Far vil ta ungene utenlands..

[Anonym bruker]

Min eks har en jobb som innebærer utenlandsoppdrag. Han har de siste årene hatt flere lengre opphold i utlandet, og da har de to ungene våre bodd hos meg (jente 12, gutt 10). De har også bodd mest hos meg når han har vært hjemme.

 

Han har selv etablert ny famile med stebarn og to egne barn. Dette gjorde han tidlig etter bruddet selv om han var rasende på meg fordi jeg valgte å gå fra ham.

 

Nå har jeg også fått samboer, og venter en liten snart..

 

Problemet nå er at han har fått et (ifølge ham selv unikt)utenlandsopphold - og ønsker å ta med hele familen - også våre to barn. Han mener det vil være en unik mulighet for dem bli med, gå på skole i et annet land, lære språk osv..

 

Begge ungene er veldig knyttet til meg, og eldstejenta gruer seg alltid endel når hun skal til faren, stesøsken og stemor der. Hun er i en typisk sårbar alder. Det må også sies at jeg ikke har tiltro til hverken min eks eller stemor, på grunnlag av mye som har skjedd.

 

Derfor mener at det vil holde med to lengre besøk i løpet av et år. Jeg mener det er urimelig å kreve at ungene skal bli med ham et halvår eller et helt år. Men han holder på sitt, og mener jeg tar fra ungene en sjanse for livet.. I en telefonsamtale i dag (jeg er i uke 38) truet han meg faktisk - og sa at det ville bli "krig" hvis jeg hindret ungene i å dra med ham..

 

I fortrolige samtaler med meg har de sagt at det ville vært fint å bare komme på besøk - at de vil bo her i Norge. Han sier at de i samtaler med ham ønsker å bo sammen med ham utenlands ... Sannheten er vel at de ikke helt vet hva de vil..

 

Hva gjør jeg for å løse dette uten for mye trøbbel for ungene?

 

[junijente fikk julijente]

Det er vel en del regler for dette med utenlandsopphold, se på www.nav.no om du finner noe der. Generelt så er det vel sånn at den som bor sammen med barna kan flytte innenlands uten at den andre forelderen kan si noe på dette (det er kommet et nytt lovforslag om å endre dette nå), men man kan ikke flytte utenlands med barna uten den andres godkjennelse. Siden barna dine heller ikke bor hos faren vil jeg ikke tro han kommer noen vei med dette, da må han jo også kreve daglig omsorg for dem først.

 

Så vil jeg også si at jeg forstår dillemmaet ditt, og jeg hadde heller ikke blitt veldig glad om biomor til min stesønn skulle tatt med gutten utenlands i ett år. Men kanskje er dette virkelig en sjanse for barna? Det høres jo spennende ut, men betinger i høyeste grad at barna selv har lyst, og at de har et bra forhold til faren og hans nye familie. Du sier at de ikke vil selv, da synes jeg det skal være det viktigste, og at om du er sikker på dette må du kunne si nei til flyttingen (for barna altså, eksen din må nesten få gjøre som han vil, selv om det betyr at barna får se ham mindre en periode). Men siden barna tydeligvis sier ulike ting til deg og faren sin, ville jeg prøvd å sette meg ned sammen med både barna og faren og prate om det. Da kan verken du eller han komme og si at "barna sier sånn og sånn når de er hos meg", da har dere hørt det samme samtidig.

[Alenemoder1snart2er tobarnsmor]

Hvis jeg var i denne situasjonen ville hva barna ønsker veie tyngst, så fikk jeg heller ta "krigen" med faren. Dersom barna ønsket å dra utenlands ville jeg latt de få lov til det, men dersom de ikke har så lyst, er noen besøk mer riktig.

[cheers]

Jeg er en mor som reiser utenlands med barna - altså i motsatt situasjon som du befinner deg i. Flyttingen er ikke jobbrelatert men fordi jeg skal etablere meg sammen med min kjæreste.

 

Men det som er klart er at jeg ikke har noen 'rett' til å ta med meg barna utenlands. Min eksmann har gitt meg klarsignal på betingelse at barna har det bra og at vi returnerer innen ett evt to år dersom vi alle trives. Dersom han hadde nektet ville det ikke vært noen sak å ta inn for rettsvesnet fordi all praksis tilsier da at barna ikke flytter med foreldren som drar utenlands.

 

Barna mine er positive til å flytte for en periode, men det er helt klart for begge to at om de mistrives så har de muligheten til å velge retur til Norge. Dersom det ene barnet mistrives så kan det være aktuelt at kun det aktuelle barnet returnerer til Norge for å bo hos far.

 

 

En eventuell uenighet kan jo diskuteres på familievernkontoret og da får nok garantert støtte for din holdning om at barna har det best hjemme..

 

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Hva med å inngå et kompromiss med far?

Du skal ikke gå med på utenlandsopphold nå, dersom du stiller deg tvilende til det.

Men, hvis du forklarer dette med at du synes det er for tidlig for barna, at det er best for dem å holde seg til samme bolig, skole og vennekrets nå. Så kan heller dette diskuteres igjen når barna blir litt eldre. Da vil de, tror jeg, få bedre utbytte av oppholdet både språklig og erfaringsmessig, samt at de er eldre slik at en del av dine bekymringer vedr. far og stemor ikke lenger er tilstede når barna klarer seg mer selv. På den måten gir du far litt rett i den "unike muligheten", men sier nei av hensyn til barna.