blir sprø........(angående hvor mange barn man skal ha.)

[Anonym bruker]

Jeg var 28 år når jeg ble gravid med jenta mi, og da hadde jeg hørt i 5-6 år at nå måtte jeg vel sette igang å få barn snart også videre.

Når jeg var 26 og møtte mannen min ble det enda værre var knapt blitt sammen med han før de maste høl i hodet på meg. Både ene søsteren min og moren min.

 

Var ikke gjennom svangerskapet når de begynte å snakke om at jeg måtte jo ha mer en et barn da.

 

SÅ blir jeg gravid med nummer to med et uhell. (men er jo velkommen da.)

Blir 15 mnd mellom dem ca.

 

Og nå har de slutta å mase om at jeg må skaffe barn, nå er det omvendt....

 

Hver gang jeg snakker med dem så forteller de meg at to barn må vel være nok vel. Jeg skal vel ikke ha flere nå også videre.

 

Snakk om å aldri bli fornøyd da.

 

Blir sprø, klan de ikke konsentrere seg om andre ting, og la oss bestemme om vi vil ha 2 eller 10 barn.

 

Vi har bare tenkt å få 2 da. men når de maser slik sier jeg bare "vi får se."

[Anne-B.]

Si at dere skal ha fem.

[Anonym bruker]

He, he, bare vent til du har fått nummer tre... Tror nesten ikke jeg har møtt et eneste menneske som må konstantere at nå er det vel nok, nå skal dere vel ikke ha flere, nå gir dere dere vel osv Det er ikke bare familiemedlemmer heller, men alt fra kollegaer, ansatte i barnehagen, bekjente og venner. Tror egentlig ikke folk mener noe vondt med det, det er sånt som bare detter ut..

[Solskinnsjenta]

Hehe.

Vi fikk tvillinger. En gutt og en jente.

"Perfekt", sier folk. "Nå trenger dere ikke få flere".

 

Persoling synes jeg det er ganske frekt når andre legger seg opp i VÅR familieplanlegging.

 

Klart jeg synes det er litt trist at min niese nok vil vokse opp som enebarn, men det er ikke mitt valg og ikke noe jeg har noe med.

 

Kos deg med dine to barn, og kommer det flere så tror jeg ikke din mor blir skuffet over deg

 

[Anonym bruker]

Når jeg ble gravid første gangen, sa mammaen min: "Skal du beholde det?"

Noen måneder ut i svangerskapet sa hun: " Dere skal vel ikke ha mer enn en? Dere må ikke finne på å få flere."

Når jeg ble gravid andre gangen, sa hun: "Så fryktelig! Var dette noe DU ville da?"

Noen måneder ut i det svangerskapet sa hun: "Nå MÅ dere ikke få flere."

Vi har tenkt å lage en til....

[Anonym bruker]

Da jeg fikk min første i -96 var det nærmest verdens udergang for min familie. Jeg var for ung (24,5 år), min mann var ikke bra nok og jeg var ikke ferdig med skola.

 

Da jeg fikk nr to i -98 fikk jeg klar beskjed av pappa om at neste gang jeg ble gravid skulle han komme og slå to planker over stellet til min mann. Dessuten var jeg fortsatt ikke ferdig med utdannelsen. Jeg fullførte ingeniørskola, og vi gifta oss. Fikk da haøre at hadde det vært opp til min far hadde jeg ikke fått gifte meg med min kjære.

 

I -01 fikk jeg ei lita tulle, da var det feil at jeg ikke hadde fått meg jobb. Dessuten var det nok unger nå.

 

I -03 meldte nr 4 sin ankomst og da over hørte jeg en samtale mellom mine foreldre. Vi var i barnedåp, og de hadde vært bitre fiender siden jeg var 10 år og de gikk fra hverandre. Da var de skjønt enige om at hadde de visst dette før jeg var pasert 12 uker hadde de kunnet gjort noe med det. Jeg var da 32 år.

 

I -05 ble jeg igjen gravid, men valgte å ikke fortelle det. Magen min bruker å komme rundt 6- 7mnd. Var på ultralyd i august og fant ut at lillepia vår var død. Dette var ca uke 20, og hun døde 2 uker tidligere. Fikk da høre at det var like greit, for vi hadde mange nok fra før. Det fikk jeg høre samme kveld som jeg hadde vært inne å født. Vi fikk også klar beskjed om at vi ikke skulle ha fler. For første gang tok jeg til motmæle og sa rett ut at vi skal ha flere. Om jeg så fikk 10 unger var det ikke noe jeg trengte å spørre dem om. Jeg passer mine unger sjøl, og plager ingen til å være barnepasser i tide og utide.

 

Derfor kom det ikke som noe sjokk da jeg ble gravid igjen i -06. Da jeg hadde 4 mnd igjen til fødsel fikk jeg beskjed om at dette måtte være den siste for ellers skulle min far komme og skjære av mannen min utstyret. Dessuten påsto han at barneværnet var rett rundt hjørnet fordi ungene var -gud forby - SKITNE når de var ut å lekte. Han ser dem stort sett på bursdagene deres og knapt nok det. Dessuten hadde vi fått diagnose Asberger på eldstemann, og det er visst nærmest likestilt med pest.

