Til alle dere som venter deres første baby.

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg vil dere skal være forberdt på at det kan komme gråt og tårer noen dager etter fødselen. Heldt normalt men veldig slitsomt. Jeg har disse tårene nå, hadde det etter førstemann også men var verre nå for å si det sånn. Ikke tro dere er heldt håpløse fordi dere kanskje kommer til å gråte en del for det er heldt normalt og det går over. Kos dere videre i graviditeten og når babyen kommer.

[jente2008+septemberbaby2011]

Hei :-)

Fint du tar opp dette tema. Har lest en del om barseltårer og depresjoner etter fødsel, og skjønner at dette med barseltårer er helt vanlig - svært mange opplever dette dagene etter fødsel. Jeg er forberedt, og skal huske innlegget ditt når det herjer som verst ;-)

 

Lykke til videre, snart kommer lettere dager og ting går sin gang! :-)

 

Klem fra Ann.

[Verdens peneste gutter er mine]

Jeg føler at folk ser på det som tabubelagt å gråte etter enn har fått en baby, enda det er normalt. Jeg føler bare behov for å slippe det løs og gjør det også. Jeg vet at dagen kommer da jeg kan glede meg over dette her, men akkurat nå er barseltårene veldig fremtredende

[jente2008+septemberbaby2011]

Legger inn dette jeg, så kanskje fler får lest litt om temaet:

 

"Selv når du er fornøyd med fødselen og barnet ditt, kan følelseslivet gi deg en ubehagelig overraskelse etter noen dager.

Graviditetshormonene er i fritt fall - du blir nærmest satt i en rask overgangsalder. Rett etter fødselen er mange kvinner glade, aktive og oppspilte. Etter fødselen produseres kroppens eget morfin - endorfiner. I tillegg vil mange kvinner produsere adrenalin etter fødselen. Disse to stoffene vil gjøre at mange kvinner blir oppspilte og aktive, noen nærmest hyperaktive - noe som er ganske hensiktsmessig fra naturens side. Vi ser også hos andre pattedyr at de har krefter etter fødselen til å rydde opp morkaken (dvs spise den - det gjør de færreste kvinner!), sørge for å bringe avkommet i sikkerhet og sørge for at det får morsmelk.

 

Men så kommer nedturen... Langsomt går det kanskje opp for kvinnen at livet ikke blir helt ukomplisert med en liten baby å ta vare på. Fra nå av står hun til tjeneste 24 timer i døgnet for den lille skapningen hun egentlig ikke har blitt helt kjent med enda. Kanskje du også blir trett og sliten etter å måtte finne en ny døgnrytme og bli vekt flere ganger i løpet av en natt for å amme barnet. Du har dessuten sett frem i mange måneder til at fødselen skal skje, og når det endelig skjer, kan det føles som et antiklimaks etterpå.

 

Å få en slik nedtur må betraktes som et normalfenomen. Svært mange kvinner opplever en eller annen form for barseltårer.

 

Vanligvis melder barseltårene seg innen 3-10 dager etter fødselen. Man skal ikke blåse av dem. Gro Nylander skriver i sin bok "Mamma for første gang" at kvinnen trenger å bli dullet med. Trøstes, oppmuntres, sørge for at hun får nok mat, drikke og hvile. Barseltårer er et kortvarig fenomen som vil forsvinne i løpet av fra 1 time til noen dager. Hos noen kommer og går nedstemtheten litt, og kan veksle mellom glede og nedstemthet."

 

http://www.mammanett.no/barsel/foedeldepr_barseltaarer.htm

 

:-)

 

 

 

[fullfartheledagen-med en til!]

Takk for at du lager en tråd om dette! Et veldig viktig tama, og siden jeg er førstegangs er det fint at noen som opplever det selv deler erfaringer og ufarliggjør det litt. Man hører jo hele tiden så flott og fint alt er når baby er i hus, uten at slike ting blir snakket så mye om. Veldig fint å være klar over de ikke fullt så hyggelige tingene også, men en trøst er jo at de forsvinner:-)

Lykke til, og igjen, tusen takk!

[hormonia&alienimagen <3]

Det høres så skummelt ut synes jeg,har hatt diverse hysteriske anfall allerede denne uken pga flytting og sånn.Alle driver å prater om disse tårene som kommer etterpå,men har begynt å høre at det kan omtrent ta opp til 6 mnd før de værste hormonanfallene blir borte...Det er jo utrolig lang tid...!!!!

Hvordan klarer folk dette i det hele tatt a?Samboer takler liksom dette for det er mange som prater om dette til og med han men jeg føler meg fullstendig udugelig og sippete og vanskelig....alt nå,og jeg har jo ikke født en gang...!

[Beibifot er blitt Storebror]

Synest denne fortjener en "opptur" )

[*stjerneklar med GULLSTJERNE*]

Takk for "advarselen", jeg har enda noen uker igjen, men har tenkt litt på dette. Blir så rart å få et fremmed barn som plutselig blir vår, tenker nå at jeg kan komme til å bli litt skremt av dette i førsten, tenk om babyen er alt annet enn hva jeg hadde forestilt meg osv.. Forstår ikke helt dette med barseltårer, men har det noe med skuffelse å gjøre? Må være forferdelig å føle seg skuffet, hvis noen blir det da. Lurt å være forberedt på dette oppi alle forventninger vi bygger opp mot fødsel. Fødselen er jo bare starten på noe du alltid skal forholde deg til, selv om man ofte har fokus kun på fødsel i svangerskapet. Ja, det var noen tanker fra meg. Takk for at du tar opp dette!