Jeg er bekymret for jenta mi. :o( Håper mange vil lese....

[Anonym bruker]

Jenta mi på 2,5 år er en gladjente som skravler dagen lang her hjemme, hun har et veldig godt språk. Men i barnehagen snakker hun ikke med de voksne! Hun kan peke, eller riste på hodet eller nikke, men hun sier ikke noe. Her om dagen hadde hun faktisk sagt noe til en av de ansatte, at en annen unge hadde dyttet henne, og det er jo bra da. Men vi har begynt å bli redd for at hun kan ha selektiv mutisme. Noen som kjenner til dette? Hun prater med ungene i barnehagen forresten.....

 

*bekymret*

[Anonym bruker]

heia:) stemora mi fortalte nylig om at den yngste jenta hennes var slik da hun gikk i bhg. snakket ALDRI med de voksne kun barna.

hun er i dag 17 å sunn og frisk:)

er sikkert ikke noe å bekymre seg over.

17 åringen har aldri tenkt over hvorfor hun aldri snakket med de voksne, hun trivdes godt hun.

[mai mammaen til to]

husker min kusine var slik og. hun pratet aldri med de voksne. hun er like gammel som lillesøsteren min og husker når hun sov over hos oss så måtte hun alltid hviske til lillesøsteren min hva det var hun ville ha på skiven osv når mamma spurte henne.. hun måtte sitte med ryggen til oss når vi spiste middag hos dem. for hun ville ikke at vi skulle se på henne...

 

hun er nå 21 år gammel og en helt normal jente. men hun er ikke akkurat den som prater høyest eller mest... men helt normal

[Anonym bruker]

Jenta mi prater heldigvis med andre voksne utenom barnehagen, prater med besteforeldre og andre hun kjenner godt. Når vi er ute på butikken f.eks sitter hun ofte å synger i handlevogna og virker sikkert veldig utadvent for folk som hører henne. Men ikke om hun prater i barnehagen. De har forsøkt ved matbordet å få henne til å si hva hun skal ha på brødet, men hun sier ikke noe, bare rister på hodet eller nikker når de foreslår noe. Huff!

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter litt.

[annnonym]

hun hadde ikke skravlet i butikken hvis hun hadde hatt selektiv mutisme, da prater hun bare hjemme. og trur heller ikke hun hadde pratet med andre barn i barnehagen.

 

kan det være at hun har fått en negativ respons fra de voksne i barnehagen? at de ikke har hørt på henne første gangen, ikke får nok tid til å tørre å prate, kanskje dem har vært litt brå mot henne e.l. som gjør at hun ikke føler seg trygg til å prate med de? rart at hun ikke prater med de..har hun gått der lenge ?

[annnonym]

og foresten, jeg hadde bedt dem om å kutte ut med å få henne til å si noe rundt kjøkkenbordet til hun evt HAR pratet med en voksen- bare godta det at hun peker osv.. ikke lage en big deal ut av d.. tenk deg selv, hvis du ikke hadde likt å prate i en stor forsamling (selv om du kjenner de godt) og blir "pressa" til å si noe.. selv om hun sikkert ikke blir pressa, så er det sikkert ikke lett for henne..

 

kan ikke hun få litt tid alene i feks en lekehjørne (eller ute) med en av de ansatte som hun liker best..? leke litt ilag, mens assistenten prater osv..

[Anonym bruker]

Takk for svar. ) Det at hun skravler i butikken, så er det oss hun skravler med, prater noen til henne så blir hun stum igjen. Det er heller ikke uvanlig at unger med selektiv mutisme prater med barna, men ikke med de voksne.

 

Skal ha møte med barnehagen på fredag ang dette. Men fikk i dag en kjempegod nyhet, hun har begynt sånn smått å prate med en av de ansatte. Og de hadde sluttet å mase på henne rundt matbordet, lar henne bare peke og nikke. Og de har heller ikke overreagert når hun har pratet med hun ene nå, bare vært helt naturlig tilbake.

 

Virker som hun er mer knyttet til hun ansatte som hun nå har pratet med, håper bare hun ikke blir sykemeldt igjen...

 

HI

[ariel78]

Jeg var igjennom akkurat dette med sønnen min i høst.

Han er en sjenert type, men har gått veldig bra i barnehagen før, men så ble han syk og var borte nesten 2 uker og etter det ble han helt stum. Snakket ikke til noen verken barn eller voksne på flere måneder og vi ble kjempe frustrerte.

Leste masse om selektiv mutisme og tok også kontakt med en som er ekspert på det som jeg fikk masse råd av.

Tips for de i barnehagen er og ikke gjøre så stort nummer ut av det, fortsett og spørre, men snakke videre selv som ingenting har skjedd hvis barnet svarer. Unngå øyenkontakt og hvis de sier noe så lat som det er helt normalt.

Gutten min begynte gradvis og snakke igjen uten noen spesiell grunn og nå skravler han masse med alle og det er kjempe deilig:-)

 

Hvis der fortsetter kan det være lurt og ta kontakt med PPT kan hende de har noe kompetanse på det eller så har jeg en veldig flink dame jeg kan anbefale deg og ta en tlf til som jobber bare med dette, men vil ikke legge ut nummer og navn her..

[Anonym bruker]

Tusen, tusen takk for svar. Jeg vil gjerne ha nr. men du har ingen profil. Kan du opprette en profil sånn at jeg kan sende deg en melding ang nummeret? )

 

HI

[ariel78]

Sånn da har jeg opprettet profil, send meg melding så kan jeg sende deg mer info:-)