hva tenker dere ang fødsel nå jenter?

[enik<3M06&L08<3]

Jeg har jo enda litt tid igjen, men man tenker jo på det for det, hadde dere en vansklig el lett fødsel forrige gang, og hva tenker dere om den som kommer, el dere første gangs, hva tenker dere?

jeg hadde en veldig vond, og tung fødsel forrige gang, men alt jo jo fint:) og nå kjenner jeg at jeg grugleder meg, faktisk mest gleder meg, jeg tenker, og håper at at jeg er noen erfaringer rikere denne gangen, og at jeg kan ta med meg de inn i neste fødsel, mei ikke fødsel er lik, og mulig jeg tar helt feil, men jeg håper at det stemmer iallfall... tenker mye på dette om dagen, for jeg har ens å sinnssykt rar følelse om dagen, myyyye vonde kynnere, langt under jordoverflata når det kommer til energi, samtidig som lille gutten i magen bare trykker seg lengre og lengre ned, han ligger god nes i bekende, og kjenner jeg han "graver seg nedover" hehe... ekkelt og tisse, for da kjennes det ut som om han detter 2cm til lengre ned, hehe...

men men, par mnd til så er det over,hehe...

[enik<3M06&L08<3]

oi sorry, her var det mange ekstra bokstaver og bokstaver på feil plass!

[jente2008+septemberbaby2011]

Heisann :-)

Jeg tenker en del på fødselen, men har ikke vært særlig opptatt av den eller redd gjennom svangerskapet. Ikke fordi jeg er noen stålkvinne, men fordi jeg tror underbevisstheten min rett og slett blokker ut visse tanker ;-) Jeg blir vel en av de som tar alt som det kommer, både mtp smertelindring, fødselstillinger osv. Jeg har ikke gått på noe kurs - vet ikke om det er dumt gjort å la være, men det har nå bare blitt slik.

 

Har lest mye om fødsel i det siste da, satt meg litt inn i ting så jeg vet div. alternativer, men det er så utrolig vanskelig å forstå at JEG skal gjennom dette snart! Jeg tror det er der mye av "tankeutblokkinga" ligger nemlig: Det å ikke helt fatte at man selv skal gjennomgå det man leser om snart.

 

Men det jeg håper på er at fødselen skal forløpe normalt, og at det ikke skjer noe drastisk. Det håper vel de fleste på kan jeg tro. Og selvfølgelig minst mulig smerter(selv om jeg vet at dette vil være vondt).

 

Liker hvertfall å lese andres fødselshistorier - både gode og de litt mindre gode. Synes det er greit å se hva andre har opplevd, og få tenkt litt rundt mindre positive opplevelser også. Ønsker meg selv og alle dere andre snart fødende(også de som skal ha KS) det beste hvertfall! :-)

 

 

[Boulengerina]

Jeg venter nr 3 og gruer meg litt.. Gleder meg mest til å få det overstått, egentlig..

 

Tenker at jeg skal ha lystgass denne gangen og:) Hadde ikke klart meg gjennom fødsel nr 2 uten den, nei! (hadde nok det, men det føltes ikke sånn der og da)

 

Håper også at den siste fødselen blir lettere enn nr 2 som var stjernekikker.. Den var ekstremt mye vondere enn nr 1.. Og at det ikke bare går oppover i smertegrader fra fødsel til fødsel:)

 

 

[♥Mammatil3små♥]

Hei:)

Jeg hadde en veldig grei fødsel forrige gang... Kan være fordi jeg begynte å få åpning allerede i uke 26 da,og hadde kynnere hele tiden, så hadde lixom modnet ganske lenge(ble ikke født før i uke 37- så gikk 11 uker fra d begynte å åpne seg til han ble født)... Denne gangen har jeg nesten ikke hatt kynnere eller noe, så mulig d blir verre denne gangen, men gleder meg faktisk til fødselen... Eller ikke sånn til selve fødselen kanskje , mn iallefall til den er overstått,og babyen er ute... Grur meg ikke heller da... ;)Eneste jeg tenker litt på er om babyen ligger rett- litt redd for seteleie, tror d må være helt grusomt(men jm mener att h*n kommer til å ligge med hodet ned frem til fødselen nå, selv om h*n ikke er festet)... Er bare 33+2 da, så har en stund igjen jeg også

