Vanskeligere å være stemor enn stefar?

[Anonym bruker]

Leste en link lenger ned her, hvor det ble stilt spørsmål om menn er mer betingelsesløse, og er flinkere til å ta til seg stebarn enn hva kvinner er.

 

Syntes vinklingen var interesant, men jeg kan selvfølgelig ikke svare for alle. Derfor blir det egne erfaringer og meninger som ligger til grunn her.

 

Uansett; jeg tror (av hva jeg har sett, og selv opplevd) at mannfolk faktisk er litt flinkere til å ta TIL seg stebarn enn hva kvinner kan være. Mannen min har tatt til seg mitt særkullsbarn med åpne armer. Jeg har derimot slitt litt mer med akkurat dette, men dette skyldes ikke i første rekke barna. Dette opplevde jeg også i et tidligere samliv. Hva er grunnen tro?

 

Her lanserer jeg en del teorier (noen mer gjennomtenkt enn andre). Hadde vært moro med litt tilbakemeldinger fra dere, om egne erfaringer osv

 

1. Fra gammelt av er kvinnenen de som er blitt ansett som de viktigste omsorgspersonene. Dette er vel noe som fortsatt henger igjen, iallefall den delen av landet hvor jeg bor. Mange stemødre føler kanskje et større press, og blir tildelt mer ansvar for stebarn, enn når det gjelder menn? Kanskje er det i mange situasjoner rett og slett ENKLERE å være stefar fordi de ikke har det samme presset på seg?

 

2. Hvis man tenker på dyr ute i naturen er det i all hovedsak hunkjønn som tar seg av avkom. Når avkommet er såpass stort at nytt avkom er på vei, jager mor avkommet på veg. Det skjer heller ikke særlig ofte at hunner i naturen tar til seg andre hunners avkom, hvis f.eks dennes avkom dør. Hannene er jo, mildt sagt, ikke på banen når det kommer til avkommet.

Jeg vet jo selvfølgelig at mennesker er litt mer siviliserte enn hva dyr ute i naturen er, men jeg synes det er en interesant tanke uansett? Det er jo bevist at mennesker mange ganger handler i tråd med hvordan '' urmennesket'' ville ha handlet.

 

 

3. Kvinner har kanskje en tendens til å tenke dårligere om seg selv enn hva menn gjør. Menn har kanskje bedre selvtilitt? Kanskje er dette en av grunnen til at kvinner ofte ''henger seg opp'' i eks - dama til ny typen. Det blir jo ikke akkurat lettere å være med en annen dames barn, når man i tillegg skal fokusere på eks dama hans, blir det vel? For menn ser det ut til at de ikke i like stor grad henger seg opp i våre ekser. Kanskje synes de at det ikke er relevant? Eller kanskje tenker de som så, at '' hun vil jo være sammen med meg, da er jeg jo god nok for både henne og barna hennes''.

 

Jeg understreker igjen at dette KUN er egne tanker basert på egne observasjoner og erfaringer, slik at ingen kommer med morsomme argumenter som ''snakk for deg selv'' og lignende. Synes det er litt artig å spekulere litt jeg

Hva tror dere jenter? Er det vanskeligere å være stemor enn stefar? Eventuelt hvorfor?

De stefedrene dere kjenner, hvor ofte kommer de med negative bemerkninger om ekser, stebarn og lignende???

 

Elen Anna

 

[Anonym bruker]

Spennende teorier! Jeg er ganske enig med disse.

 

Tror også at det med å få barn er "romantisk" knyttet til kjernefamilien (hvertfall for meg). Med romantisk mener jeg at vi drømmer om å få barn med en mann vi elsker og ser ikke for oss at han har vært igjenom dette før. Vi føler vi blir frarøvet en drøm. Når man blir forelsket er ingenting vanskelig, men ettersom tiden går kommer tankene og hverdagens utfordring med barnet/a som ikke er mine. Jeg kan jo snakke utfra meg selv hvertfall. Jeg føler at den tiden vi har stedatter 50% er vanskelig fordi jeg ofte ikke strekker til. Det er å sette seg i respekt, ha rutiner, grenser og kos. Hun hører ikke på meg, spiller far, meg, mor og stefar opp mot hverandre. Hun gjør dette med å late som hun ikke skjønner eller ikke vet... Eks kan være at hun har fått en beskjed om å bytte klær, hun gjør det ikke og når hun blir konfrontert så ANER hun ikke hva det er snakk om. Dette er vanskelig, vi er tilsammen fire foreldre som kommuniserer dårlig-dette vet hun, og benytter seg av. MEN det er jo egentlig vår feil, vi er de voksne og vi må samarbeide. Det er vel vanskelig nok med to forelsre skal bli enige, tenk nå er det fire. Andre familier har det kanskje enda verre enn det..Med halv-halv søster, historie med tre stefedre og kanskje hilst på ørten kjærester av pappa. Det sier seg selv at dette kan gi mye til barna, men det er opp til ALLE foreledrene å sette grenser og samarbeide.