Blir det bedre snart?

[Anonym bruker]

Ting skal helst skje hele tiden! Kan ligge litt på gulvet rett etter hun har våknet, men så blir hun så fort lei. Skal helst opp og se seg rundt! Blir trett igjen etter ca 1 time, men sovner ikke av seg selv,prøver å legge henne i senga men ender ofte med at hun hylskriker av overtrøtthethet og jeg må bysse henne i søvn. Bruker over en time på å få henne til å sove hver gang. I vogna vil hun heller ikke sove, prøver litt hver dag, setter henne opp så hun får se litt, men så begynner hun å kave og sutrer. Det samme gjør hun når vi kjører bil. Dette er så slitsomt, føler jeg ikke gjør annet enn å prøve å få henne til å sove om dagene og er så trist at hun ikke trives i vogna:( For jeg hadde virkelig gledet meg til å trille tur. Når vi er på besøk, får jeg hvertfall ikke henne til å sove, hun blir helt hysterisk og bare griner, høres jo ut som hun har vondt. Ender med at jeg bare går(ikke gøy å være på besøk å styre på med å få henne til å sove), hun sovner som regel godt i bilen da... Husker jeg så slik frem til hun ble 3mnd for da skulle alt bli lettere... er jo blitt litt enklere da. Er det noen andre som har det slik? Noen gode råd? Takker for svar:) Vil også si at jeg elsker jenta mi over alt på jord! Og at jeg aldri ville byttet henne ut!

[mammaTilLinnea]

dette innlegget kunne jeg faktisk ha skrevet selv, har det helt likt! da er vi i allefall 2:) min jente er også 3 mnd, og umulig å ha med noen plass, blir bare gråting... ikke sovner hun selv på dagtid(men har fått rutine på kvelden) på dagtid må vi ut å gå tur for å få henne til å sove...syns det er litt trist at det ikke går an å ha henne med noen plass, vil jo gjerne at andre også skal få se for en nydelig liten jente vi har, for hun er jo verdens beste selv om hun er veldig krevende:)

håper det blir bedre når hun begynner å interessere seg mer for lekene sine jeg da, blir spennende å se!

blir jo at jeg kvier meg for å dra noen plass med henne når det er sånn, blir veldig asosial merker jeg, da det er så mye enklere å bare være hjemme! vil jo heller ikke plage andre med skrikingen...

får krysse fingrene for at vi får det litt enklere etterhvert kanskje!

[Anonym bruker]

Upps glemte å skrive at mi jente er 5mnd nå... jeg så slik frem til at hun skulle bli 3mnd, trodde alt skulle bli bedre da:( Men har hørt at det er en milepæl ved 6mnd alder, så satser på at ting går seg til! Men er ganske frustrerende slik det er nå.

HI

[Anonym bruker]

Skriver under her jeg også Min lille er snart 3 mnd nå. Han tar ikke smokke og ikke flaske. Han vil ha puppen å sovne til. Det går ikke an å legge han våken hverken i senga om kvelden, el i kurven som vi har nede på stua, på dagtid. Han må sovne til puppen. På dagtid hender det at jeg må ut å trille for å få han til å sovne. For det er ofte at han etter å ha sovnet til puppen, og jeg bærer han opp i kurve, forsiktig så han ikke skal våkne, så går det kun noen minutter, så er han våken og begynner å gråte. Så er det på han igjen, med samme runden med pupp for at han skal sovne. Det er værst på ettermiddagen Da er det nesten umulig å få han til å sove. Det har hendt flere ganger at han har hodt det gående fra i 18-tida til 22-23 om kvelden. Han sutrer etterhvert så mye da, skal kun være hos meg og ikke hos far el andre. Jeg er da så sliten etter dagen, at jeg tar med meg jr til sengs. Ofte ml 21 o 22 på kvelden. Har forsøkt å få til god "kvelds-stemning", med bading, amming, rolige omgivelser osv,men det hjeler ikke. Noen dager blir det så innmari intenst dette, at jeg føler meg dødssliten, nesten kvalm. Jeg elsker selvføgelig den lille sønnen min over alt på jord, men synes at blir så fryktelig slitsomt i perioder.

Vi drar heller ikke bort så mye på kveldstid, for da er det bare sutter. Synes det var litt "trøst" i å lese innleggene på denne tråden. At det ikke er bare vi som har det sånn. Har spekulert masse i, om det er vi som har skjemt han bort. Men han var en skikkelig mammadalt helt fra den dagen han ble født Slo seg ikke til ro ute på barnestuen o natta, han måtte få ligge sammen med meg, sa de på sykehuset. Fordi at han hadde behov for mamma-kontakt.

Noen som har noen gode råd for å få jr til å sovne "alene"? Han vil heller ikke være til far særlig lenge av gangen. Han begynner nare å gråte, og raser til slutt. Det blir stillt med en gang han kommer til meg, også når han ikke skal ha pupp..... Gleder meg til det blir litt "enklere"... -men han er jo verdens fineste, goeste lillegutt likevel :-)

[mammaTilLinnea]

er frustrert selv jeg til tider, men må kanskje innse at jenta bare er sånn? siden din er likens enda liksom... syns de hørtes veldig like ut i allefall:) jaja, tiden vil vel vise! hun er jo så god når hun smiler og "snakker" med mamman sin da, så skal vel holde ut dette! vokser jo så fort lille babyen min, hehe:)

får håpe det blir bedre ved 6 mnd da!

[mammaTilLinnea]

mi tar heller ikke flaske eller smokk, selv om hun egentlig har et stort suttebehov! tror det kunne vært annerledes hadde hun gjort det.har egentlig vært slik siden fødsel tuppa her også.

på kvelden tar jeg henne med på soverommet, der det er mørkt å ammer. legger henne i sengen når hun er mett og har rapet, og synger... og synger helt til hun sovner, funker hver gang! er som regel skriking ei lita stund, til hun hører at jeg synger. da legger hun seg og ser på meg og lytter!

[Anonym bruker]

Ja, må nok bare innse det og ta det som det kommer:) Men på en måte er det godt å vite at andre og har det slik. Føler meg litt alene når alle de andre på barselgruppa har babyer som sovner av seg selv eller bare ved å legge dem i vognen og vugge litt. Det er sant som du sier når de smiler og er i godt humør blir liksom alt glemt. Alt strev er verdt det. Takk for svar og lykke til:)