Gjest Skrevet 20. april 2008 #28 Skrevet 20. april 2008 Jeg har på en måte barnetroen i behold, jeg har stor respekt for kirken og kirkerommet, jeg deltar i kristne sammenhenger i kirken og vi respekterer de aller, aller fleste kristne "retningslinjer" for livet, hvis jeg kan si det sånn. Jeg føler det som riktig å si trosbekjennelsen hvis jeg deltar i en gudstjeneste og ber også om syndsforlatelse. Jeg forholder meg også, så langt jeg klarer, til de 10 bud, men disse budene kan vel stort sett sies å være greie leveregler for de fleste av oss. Slik er mitt kristne grunnsyn, sånn stort sett.
Gjest Skrevet 20. april 2008 #30 Skrevet 20. april 2008 Nei, jeg er overhodet ikke kristen.. Men ja, det er nok mer mellom himmel og jord, men det meste tror jeg har naturlige forklaringer..
dansejentes mamma Skrevet 20. april 2008 #33 Skrevet 20. april 2008 Nei. Etter mange år som kristen, eller iallefall forsøkt å tro var det en enorm lettelse å kunne si. NEI JEG TROR IKKE. Jeg var også i 10 år gift med en prest, og har selv studert kristendom. Utdannet meg til arkitekt og tegnet kirke på diplomen, så jo jeg har prøvd masse. Det som var aller deiligst var å slippe å late som jeg var religiøs, det var utrolig godt. Mamma ble jo skuffa såklart, og pappa fikk psoreasis.... det er hans nærmeste kontakt med følelser....
sannamin* Skrevet 20. april 2008 #34 Skrevet 20. april 2008 ja. Opplevd altfor mye til at jeg IKKE kan tro...
tre små luringer Skrevet 20. april 2008 #37 Skrevet 20. april 2008 Er ateist jeg også, var kristen i mine unge umodne forvirrede år. men det var en sann lykke å finne "den rette vei" altså Det finnes ingen Guder... Det er da livet blir verdifullt. Glad jeg ikke må leve evig. Nyter heller hver dag som den er.
Gjest Skrevet 20. april 2008 #38 Skrevet 20. april 2008 Nei, men skulle gjerne vært det. Må være fint å ha noe å tro på, når alt virker meningsløst. Har vel vært (eller er) ateist, ikke medlem av staskirke, ikke døpt eller konfirmert, ikke døpt barna våre. Men det siste året har jeg begynt å tenke om det er noe, men jeg klarer ikke å få det til dette med Gud og Jesus.
Gjest Skrevet 20. april 2008 #39 Skrevet 20. april 2008 er så langt i fra kristen som man kan bli.. folk må få være så kristne de vil for min del, så lenge de ikke prakker det på meg. syntes mye av det kan ta litt vel av også.
Gjest Skrevet 20. april 2008 #41 Skrevet 20. april 2008 Ja er kristen,men ikke religiøs:) Ja til Jesus
Lois Lane Skrevet 20. april 2008 #43 Skrevet 20. april 2008 Jeg er kristen, fordi jeg er medlem av statskirken, altså døpt og konfirmert! Men går aldri i kirken, bare når jeg må
Økologisk_knekkebrød Skrevet 20. april 2008 #44 Skrevet 20. april 2008 Ja, jeg er kristen. Men vet ikke hva det vil si å være "personlig kristen". Enten er man kristen, eller så er man det ikke. Akkurat som at det ikke går an å være litt kristen eller veldig kristen.
Gjest Skrevet 20. april 2008 #50 Skrevet 20. april 2008 Født og oppvokst i en kristen kultur, døpt og konfirmert. Ikke personlig, men religiøs og svermerisk.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå