Noen med erfaringer å dele ang. NULL kontakt med bf?

[Hønemamma;o)]

Det blei slutt mellom meg og bf 4 mnd. før sønnen min blei født. Jeg har ikke sett ham eller snakket med ham siden. Så vidt jeg veit har han ikke en gang skrevet under på at han er biologisk far til min sønn. Noen i lignende situasjon? Hva gjør dere? Hva tenker dere? Hva føler dere er riktig m.h.t. barnet? Sønnen min er under året enda. Jeg ga klar beskjed til bf at han velger helt selv hva slags far han vil være, at jeg verken forteller ham hva han skal gjøre eller hva han ikke skal gjøre. Jeg tviler ikke på at gutten min kan vokse opp og ha det helt fint uten kontakt med sin biologiske far, vi har mange rundt oss både av familie og venner. Setter stor pris på å høre fra dere som er i en lignende situasjon.

[Ane**]

Ja her er det nøøyaktig samme situasjon på min yngste. Desverre. Hva jeg tenker og gjør? De første månedene var jeg egentlig ganske forbanna, så gikk det over til frustrasjon. Og nå som hun nærmer seg året har ikke JEG noe følelser rundt det egentlig. Jeg synes bare det er fryktelig fryktelig trist på dattern min sine vegne. Hun fortjener og ha en pappa som er glad i henne rundt seg. Men istedet ser hun han 1 time hver 3. måned omtrent. Når han får lyst til å pleie samvittigheten sin. Fryktelig synd og dårlig gjort mot ett lite barn.. Ikke alt jeg vil legge ut på nett. Men send en PM eller noe. Har du msn kanskje?

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

huff så trist for barnet ditt.

sitter selv med to gutter som har null kontakt med sin far (hans valg) å de sliter nå som de har blitt "store" (10,5 år og 8 år)

er så vanskelig å å forklare de grunnen, da far er narkoman å rett og slett driter i de (hans ord)

 

de fungerer jo helt greit i det daglige, har masse familie som stiller opp å de mangler jo ikke kjærlighet og matrielle ting. men de har jo fortsatt ikke pappan sin..

 

så jeg bare håper den dagen kommer at far blir frisk å vil stille opp for gutta sine!!

[Anonym bruker]

er noe av det samme her å. har ei på 6 mnd å bf er kanskje innom en liten tur på 2-3 uker. kan jo ikke fortsette sånn. men alt er opp til han nå, men hun blir jo redd når han kommer for hun kjenner han ikke igjen

[2 søte]

hei. bf har null kontakt med henne, jeg har styrt mye med at han må skrive under på farskapet, gikk så langt at politiet hentet han for blodprøvetaking. nå er jeg lei av hele greiene,skulle ønske det ikke var så vanskelig, hun er snart 2 år og det er vel ikkelenge før hun begynner å spørre. aner ikke hvordan jeg skal ta fatt på det heller, men jeg skal være ærlig iallefall:)

[Anonym bruker]

samme her ja..han skreiv under til slutt da,men utover det har ingenting skjedd!Har ikke sett han siden jeg ble gravid,og han ønsker ikke å se barnet..Jeg tenker vel mest at det er hans tap da..Utover det er det jo ingenting jeg kan gjøre,kan jo ikke tvinge han:pHer er mini 1,5 år nå..Går veldig greit så langt,men selfølgelig tenker jeg på hva jeg skal si når mini begynner å spørre om ting da..kan jo ikke si at faren ikke vil se h*n akkurat.Ingen drømmesituasjon dette her,men vi må jo bare gjøre det beste utav tingene slik de er:DOg det går utmerket:D

Kommer han så er det helt greit,og det vet han-mer kan jeg ikke si og gjøre for det..

[Anonym bruker]

Har ukjent far til dattera mi. Og dermed 0 kontakt med bf. Og det er ein grunn til det og. Snakka med ei venninne ein gang før eg fødte barnet om kva valg eg hadde gjort, og ho sa eg hadde gjort det riktige i dette tilfellet med å ha ukjent far til barnet.

Og dattera mi har det ganske fint. Trur heller barn kan slite der det er vanskeleg samarbeid mellom mor og far enn at barnet faktisk ikkje har noko kontakt med barnefar i det heile tatt frå starten av.