[Putte68]

Jeg tenker også bare mer og mer på fødselen. Grugleder meg jeg også. Jeg venter nr. 3 nå og har hørt at nr. 3 er noen luringer så jeg begynner å bli veldig spent på hvordan denne fødselen vil bli. Jeg klarte meg uten smertestillende med begge min første to. Dvs. jeg forsøkte med lystgass med førstemann men den ble jeg bare kvalm av og måtte kaste opp. Denne fødselen tok veldig lang tid så jeg var helt utslitt når pressriene endelig startet. Holdt på i over ett døgn med sterke rier. Jordmor tok vannet til slutt og da først ble det fart på sakene. Men alt i alt en helt grei fødsel. Med nr. 2 så tenkte jeg at denne gangen skal jeg ikke dra for tidlig på sykehuset så jeg gikk hele tiden og ventet på at riene skulle bli så vonde at det var på tide å dra. Men så plutselig etter 4 timer med rier gikk vannet og da ble det liv i leiren kan du si, hehe. Dro på sykehuset med en gang og da bars det rett på fødestua og hadde det ikke vært for at pressriene stoppet opp hadde hun vært ute på under en time. Men jordmora var så rolig og dyktig og etter mye om og men så fikk jeg da presset henne ut. Selv om pressriene stoppet opp og hodet lå og stanget så lenge at det kjentes ut som om jeg skulle sprenges så var dette en drømme fødsel i forhold til nr. 1.

 

Så om det er noen trøst til deg så har jeg hørt at mange erfarer at nr. 2 går mye greiere enn nr. 1.

 

 

Ønsker deg noen flotte siste uker av sv.skapet og lykke til med fødselen:-D

 

 

[♡ snart 3barnsmamma]

Jeg venter også nr 3, og den tanken som jeg tenker mest er på om jeg rekker sykehuset denne gangen. Har hatt to raske og greie fødsler, så gruer meg ikke til det, men frykter litt styrtfødsel denne gangen, og blir jo litt redd for at det skal skje med barna tilstede. Bare så vidt vi rakk sykehuset forrige gang.

 

Men ellers så har jeg bare gode erfaringer fra mine to fødsler, fødte uten smertestillende og hadde fin kontroll begge ganger.

[gullegget]

Dette er nummer tre, og jeg ser fram til fødselen på en måte. Har hatt to fine fødsler så det gruer jeg meg ikke til. Det jeg gruer meg til er det at de sier nummer tre er en luring. Har to barn som skal til bestemor, så jeg har ikke lyst på bomtur til føden. Eller at denne fødselen skal gå enda raskere, og det blir hjemmefødsel alene med ungene til stede.

[Gjest]

Har egentlig ikke tenkt så mye på fødselen enda jeg. Er 31+0 i dag, så det begynner jo så smått å nærme seg noe her. Det eneste jeg har bestemt meg for er at jeg vil møte opp på sykehuset med en åpen innstilling og at jeg helst vil ha en så naturlig fødsel som mulig. Jeg hadde egentlig trodd at jeg skulle bekymre meg litt mer ang fødselen, men hittil så har jeg altså ikke det =) Jeg må jo gjennom den allikevel og jeg håper (og tror) at personellet på Ringerike sykehus vet hva de driver med =)

Jeg er forresten førstegangs =)

[Nætte;mortil2]

Jeg gleder meg jeg!!! Fikk en annerledes opplevelse sist siden det ble oppdaget underveis at han lå med rumpa ned, så denne gang blir det andre boller!! Skal være sikker på hvilken vei barnet ligger før jeg skal føde slik at det kan forberedes på et helt annet vis. Men ser bare fram til opplevelsen og håper det vil bli fint!

[april08baby]

Jeg venter nr 2 nå, har begynnt å grue meg litt. Nr 1 var en stjernekikker på 4300g og jeg ble satt i gang. Det ble en noe vond og langvarig opplevelse, men gikk egentlig veldi greit. Brukte lystgass og fikk en injeksjon med petidin. Han ble til slutt tatt med vakum og det var en stor lettelse. :-)

 

Denne gangen trodde jeg alt skulle bli forskjellig, men nå ligger denne gutten på samme måte som nr 1 (ryggen til høyre) så kan jo risikere å få en stjernekikker denne ganga også. Som om ikke det var nok var SF målet mitt på 39 hos jordmor på torsdag så jeg har nå fått time til ultralyd for å sjekke størrelsen på babyen. Håper ikke jeg venter en alt for stor gutt.

