Gifteklar:0)) Skrevet 18. april 2008 #1 Skrevet 18. april 2008 Datteren min på 1 år går rundt å triller på en dukke, kommer og legger henne i fanget mitt og vil jeg skal holde henne. Hun er så forsiktig med denne dukken at det er jo nesten komisk.Går og kysser på den jør hun og.
Sjefsmegga Skrevet 18. april 2008 #2 Skrevet 18. april 2008 Ja, endel tror jeg er født mer morsinstinkt. Jeg har et medfødt morsinstinkt, datteren min har het klart det hun også. 2 1/2år og er så forsiktig og vugger dukkene, bamsene og prøver innimellom å stappe katten i dukkevogna og kle på den..hehehe
Stratos med 3 barn Skrevet 18. april 2008 #3 Skrevet 18. april 2008 Ja, men jeg tror ikke man utelukkende skal kalle det MORSinnstingt og det behøver ikke utelukkende gå utover dukker heller. Instinkter er medfødt vet du
Anne-B. Skrevet 18. april 2008 #4 Skrevet 18. april 2008 Noe er kulturelt betinget, annet er biologsk betinget. Hadde vi levd i et land hvor det var mer vanlig å bære barna i sjal i stedet for å trille dem i vogn, hadde hun nok sikkert gjort noe for å etterligne det.
S.J.E.F.E.N Skrevet 18. april 2008 #5 Skrevet 18. april 2008 Vi gjør nok det, men det er ikke alle den er like framtredende på i så ung alder. Dattera er også sånn som din, mens dattera til vennina mi hiver bare dukker fra seg som om de skulle være en ball.
litoja&Nemi♥ 13.05.06♥ Skrevet 18. april 2008 #6 Skrevet 18. april 2008 Det er kanskje et omsorgsinstinkt. Jenta mi har siden hun fikk dukker, vært dukkemamma. Hun triller tur, kler av og på, skifter bleier, mater og koser dem masse. Merker det bare mer og mer, nå som hun blir større. Hun er veldig glad i babyer, skal kose og susse dem, og vil gi dem smokken/flaske.
Sjokoladekaka Skrevet 18. april 2008 #7 Skrevet 18. april 2008 Det er medfødt, ja. Men det trer først skikkelig i kraft når ein får barn sjølv. Dette er fordi du skal ha evnen/behovet til å beskytte avkommet ditt mot fare og sikre at det veks opp. Ein har jo som regel ein heilt annan kjensle for eige avkom, enn kva ein har overfor andre sitt avkom. Eg trur at det ungar gjer overfor dukker osv meir er interesse, kopiering og kos:) Det er jo ikkje alle ungar som har dette overfor dukker osv, men det seier lite om korleis dei blir som foreldre. Det er jo også dette rollemønsteret som ein ofte ubevisst "pressar" barna inn i, jenter får dukker og barbie(typiske jenteting), mens gutane får bilar osv... Jenter vil også kopiere mor oftare enn far, og omvendt. Dette fordi det er samme kjønn og dermed rollemodell for eige kjønn. Eg er løvemor for mine barn, men kan ikkje seie at dukker var mi store interesse som barn:) Eg syns det var like artig å leike med bilar:)
Gjest Skrevet 18. april 2008 #8 Skrevet 18. april 2008 Mja, kanskje. Guttene mine gjør også det der og de kommer aldri til å bli mødre. Omsorg for andre og empati er nok noe som i hovedsak er tillært tror jeg. Ved å betrakte hva andre gjør og herme og blir forklart og fortalt ting kan disse egenskapene vokse frem og forsterkes, men tror ikke de er der sånn helt ut av det blå alltid. På den annen side, jeg er svært glad i barna mine, men er nok ikke den mammaen som leker mest med dem og jeg har aldri vært noe særlig glad i små barn (er jo det i mine barn da!) og lekte visst nok omtrent aldri med dukker når jeg var liten. Kosebamser og dyr derimot, de tok jeg meg veldig godt av og er fortsatt svært glad i dyr den dag i dag.
♥Tuppa, Noah ;( Lillebror ♥ Skrevet 18. april 2008 #9 Skrevet 18. april 2008 Ikke alle føler det morsinnstinket for barnet sitt....Noen får det aldri..Ikke rart det vokser opp så mange småkriminelle unger som ikke har fått kjærlighet fra foreldrene:P
Sessa ruger igjen... Skrevet 18. april 2008 #10 Skrevet 18. april 2008 Instinkter er vel medfødt... Frøkna er likedan og jeg velger å kalle det omsorgsinstinkt (skal jo ikke bli mor på minst 30 år!! Ü). Hun klapper og klemmer på oss når hun mener vi trenger det og vugger dukkene forsiktig før hun legger de i senga eller vogna.
Sjokoladekaka Skrevet 18. april 2008 #11 Skrevet 18. april 2008 No vil eg berre seie at det at ungar kan bli kriminelle, ikkje berre har med det du seier, mamma siii. At det kan vere tilfelle er nok sant, men ein kan klare seg bra, sjølv med foreldre som ikkje bryr seg. Og samme med dei som har foreldre som bryr seg; dei kan faktisk bli kriminelle dei også...... Kva skal du forklare det med om den dagen kjem at DIN unge er ein kriminell? Det er som oftast heilt andre ting som ligg til grunn for kriminell løpebane. Og det er sant at ikkje alle har dette instinktet, men det er heldigvis mindretalet:)
Gjest Skrevet 18. april 2008 #12 Skrevet 18. april 2008 Ja, det er et medfødt instinkt, men ikke alle som har det like sterkt. Sånn er det blandt andre dyrearter også
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå