god morgen jintur... dette har jeg tenkt på...

[dritgrei hei hei!]

Jeg håper de små har det bedre... litt i alle fall... jeg rømmer enda, men jeg burde sikkert slutte med det snart.

 

hold ut mammaer, og ta der en ekstra tur på gårdsplassen om det trengs. Maud er/har vært alene, trollmora er alene litt, Lykkelig holder på, phantomet er sliten, plutseliten har sykt barn igjen, snulder har sykt barn igjen, karomamma har vondt i armen, superduper har vondt i armen, hurpelure har sine bekymringer, idefix har sine bekymringer, iznogood er alene... MSB2, urtete, atpåklatten, moomy, solkrem, graicegirl, tebekaa og coscos...alle har helt sikkert sine ting...

 

Det har vært så mye snakk om lykke og takknemlighet og sol og glede i det siste, at det er oppkvikkende å tenke på hvor mye verre alt kunne vært, og at vi er heldige som har det vi har... Klart det er mye sant i det, og jeg syns dere er flotte som klarer å tenke sånn, for all del, men for meg er det i dag viktig å si, at her inne har jeg møtt en hel haug av rørende vesener. Rørende fordi dere står på, dere holder hodet hevet, dere står i stormen og "står han av".

 

Dere kjemper og puster og sukker og smiler, og gir jernet for at hverdagen skal bli så stabil og så fin som mulig for de respektive familiene. Da er det ikke alltid like lett å kjenne på lykken og takknemligheten. Den er der, den er jo grunnlaget for at alle faktisk holder ut, når det stormer som verst. Hadde ikke gleden over ungene, over at vi kan skape liv, og ta vare på det eksistert, så hadde mange gitt opp... og her inne er det ingen som gjør det. Alle kjemper i sitt, om det er sykdom, eller andre store utfordringer, det er sterkt å være vitne til!

 

Så jeg har tenkt, ære være takknemligheten, men av og til er det lettest og viktigst å bare gå en runde rundt huset og kjenne på hvor deilig det er med fire sekunder stillhet.

 

Jeg ønsker dere alt godt - jeg gjør virkelig det. Jeg vet jeg sier det mye, og at å si det for mye virker mot sin hensikt, men jeg sier det likevel!

 

Ha en så fin vårdag som mulig rundt omkring!

God klem fra

[mamma søker barn-har fått 2]

Hei og god morgen, det er greit å være dritlei...

Alle er vel det?? Og jeg er veldig glad for alt jeg har, midt oppi alt som gjør hverdagen til et mas.

Men for meg er det viktig å fokusre på det positive, nettopp fordi kroniske smerter gjør noe med en som person.

Jeg får alltid høre at jeg ikke SER spesielt syk ut, og det er bra.......

Vil ikke SE syk ut...Men vet jo at om jeg setter meg ned å blir syk, da blir jeg veldig negativ å leve sammen med:o)

 

Dessuten så ser ikke dere meg når alt jeg kan gjøre er å ligge på sofaen og gråte.......

For meg er små ting å glede seg over, stort:o)

 

Men jeg har en venninne som har opplevd noe som gjør alle våre problemer til bagateller, og hun bruker å si det så bra: det går ikke an å sammenligne problemer.......Og det har hun helt rett i.....

Det som er vanskelig for meg, behøver ikke å være det for deg:o)

 

Fin dag til deg også, nå er det 20 grader i solveggen her:o)

Og du, dropp den turen rundt huset, du får bare vondt etterpå))

[iznogood]

Du skulle bodd her i Bergen, du - dritgrei. Så hadde vi hatt sol her hele tiden :-)

 

Det er deilig med stillhet, men det er deilig når stillheten går over også. Lykke og takknemelighet er ikke altid like synlig eller fremm i dagen - noen ganger er det mørke skyer av oppgitthet som stiller seg i veien.

 

Og det er sant at man ikke kan sammenlikne problemer - problemene er jo der for de som føler dem på kroppen uansett.

 

Nå skal jeg ut og la meg imponerer over at de stemorsblomstene som jeg plantet i januar (evig optimist) de vokser faktisk og de har ikke frosset ihjel. :-)

 

Ha en fantastisk dag alle sammen.

 

 

[Sara Rompompei]

Du er fin du dritgrei. Du er så fin at det rent lyser av deg...

Det håper jeg du er klar over!

 

I dag har jeg fått sove, sove sove sove leeeenge. Det har vært så deilig.

Deilig å legge all dritten på hylla en liten stund og få litt ro.

For her står mildt sagt dritten i kø og presser seg fram for å ta meg.

Litt vanskelig å være positiv og lykkelig om dagen, men håper og ber om at det snur seg fortfort.

 

Synes det er flott at du klarer å la den innlosjerte dama få lov å styre litt. Da holder hun hendene i gang og glemmer kanskje å spytte med nebbet.

Men det hun evt. kommer med er nok rett og slett i ren og skjær misunnelse fordi hun ser at du er en sånn flott person hun aldri vil klare å bli. Hun føler seg nok rett og slett trua av at du har seiret så stort over henne. Noen blir lykkelige over å få slike mennensker i familien. Noen blir svartsyke og fulle av styggedom.

 

Vit det du dritgrei, fine mannen din valgte deg fordi du faktisk var den fineste. Og det gjorde jo du med mannen din også. Så i sammen blir dere faktisk så fine at ... ja hihi

Ikke rart at dama blir svartsjuk.

 

 

Mange gode vårklemmer til deg fra snart

 

[phantomet]

God formiddag til deg dritgravid, med nick i banken... Og til alle andre som jevnlig er innom og deler, leser og leker.

 

Jeg synes det er fint å kunne si at idag er jeg dritlei...eller superglad...eller molefonken...eller entuisiastisk...eller ups svært gravid... Og at det er rom for nettopp det her inne.

 

Jeg har jobbet mye med meg selv når det gjelder hvordan jeg står i eget liv, hvordan jeg møter utfordringer og hvordan jeg velger å møte verden... Og det jeg kanskje først og fremst har lært er at det ikek finnes et fasit svar pån hvordan dette best skal gjøres. Takknemlighet fungerer noen ganger, undring fungerer noen ganger, sinne fungerer noen ganger, avstand fungerer noen ganger, humor fungerer noen ganger...i mitt liv er det oppriktighet, stahet, genuin interesse for mine omgivelser og en stor porsjon respekt for eget og andres liv som hjelper mest.

 

Jeg har venner som har tilført meg sine tanker, betraktninger, delt sine bekymringer og gleder, som også har gitt meg innsikt i hvordan livet kan møtes av andre...uten at dette nødvendigvis er på samme vis som meg selv. Det gjør det jo ikke mindre riktig selv om vi ikke er like, det tydeliggjør mangfoldet blant oss!!!

 

En nær psykolog venn fortalte meg en gang at vi mennesker streber etter lykken, men at de færreste av oss vet hva det innebærer egentlig. Vi slenger rundt oss med uttrykk og påstander, som vi ikke skjønner dybden i, gjerne fordi vi mener det er programforpliktet av oss å ha en viss holdning til livet og dets krumspring.

Etter en lang diskusjon og samtale ble jeg servert definisjonen som vedkommende jobbet etter...Nemlig: Lykke er korte øyeblikk, der vi klarer å fullt og helt være tilstede i eget liv. Her og nå!

 

Det tok litt tid for meg å skjønne meningen i dette utsagnet, men nå tror jeg at jeg har skjønt hva han mente. Vi går ikke alle rundt i en rosa sødmefylt tilværelse til enhver tid, faktisk er det vel de færreste som er det forunt, og kanskje disse menneskene egentlig ikke har det slik de heller...men har skapt seg en sannhet utenfor virkeligheten...

Men vi kan alle kjenne lykken og takknemligheten bruse i oss i små glimt. Og jo oftere vi fester oss ved dem, jo mer opplever vi en tro på at vi er lykkelige og gjerne takknemlige.

 

Lykkeglimtene og takknemligheten knyttet til det å bære frem nytt liv har for min del blitt overskygget av sykdom, slitenhet og det faktum at livet videre byr på store utfordringer for meg som kjæreste, mor og omsorgsperson...hvor det er lett at dårlig samvittighet ovenfor eksisterende barn og familie. Jeg satser likevel på at det vil "gå seg til", og at når den tid kommer vil gleden over nytt liv og kjærligheten til disse bittesmå overta plassen for noen av bekymringene og mattheten jeg føler nå.

 

Dette ble en lengre avhandling enn det jeg hadde tenkt å komme med...men det er ihvertfall noen av tankene som datt meg i hodet da jeg leste her nå.

 

peace

 

[Maud]

Denne diskusjonen hadde jeg tenkt å holde meg unna. Den ligger liksom litt for tett opptil mitt fagfelt. Men det er ikke alltid jeg klarer å holde munn. Det er vel ganske sjelden rett og slett...