 

Men det skal nok gå bra denne gangen også, er jo en som har banet vei før i alle fall. Det gode sist gang var at jeg var aldri redd følte meg trygg hele tiden. Utrolig flott personell rundt meg som visste hva de gjorde. Tror det har mye å si for hvordan du takler smertene.

[BitteLiten *har født*]

Jeg skal ha min andre fødsel, og gruer meg ikke noe særlig. Eneste som skremmer meg er smertene. Jeg hadde en hard og lang fødsel sist som endte med epidural. Gutten var ikke ute før 18 timer etter vi reiste til sykehuset. Så ca et døgn etter første ri.... Han var i tilegg veldig stor, 4,5kg og 52 cm....

Men fødselen gikk veldig fint, og det jeg var redd for sist var også smertene, panikken når du ikke klarer mer, blyghet ovenfor helsepersonell osv osv osv.. Men denne gangen vet jeg jo hva det er jeg skal gjennom. Siden det er knappe 2 år siden sist, så husker jeg jo veldig godt det aller meste, så denne gangen føler jeg meg 10000 ganger mer forberedt og klar. Jeg er ikke særlig redd heller. For jeg vet hva som kommer. Det visste jeg jo IKKE sist..... trodde det skulle bli mye lettere enn det er i virkeligheten:o)

 

Så til alle dere som har født før, dette går nok fint :oP og til dere som er førstegangs.... uansett hvor mye dere leser om fødsler, historier, hvordan smerter dere får osv osv.... INGEN kan gi dere et svar på hvordan DERES fødsel blir og hvilke vondter du får:o) bare gå inn i det med en innstilling....... smertestillende er ikke et nederlag, men et hjelpemiddel for både deg og babyen.... :oP

[enik<3M06&L08<3]

det blir spennende mg moro:) gleder meg til jeg ligger der igjen med ungen på magen:)

morsomt og høre hva folk tenker:)

[mastermind]

Er førstegangs og gleder med noe ubeskrivelig. Til fødselen og alt annet. kan ikke skje fort nok. gruer meg ikke til noe. Nå venter vi hver natt på at noe skal skje.

[lille er født:)]

går inn i uke 34 nå, og merker jeg begynner å få litt noia faktisk... klarer ikke helt å tenke på det, bare det som kjem etterpå er jo helt sykt hva vi skal igjnnom. samtidig veldig fasinerende.. nei huff, klarer ikke tenke på det..

[Mamma til Leon Aleksander<3]

Jeg har begynt å tenke en god del på fødselen, før gruet jeg meg VELDIG, men nå har det gått litt mer over til spenning. Lurer på hvordan det blir..

Er førstegangs, så har ikke peiling på hva jeg går til, vet bare at det skal være vondt, men likevel fantastisk!

Hører jo folk som sier de ALDRI skal føde igjen osv etter en fødsel, så kommer de et lite år etterpå "vi venter nr to", så det er vel verdt det!

Jeg synes egentlig det er verre å gå å lure på når fødselen egentlig starter, har fryktelig med kynnere og mye vondt i mage og korsrygg, lurer liksom alltid litt på om det kanskje er noe på gang, men ingen baby ennå, så det er vel bare modning eller noe sånn..

 

Lykke til alle sammen.

[PlinkiPlonk]

Som jeg skrev i ett annet innlegg, gruer jeg meg, i tilfelle vannet bare går. Det ble styrtfødsel sist, da det åpnet seg 4 til 10 cm på 10 minutter. For det første var det jævli vondt, var ikke helt klar til å føde, for det andre var ungen ute, kort tid etter. JM og barnepleier sprang rundt og stressa, og sa jeg ikke måtte presse!! Hadde full åpning og noen grusomme pressrier, så jeg bare måtte. Da hun endelig undersøkte, så hun hodet i åpninga:) Rart jeg gaula, not.