker også at jenter er mye mer kompliserte enn gutter, kanskje særlig når de blir store, men før også. Blir mer drama med jenter, tenker jeg. Håper dette ordner seg når jenta (går ut fra at UL`ene viste rett, da) kommer ut, og jeg får henne på magen... Håperhåperhåper HI
Anonym bruker Skrevet 20. april 2008 #5 Skrevet 20. april 2008 Hadde to jenter og fikk en gutt. Tenkte at jeg ikke skulle greie å være en god mamma for en gutt. Forstår meg ikke på gutter, har aldri vært det selv! Men jeg elsker ham like høyt som jentene.Han har sin egen personlighet, akkurat som jentene er forskjellige. Det er spennende! Klart du blir like glad i jenta di, du kjenner henne bare ikke enda!
Dunder Skrevet 21. april 2008 #6 Skrevet 21. april 2008 Kristin: må bare kommentere at du har et merkelig jentesyn til å være jente selv. Er personlig helt imot å kle opp jenter i rosa tyllskjoler og gi de passifiserende barbiedukker, mens gutta får de gøyale fjernstyrte bilene. Håper ikke du har gjort det med datteren din du, som ikke liker slike ting selv!
Anonym bruker Skrevet 21. april 2008 #7 Skrevet 21. april 2008 hehe jeg tenkte helt likt som deg!begge gangene faktisk...har en jente på 3 og en gutt på 3 mnd.Var nervøs i forhold til at jeg ikke skulle få morsfølelse for gutten men det fikk jeg!! Du kommer til å elske å ha en jente...bare vent:=)
Espoir Skrevet 21. april 2008 #8 Skrevet 21. april 2008 Bare vent. Du kommer til å elske henne like mye. Det er veldig vanlig å tenke som deg, jeg gjorde også det, men jeg tok altså GRUNDIG feil.
Fire småtroll Skrevet 21. april 2008 #9 Skrevet 21. april 2008 He, he, jeg satte det litt på spissen der ja.... Jenta mi går både i arvetøy fra storebrødrene og søte rosa kjoler som svirgemor har kjøpt, ingen fare med det. Jeg har heller ikke kjøpt en eneste leke til henne, hun leser bøker som heter "Min første bilbok" og bruker dinosaurer i plast som biteleke ;-) Spørs om hun ikke blir litt preget av to eldre brødre og en ujålete mor gitt. Men jeg er helt for å la ungene styre dette selv, ønsker hun seg barbie til bursdagen sin er det greit, og ønsker hun seg et fjernstyrt helikopter er selvfølgelig det også helt greit :-) Om hun vil danse ballett eller spille fotball skal hun få bestemme helt selv! Jeg skal støtte opp så godt jeg bare kan, for det er ikke tvil om at jeg er minst like glad i henne som i guttene mine...
Anonym bruker Skrevet 21. april 2008 #10 Skrevet 21. april 2008 Har alltid sett for meg at jeg skulle få ei lita jente, så da jeg fikk vite at det var en gutt i magen ble jeg faktisk skuffet. Er så flau over det at jeg har ikke sagt det til noen. Heldigvis har man jo litt tid til å venne seg til tanken, og da gutten min ble født kunne jeg aldri i livet ha bytta han ut med alle jentene i hele verden;-) Er så glad i ham at det gjør vondt - og det er jeg sikker på at du også kommer til å oppleve med jenta di ;-)
Anonym bruker Skrevet 21. april 2008 #11 Skrevet 21. april 2008 ååååh..fikk tårer i øynne her..d r så sprøtt dette hr med å bli skufft over kjønn å sånn..tridd aldri jeg skulle bli d..jeg lsker barn..å jg har n gutt å ei jente..å dnne gangn var d jnta jeg skull få..d var hvertfall d jg trodde i ovr 4 mnd..var skråsikker..jg kunne ikke se for meg at jeg fikk n til gutt..å at jg i tillgg kune bli like gla i gutten som hvis d var jenta.. så vist d seg at d fakisk var gutt jeg venter..jeg ble så sjokka..å bare gråt..brukte lang tid på å venne meg til tanken pp gutten inni hert..jeg kjennr av pg til pp den følelsn ennå..d var liksom jenta jeg skulle få.. er d ikke rart med disse følelsene..?! mn jg r så sikker på at når guttn min kommer blir jg like gla i han.. mn jg fortår deg veldig godt..den følelsen (HI)du har ..
Dunder Skrevet 21. april 2008 #12 Skrevet 21. april 2008 Det var godt å høre! Ble litt bekymret når jeg leste innlegget ditt
Anonym bruker Skrevet 21. april 2008 #13 Skrevet 21. april 2008 Jøss, mangler det noen bokstaver på tastaturet ditt, eller må man være tenåring med mms-tastedille for å kunne forstå innleggene her inne plutselig?
Anonym bruker Skrevet 21. april 2008 #14 Skrevet 21. april 2008 sorry..pcen r ikke helt frisk for tiden så derfor hopper den over noen bokstaver utn at jeg ser d.. ingen grunn til frekke kommentarer her..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå