Mor ble ikke bedt i konfirmasjonen

[Anonym bruker]

Denne mora bor mange timers reise unna eksen,som er gift på nytt, og jeg vet kona hans er sjalu på vedkommende.Skjønner ikke hvorfor,fordi hun har det kjempegodt i sitt nye liv.De har to sønner sammen. De ble skilt pga farens utroskap.

 

 

Eldsteønnen ville bo hos faren sin etter bruddet.Og siden hun skulle studere veldig langt bort fra alle vennene og stedet han hadde vokst opp, så hun syntes det var rett at han fikk bestemme dette selv, siden hun og faren skulle skilles.

Mor hadde gutten hos seg så ofte det bare var mulig.

 

Saken er at da hun reiste til kirka for å se sønnen sin ble konfirmert,hadde de laget selskap for hele familien til eksen og hans nye kone. Hverken mora eller noen andre i hennes familie ble bedt. Dette ble bestemt av stemor.

Ingen visste at mor satt på bakerste benk i kirka,og gråt stille.

Det var kjempevondt for henne, og hun følte hjertet knuses i tusen biter, og jeg tror ikke hun klarer å komme over denne skuffelsen.

 

 

 

Hvorfor skal det være så vanskelig for nye kvinnfolk å akseptere at barna hun er stemor til, faktisk har ei mamma,som var der lenge før hun møtte barnets far?

 

Hvorfor må enkelte stemødre være så beint ut slemme,og på den måten straffe barnet?

 

Hvorfor skal stemødre som er sånn, alltid få det siste ordet?

 

Hvorfor sier ikke fedrene noe??

 

Hvorfor kan ikke kvinner som blir stemødre godta,selv om hun ikke føler hun er glad i barnet,at barnets foreldre elsker barnet, selv om de ikke lengre er sammen?

 

Hvorfor gjøre det så vanskelig for barnet?

Det er jo til syvende og sist barnet det går utover.

 

 

[Anonym bruker]

UFF, nå fikk jeg skikkelig vondt inne i meg.

Jeg greier ikke forstå meg på fedre som ikke setter ned foten npr det gjelder sine særkullsbarn. Må jo være trist for sønnen at hans mor og hennes slekt ikke var invitert..hørest ut som stemor har fullstendig tatt over mors rollen.

 

Blir så forbanna når jeg hører sånt.

 

Jeg og min samboer har hver våre særkulsbarn. Og ingen av oss hadde kunnet funnet på noe sånt.

 

Så er jeg veldig glad for min ex har funnet seg en veldig koselig dame som godtar og liker ungene mine. Og ikke misnt ikke har noe imot meg.

Exn til mi samboer hun er litt spesiell, men det gr jo det også. Jeg gidder ikke å lage noe uvennskap fordi jeg ikke liker noen ting hun gjør og oppfører seg. For det hadde bare ødelagt for min samboer og hans unge. Så greiest er bare å ha en vennlig tone.

 

Men min ex dame håper jeg virkelig holder på..for det viktigste for meg er at han er sammen med ei som godtar ungene og ikke er sjalu på meg..

[Anonym bruker]

Er dette en spøk?

Det er det DUMMESTE jeg har hørt!! En konfirmasjon eller andre ting som har med barn å gjøre, er det foreldrene som planlegger og styrer. IKKE steforeldre. Klart begge foreldre og deres familier skal være invitert!!!! Nå skjønner jeg ingenting...

Er selv stemor, og kunne aldri falle meg inn å utelate moren til barnet på noe som helst, men så er det heller ikke jeg som avgjør sånne ting. Det er det far og mor som gjør. Ikke jeg, jeg er bare med faren.

 

HVorfor satte ikke moren ned foten da? Faren må jo være evneveik og tøffel så det holder.

 

Hadde det vært meg som var skilt og mine barn feiret slikt uten meg, så hadde jeg klikket i vinkel!!!

[Anonym bruker]

Neida,det er dessverre ingen spøk. Moren satte ikke ned foten fordi hun var såret etter bruddet,og følte seg lita og veldig satt til side. Hun prøvde å snakke med eksen sin,men dessverre førte det ikke frem.

Det var mange som reagerte etterpå. Både gamle naboer og andre(slekta hans) over det som skjedde her.

 

Uansett håper jeg at steforeldre kan sette sine egne følelser til side, og al det være barnets dag. Enten det gjelder bursdager eller andre store dager.

 

[Anonym bruker]

Hva med konfirmanten? Hvorfor sa ikke han noe? For en sønn!

[Anonym bruker]

Ikke alt en 15 åring klarer å si fra om.Hvorfor skal forresten ansvaret være barnets? Og hva vet du om han sa noe eller ikke? Tenkt over at enkelte steforeldre er sterke og hatefulle nok til å stå imot barnas ønsker, uansett hva det måtte være?

[Anonym bruker]

Høres nesten ut som "stemoren" min. Pappas nye samboer. Ei kjerring med 5 barn i både voksen alder og tenåringer. Etter pappa flyttet med henne ser jeg pappa kansje 3 ganger i året. Får ikke komme på middag i julen eller påske. Selv om jeg er voksen og min søster trenger vi pappan vår. Hepatitten som jeg kaller kjerringa ringte til å med pappa når han var sammen med min søster et par timer en helg. Da skulle hun plutselig på auksjon.!!!!!! Og da hadde ikke søsteren min sett pappa siden februar. Og vi har ikke lang vei til hverandre.....

Så noen stemødre er kjerringer fra helvete. Og jg har virkelig dyp medfølelse til hun HI skriver om. Det å ikke invitere mamman til konfirmanten er djevelsk gjort. Slikt gjør en bare ikke!!!!