Psykopat til svigerfar...

[ILRK]

Jeg har vært så uheldig i å havnet i en familie uten like...

Svigerfar viser bare mere og mere psykopatiske sider av seg selv, og lar oss aldri få fred...

Jeg tråkket han litt på tærne og sa i fra hva jeg mente... men etter mine meninger har han gått fra å være sjarmerende, sympatisk og intelligent til å være manipulerende, løgnersk og aggresiv.

Han har aldri jort noe galt, og det han har jort galt er henlagt. Mens det jeg og samboeren min gjør er ikke glemt. Han raser rundt til alle naboene å samler bevis mot oss, viser frem kontrakter og står å legger ut om alt til vilt fremmede mennesker. Å da legger han på til gangs på historiene sine...

 

Jeg blir så sint, så skuffet hver gang jeg får høre noe, å her går jeg gravid i uke 24. Jeg skulle ønske at han bare lar oss få være i fred. Vi har bestemt oss for å ikke ha kontakt med han lengre, vi vil ikke snakke mere med han etter alt det han har jort mot oss opp gjennom årene. Vi glemmer ikke så lett, og etter at han truet meg på livet i høst, så har vi fått nok. Nå orker vi ikke mere. Vi vil være i fred nå, men det er ut som at vi aldri får være i fred. Han kommer på noe nytt hele tiden. Han sier han ikke tørr å komme hit mere, men likevel engasjerer han advokater, naboer for å få oss til å ta en prat me han??? Han kan vel ikke være så redd da vel??

 

Jeg vet ikke hvor mye mere jeg makter, jeg har gått til samtale med psykisk helsevern. Han jør alt han kan i sin makt for å lage livet våres surt... Men han skal ikke klare det. Så jeg prøver å overse alt han gjør og sier, men det er jaggu ikke like enkelt hele tiden..

 

 

[Krusemynthe]

Psykopater er ikke lette å ha i nær familie, nei.

Eller som sjef - eller hva det måtte være.

 

Tror dere gjør det eneste rette - sett grenser for dere selv.

 

Snakker av erfaring når jeg sier at i en periode vil folk og naboer og familie bli "forført" av løgner og historier og ikke minst sjarmen psykopatene presenterer. Men med tiden (kanskje år) vil noen og enhver gjennomskue det som foregår - og forhåpentligvis revurdere det de har sett gjennom psykopatens øyne.

Det er KJEMPETØFT å se familie/venner/kolleger falle for taktikken, og kanskje snu ryggen til dere. Men PRØV å behold integriteten deres - vær dere selv. Prøv å ikke miste fokus på at han er syk/psyk. Og snakk masse sammen - du og mannen din. Bare for å gjøre hverandre sikre på at dere er enige om hvilket verdensbilde dere tror på.

 

Etter ganske mange år (6 tror jeg) tok vi "vår psykopat" inn i varmen igjen - for vi ble faktisk overbevist om at det hadde skjedd en endring/erkjennelse. Det varte i noen få måneder - og så var det tilbake til gamle mønstre - og igjen måtte vi sette grenser for oss og våre barn. Men denne gangen har større deler av familien innsett hvem som egentlig har et problem, og ingen (av de som betyr noe for oss) rynker lenger på nesa over at vi velger å ikke ha kontakt.

 

Lykke til videre. Dere gjør lurt i å finne noen å snakke med - det kan være en livsviktig ventil for dere.

 

[Clemencia]

Høres ut som bestefaren min dette ja.... Han er/var helt grusom mot mamma og pappa + diverse andre som kunne ha tråkket han på tærne. Vet at han ved et tilfelle var fysisk utagerende mot mamma, mens hun var gravid. Og mye annet som jeg ikke trenger å beskrive. Dette resulterte i d samme som dere har gjort, at hele familien brøt kontakten med han for endel år siden nå..

D er jo synd å ikke ha kontakt med en slektning, for alle ledd, men når d er psykopater, er d er bare så krevende. Drar rett og slett alle med seg nedi dragsuget.. Må bare si at jeg synes dere er veldig tøffe som bryter med han! D er absolutt ikke alle som klarer dette. Og d er ingen tvil om at d er d riktige å gjøre. Dere vil vel ikke at barnet deres skal ha kontakt med en sånn mann heller.

 

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, for jeg har nok ingen gode råd. Om du er redd for din egen helse (jeg aaner ikke hvordan svigerfaren din er..), så kan du jo be om en voldsalarm. Håper uansett at dere finner en ordning på dette, og at du og mannen din får et litt bedre liv. Lykke til, d høres ut som du fortjener litt lykke nå.

[ILRK]

Tusen takk for svar :-)

Det at vi har brutt kontakten med han har resultert i at min samboer har mistet kontakt med sin egen bror og sin egen mamma (som skilte seg fra svigerfar for 27 år siden) :-(

Det er tøft for samboeren min, og han føler seg allene mot han. Men vi satser på at det er som dere sier, at de vil gjennomskue han etter hvert. De vet jo tross alt hvordan han er begge to, så skulle jo tro at de støttet oss litt, men i stedet vender de ryggen forde vi ikke vil ha kontakten med han...

Og så er det jo litt ekstra vanskeli ettersom han har kår på gården vår...

 

men krysser fingrene og håper at han gir seg snart :-)

[lifeline]

kjenner meg igjenn der.. han hadde passet kjempe bra sammen med min svigermor:P hun er på samme måte.. hun skal ikke ha noe med mitt barn å gjøre. om hun ikke blir normal snart

[Clemencia]

D samme skjedde med pappaen min også. Etter han brøt med bestefar, så har både bestemor og ei tante sluttet å snakke med han.. D er sårt for han, selvfølgelig. Særlig siden pappa alltid har tatt bestemor i forsvar når bestefar har slått henne ol.. De bor også på samme gård som mamma og pappa. D er fryktelig å se pappa hvor bitter han er på bestefar, og d er absolutt ikke særlig lett å "kommer over" hva som skjedde når han ser de hver dag.. Har dere ingen mulighet for å flytte da? D er ikke lett å bo sånn, og d kommer til å slite veldig.. D er ikke lett å ha med en psykopat å gjøre, fordi ALLE tror jo på hans versjon, fordi han virker så snill og sosialt sjarmerende. Helt utrolig hvor manipulerende de er..

[ILRK]

Hadde vi kunnet flyttet, så hadde vi jo gjort det. Men det er vi som eier gården nå, og da mener vi at det ikke er rett av vi skal dra. Så han holder seg HELDIGVIS unna, er til kjærestn sin. Han påstår selv at han ikke tørr å dra hit mere etter at samboeren min tok i han å lurte på hva han drev me, at nå var det nok. (det var etter at svigerfar truet meg på livet). Men han sier på bygda at han ble banket opp av samboeren min, men det er jo langt fra tilfelle. Og det ser ut som han har glemt alle de gangene han selv har vært langt mere voldelig enn hva min samboer var mot han den ene gangen. Det er liksom måte på hva samboeren min finner seg i etter alle disse årene med en alkoholisert psykopat som far...

 

Alle som bor her vet jo hvordan han er, men ingen tørr å si i mot han, for da vet de vel hva han finner på...

 

Så vi priser oss takknemelig for at han holder seg unna, det er jo tross alt også 3 barn + 1 på vei her i huset, som han ikke tok særlig hensyn til da han knuste soveromsvinduene her.

Han skjønner vel at hvis han gjør et lite feiltrinn til, så har vi en advokat som bare venter på å kaste han ut. Derfor søker han sympati hos alle andre, å prøver å psyke oss ut med det.