minsten har 8 (!) vårjakker :(...

[prekæs]

...en storebror og far han har haugevis av leker etter. Stor familie som gir gaver. Utakknemlig nå, men skulle ønske at å kjøpe leker og klær i tid og utide ble gjort etter å ha spurt meg og føler at det sløses noe helt forferdelig. Det verste er at noen etterlyser det de har kjøpt og blir snurt om det gies videre eller ikke brukes. Noen som kjenner seg igjen?

[Sjefsmegga]

Sukk ja, jeg hadde vel 3-4 vårjakker til hver av jentene. Mer enn nok, og så presterer min mor å kjøpe dem nye vårjakker, når jeg har jakker jeg ikke har tatt prislappen av som jeg kjøpte på salg i fjor for at de skulle bruke dem til våren.

Videre så kjøpte hun vårjakke til sønnen min også, han har 2 han ikke rakk å bruke i fjor som var litt for lange i ermene da som han skulle bruke nå...

Hva skal man med ørten jakker?? Jeg trengte nye bukser, sko og undertøy for svingende!!!! Skal handle til dem i helga...selv om minsta har bursdag snart så tviler jeg på at jeg får det vi trenger mest....prøvd å si at vi har nok leker og ytterklær...

 

 

[prekæs]

Det som er verst er at jeg føler meg så utakknemilig når jeg sier at jeg har nok og foreslår forsiktig at noen andre kan få det i stedet. Han trenger ikke 300 lekebiler i mer eller mindre god kvalitet heller. Han har sine faste som han leker med.

[Lektor Doppler med tillegg]

Noen nøytrale? Vi har ingen. =o)

[prekæs]

Hehe. Det forventes at de ser jakkene blir brukt. Nei, huff. Jeg er slem og uttakknemlig, føler jeg. Har en litt miljøvinkling i dette. Prøver å lære ungene at man ikke kjøper gjenstander og klær man ikke trenger. Og dublo og lego trenger vi ikke da jeg har bøttevis etter eldste. Og trehjulsykkel som er like fin etter midterste og ski, akebrett og skjøyter i div str som nesten ikke er brukt. Legger til. Min miderste på 15 "trenger" usedvanlig mye klær og får ikke nok. Men det er vel alderen og kjønnet som gjør at behovet er så stort. Tror jeg.

[Lektor Doppler med tillegg]

Skjønner godt hva du mener. Uten at vi er i den situasjonen da. Men her er det også gjenbruk for alle penga. Arver klær, leker og utstyr. Kjempegreier. Billig og.

[Gjest sug lut satan i toern]

Kjenner til det, ja. Ene siden av familien har brukt et tiår på å lære at jeg ikke blir strålende takknemlig for å få fire av noe ungen allerede har (og da i 80% av tilfellene gjennom arv eller loppemarked). Det hjelper nå - men det har vært noen kræsj, ja. De skal nemlig bare kjøpe det de synes er fint, uavhengig av om det trengs eller i det hele tatt kan brukes. Jeg er vokst opp med at man fikk store, nødvendige ting av foreldre og besteforeldre når det trengtes, som ski og sånt, for det var ikke økonomi til overfloden.

 

 

Det jeg tenker er at gamle bikkjer ikke lærer så lett... men at ungene mine i alle fall lærer noe. Minsta er kjempeopptatt av arverekker: "Jeg er arveren til Julie og til Mari, og så er Ingrid arveren min, og hvem er arveren til Ingrid, da?" Hun liker at noen har hatt mange av hennes ting før, får henne til å føle at hun står i en sammenheng, tror jeg.