 

Jeg er enig i at det er viktig å tenke over hva man er takknemlig for. Jeg er også helt enig i at dette ikke er veien til lykke for alle. Hvis det hadde vært så enkelt, så hadde min profesjon fort blitt borte. For meg er lykke akkurat det jeg beskrev det som for noen uker siden. Små streif av ekstrem tilfredsstillelse, takknemlighet og glede. Disse streifene står i sterk kontrast til det "vanlige". Jeg har ingen tro på at det å være lykkelig kan være en permanent tilstand over lang tid. Med dager med mange streif tror jeg man føler seg lykkelig.

 

Den som sier at de aldri tviler, at de trivdes hele tiden mens de var hjemme med små barn eller som alltid er 100% fornøyd med mannen sin - den tror jeg lyver. Enten for oss andre eller i verste fall for seg selv. At man velger å fokusere på det positive, det er noe annet og det fungerer bra for noen. Andre blir mer lykkelige hvis de får ventilere ut det de er misfornøyde med.

 

Heldigivs er vi alle eksperter på oss selv. Noen ganger trenger vi hjelp for å finne tilbake til den ekspertrollen. Da kan min stand, homeopater, en god venninne, ektemann eller et eller annet være nødvendig. For meg ville en påminnelse om at andre har det verre eller at dette er bagateller sammenlignet med død og sykdom, være provoserende. Etter hvert klarer jeg selv å sette ting i perspektiv, men en pekefinger fungerer ikke for meg. Andre trives med et spark i rumpa. For meg er store ører og små munner den beste hjelpen. Da finner jeg ut av ting. Hvis noen sier at "Det er bare" eller peker på en selvhjelpsteori som liksom skal virke på alle, da mister jeg troen på at dette mennesket kan hjelpe meg.

 

I dag er det streif av lykke i heimen igjen. Jeg graver blomsterbed så svetten siler, lillebror kjører rundt på den nye traktoren, vi får snart besøk og inne dufter det sjokoladekake :-D

[dritgrei hei hei!]

Jeg ville ikke diskutere lykke jeg... jeg ville bare si det jeg har tenkt på; og det er at det er fint å gå en runde på gårdsplassen å lufte hjernen litt, og nyte sekunder med stillhet.... Takknemligheten for de små tingene tror jeg ligger under alt vi gjør, og jeg ville bare si at det er nok av folk her inne som bruker energien sin på å holde hodet over vann, og at det i mange omganger kan være så tøft at lykken ikke viser seg så tydelig i hverdagsligheten!

 

Jeg sitter her og er for tiden en av dem som har en enkel og grei hverdag, men selv jeg kan ha lyst til å puste tyngre enn en trailer av og til, og jeg gjør det. Lykken er i det sekundet jeg ser at ungene sover, eller i det skundet jeg ser at dritgreimannen er glad i meg...

[Plutseliten :)]

Sender deg en stor klem jeg dritgravid,for jammen holder du motet oppe selv og backer opp for de som trenger det.

 

Og jeg er veldig enig i det du sier med å lufte hjernen i stillhet...enten rundt på gårdsplassen, eller alene i bilen for å koble seg vekk for noen minutter.Det tror jeg er veldig viktig..

 

Det er mange inntrykk hver dag,mye og mange som påvirker en. Mange ting å ta stilling til,bekymre seg for,planlegge og ikke minst ta hensyn til, i alle de rollene vi har i hverdagen.

 

Det å få høre at "så heldig du er tross alt,det kunne vært verre...du dør ikke av dette". Nei,jeg gjør ikke det...jeg dør med dette.Men det kan bli mange år med opp og nedturer først. Det å høre det, er ikke morsomt,selv om det sikkert er godt ment....eller å få høre at så bra du har samboeren din. JA vi har godt av å ha hverandre ) Det som gjelder er vel å gi og få...Takknemlighet er noe jeg tror vi alle føler,over flere ting uten at det nødvendigvis trengs å vises eller sies hele tiden.

Det er individuelt hvordan man oppfatter problemer...det kan ikke sammenlignes.

Vi har vel de fleste av oss gått på, eller går på kronglete stier i livet..positiviteten er en sterk kraft i de fleste av oss,det er den som gir oss vilje til å komme oss oppover selv om det føles som bly under bena,eller at vi bare har lyst til å legge oss under dyna og spise sjokolade. Men av og til er det tyngre å finne den meningen,den lykken og gleden...og det er da man kan rope det ut,og håpe på å bli møtt på det,både her og der.

Hmmmm....mange rare tanker..rotete kanskje....men det er noe av det som datt ned i hodet mitt akkurat nå......

 

 

 

[Tiggywinkle]

Fint innlegg dritgravid, og viktig å tenke på at våre problemer kanskje ikke er så store likevel.

 

Vi har så uendelig mye å være takknemlig for..

Mange tøffe damer her som jobber seg igjennom tøffe tider, dere er sterke og flotte.

 

Jeg må innrømme at jeg takker hver kveld jeg, for det jeg har.

Ja jeg er jammen heldig jeg...

 

 

[tebekaa]

Takk for god klem, dritgravid og dritgrei, og for gode tanker:-)

 

Og her har det jammen vært et par fiiine vårdager, det er helt sikkert!

 

I dag var jeg til og med uthvilt da jeg våknet til et stort smil både til høyre og venstre. Og sol. Og en varm og deilig april-dag. Ble til og med litt solbrent i dag...

 

Det jeg prøver å lære meg selv og mine litt yngre familiemedlemmer, er at hadde det ikke vært for motgang, sykdom og de dårlige dagene, hadde vi ikke kunnet satt like stor pris på medgang, god helse og de gode dagene!

 

Dæven hvor morsomt det er når f.eks jentene mine vinner en håndballkamp etter 3-4 strake tap!

 

Eller hvor himmelsk deilig det er når mamsen endelig får en heel natt søvn etter uendelig mange netter med nattevåk;-)

 

Det finnes utrolig mange sånne eksempler i hverdagen, hvis man tar seg tid til å "ta en tur rundt gårdsplassen".

 

Og takk for at du minte meg på det dritgrei:-) Og for klemmen...

 

God klem tilbake!

[Urtete]

Her var det mange interessante innlegg, fint å lese så mange tanker rundt et tema!

 

Lykke lykke lykke, jeg smaker på ordet og i munnen min smaker det litt bob-bob... Men det er meg, da... Lykkelig - hvem går vel rundt å er lykkelig konstant?

 

Jeg kan føle små stunder av lykke - absolutt. Små stunder der livet føles "komplett" på en måte, der jeg og omgivelsene er i harmoni og takknemligheten skyller over meg. Det er korte øyeblikk - og de er alldeles nydelige og magiske!

 

Jeg går ikke rundt med en sånn følelse i dagliglivet. Definitivt ikke. Jeg vet at jeg alt i alt har det rimelig bra. Livet mitt går oppover og nedover, gjør ikke alles liv det da? Kan noen seile på toppen av en bølge i årevis? Jeg tror ikke det.. Noen ganger er man pent nødt til å være med ned i bølgedalene også. Og etterpå kan man se at DET faktisk er sunt... Man blir sterk av å gå i motbakke, men det er selvfølgelig grenser for hvor lenge og langt man kan gå kun oppover. Jeg prøver bevisst å bruke mine motbakker til å bli bittelitt klokere.

 

En annen ting er fokuset på at mange av livets situasjoner kunne vært værre. Det er rett som det er at jeg snakker med størstejenta mi om dette. Jeg opplever at også hun synes det er ok å sette ting i perspektiv noen ganger. "Det ha koinna verri vær" sier vi...

 

Noen ganger er livet så jævlig vanskelig at det er umulig å se lys i tunnellen. Da blir "det ha koinna verri vær" en floskel...

 

Og noen ganger er jeg så drittlei alt at jeg ikke VIL se det positive rundt meg. Det er lov å være litt kjipesen innimellom, vel.

Å gå en runde rundt huset er fin terapi da, som du sier. For meg funker musikk som bare søren når jeg er i "bad mood". Å kjøre bil helt alene med MIN musikk så høyt jeg vil kan gjøre mitt sinn litt lysere.:-)

 

Hvor vil jeg med dette? Vet ikke. Vil vel bare si at livet ikke er lett. Selv om man - når alt kommer til alt - har det rimelig bra, så består livet av både lyse og mørke øyeblikk. Jeg tror ikke noen lever i evig lykkerus.

Men det er lurt å se de positive tingene man har rundt seg og det er lurt å være bevisst på å kjenne på takknemligheten for det man har sånn innimellom..

 

Vi har alle vårt... Og jeg må si jeg synes det er fint å få ta litt del i livene DERES her inne. Det er fint å lese om deres oppturer og nedturer og jeg kjenner at jeg er takknemlig for at så mange deler både lyse og mørke øyeblikk med oss andre. Det gir meg mang en tankevekker og gjør meg bittelitt klokere det også.