lagt ut fra anonymforum

[ღTyrkiskPepperღ]

Er det noen her som kaster opp for å holde vekten? NYTT 21:46 19.04.2008

Jeg har en søster på 36 år som slanker seg i perioder, og i de periodene så mistenker jeg at hun kaster opp. Grunnen til at jeg mistenker henne for å ha "periodebulimi" er at hun plutselig kan spise som en hest om kveldene. F.eks. på besøk nå nettopp spiste hun en diger pose smågodt alene. Så stakk hun plutselig hjem midt i filmen med en tam unnskyldning om at hun var trøtt.

 

Bør jeg konfrontere henne med mistankene mine? er det noe som kan gjøres med så gamle damer når det gjelder sånne ting, eller er det for sent?

 

 

 

Anonym

[svar på dette innlegget]

Sv: Er det noen her som kaster opp for å holde vekten? NYTT 21:47 19.04.2008

PS. For min søsters skyld er jeg Anonym. Supert om noen kan legge ut innlegget på Skravle.

 

 

[Monajenten]

Jeg er sånn periodebulimiker (lenge siden nå, bank i bordet!!) og trodde også jeg var utrolig flink å skjule det, men tingen var jo at omtrent alle var klar over det.

 

Når det er sagt, så er det i grunnen ingen andre som får meg ut av det. Når noen konfronterer meg, går jeg i forsvarsposisjon og blir forbanna og irritert. Det hjelper ikke å høre at dette er så farlig, så dumt osv. for jeg er jo fullstendig klar over det...

Så EGENTLIG tror jeg at det er liten vits i å konfrontere henne med det, fordi det kan komme til å skape en liten strid mellom dere istedenfor at det kommer noe godt ut av det.

 

Men så er jeg kanskje ikke den beste å ta i mot råd fra.

[Mamma til tre søte]

WOW! Jeg er imponert over deg, Monajenten, som tør å si det så høyt når så mange mennesker vet "hvem" du er. Det står det virkelig respekt av!

 

Flere ganger har jeg blitt irritert på all kroppsfokusen din, og tenkt at du er skikkelig overfladisk. Nå faller brikkene på plass.

 

Jeg hadde selv en periode med hard slanking for snart 10 år siden der jeg til slutt ble så sulten at jeg overspiste. Jeg var så fortvilet og bestemte meg for å stikke fingeren i halsen. Heldigvis tok jeg til vett etter 2-3 ganger, men jeg tror jeg var helt på kanten til å bli skikkelig spiseforstyrret. Istedenfor begynte jeg å trene, og gikk ned i vekt på den måten, men det tok tid, og jeg var utrolig fortvilet i kanskje et år der jeg følte for å falle tilbake til overspisingen og sultingen.

 

Til HI, jeg håper du finner ut hvordan du bør takle dette. Kanskje du kan spørre henne forsiktig om hun ønsker å snakke om slankingen og overspisingen?

[Monajenten]

Tusen takk for det:-)

Jeg kunne vel gjerne gått inn på anonymforumet og svar der, men skitt la gå;-) Det er jo ikke noen hemmlighet sånn sett, som jeg skrev så trodde jeg at ingen visste det, men det var jo helt feil. Så de fleste som kjenner meg, er klar over det likevel.

 

Jeg har begynt å trene, men er ikke flink nok. Har for lite tid til å kunne gå på treningssenter, og det syns jeg er dumt. Jeg er også veldig utålmodig. Som du selv skriver, så tar det jo mye lengre tid (men så er det jo ikke særlig sunt å gå ned 6-7 kg på en uke heller, sånn som jeg gjorde en gang. Skjønner ikke hvordan det er fysisk mulig i grunnen.)

Men jeg vet jo selv at trening og sunt kosthold definitivt er det beste for kroppen, og helt sikkert selvfølelsen også.

Håper jeg kommer meg HELT dit engang:-)