 

Jeg er nå gravid for 7. gang, og har temin i september. Denne gang sendte jeg sms. Mamma ringte, og har visst resignert. Hun bare lo og fleipet om det. Fra pappa fikk jeg : " Er det mulig. Jeg er sjokkert". Venter nå på å få skylda for ett nytt infarkt, for det er jeg og ikke 30 år i selgeryrket med mye stress og dårlig kosthold som er årsaken til at han har hatt 3-4 hjerteinfarkt. Mine to søsken lever A4-livet med 2 barn hver, full jobb på begge og tidsklemme så det holder.

 

Svigerfamilien derimat har vært henrykt hver gang. De støttet meg da jeg mistet. mamma er kjempeglad i ungene, og stiller opp mye når hun har tid. Det samme gjelder svigermor.

[Sjefsmegga]

Har tre og hører stadig: Ja, dere har vel nok nå tenker jeg. Synes det er temmelig frekt, greit det er kansje nok, men ingenting er avgjort. T.o.m fått spørsmålet: Du har vel sterilisert deg nå? HALLO???

 

 

[Ioren]

Vi har 1 - og skal etter planen ha 1.

 

Blir gal av alle som sier " åååå, stakkar liten - må du være enebarn du da?"

og sier at "Så slem mamma og pappa du har som ikke vil ha søsken til deg"

 

[Anonym bruker]

Mange av venninnene mine har fått to av samme kjønn. De vil ikke ha flere og er misunnelige på meg som har fått et av hvert. Jeg er misunnelige på de, for hadde jeg fått to av samme hadde jeg hatt "go" fra mannen om ett til Hahaha, blir aldri riktig dette vet du! Men at andre har noe med det... Nei, det har de ikke!

[Gjest]

Jeg venter gutt nr 3.... Og hører stadig at jeg må jo få nr 4, for å få en jente!!! Ehm.... nei

Og når vi sier at her skal strengen kappes, så blir det gode grimaser. For vi har jo ikke fått jenta enda! hehe...

[Anonym bruker]

Åhhh....I know the feeling.

 

Da jeg ble sammen med kjæresten min var jeg bare 17, men det tok jaggu ikke lang tid før søsteren hans begynte å mase om tantebarn... Og det ble ikke bedre med årene, for å si det sånn. Hele familien hans er sånn.

Nå venter vi nr 2, og nå har folk delt seg i 2 leirer: de som maser om enda flere, og de som mener at det holder nå....De blir jo så tette i alder, at vi får nok å gjøre, mener de.

 

Ingen som spør oss hva vi syns om saken.

[Edelweis]

samma her. vi var bare 19 og 20 da første mann meldte sin annkomst, å nå blir det 20 mnd mellom 1 og 2 mann. får høre hele tida, får håpe det blir gutt denne gangen da, så trenger dere ikke få fler.

 

hah, sier jeg da, jeg skal ha minst 4=)

 

dette har vel ingen andre noe med!

[Anonym bruker]

Det er nå du må få 2-3 barn til ;-)

[Anonym bruker]

Jeg ha rlangt flere barn enn gjennomsnittet, og moren min gråt da hun fikk høre jeg skulle ha nest sistemann.

Da jeg gikk med nummer 4, snakket hun ikke med meg om barnet jeg ventet.Ikke en eneste gang.

Så ble det barnet født, og noe var galt. Så babyen ble sendt i ambulanse til et større sykehus i en annen by.

Da var det ei angrende mormor som sto og ventet når vi kom dit.Med gave til både baby og meg.

Tror kanskje hun er sånn fordi hun har tatt abort.Kanskje flere ganger,men jeg vet hun har tatt abort såpass sent engang at de visste det var en gutt.

 

Jeg har vært skikkelig lei meg gjennom svangerskapene mine, over den manglende støtten fra moren min. Hvis mine døttre blir gravide, skal de få støtte av meg. Uansett.

[Northernlights]

Anonym 09:45:

Jeg husker deg godt fra da jeg var på bim.

Ville bare si at jeg ønsker deg all mulig lykke til med lillebabyen som er på vei.

Og hva andre sier, det betyr da ingen verdens ting! Du vet helt sikkert hva du vil,og er voksen nok til å selv bestemme akkurat det der med barneantall.

Ikke alle som ser på barn som en velsignelse og en gave.

 

=o)

[Anonym bruker]

Hehe du skjønt kæm æ va, ja. Bryr mæ ikke om dem, nei. Da hadde det nok blitt med en eller to. Vi lever etter det at man ikke angrer de ungene man får, men dem vi ikke får. Glede oss til baby'n kommer. Ungene har bestilt jente. Har jo bare en jente fra før ( + engelen vår, da ). Gratulerer som bestemor forresten.

[Northernlights]

Tusen takk =o)

Synd jeg bor saa langt unna henne. Men med aarene,saa haaper jeg likevel aa bli godt kjent med lillesnuppa.

Jeg er enig med deg i at man ikke skal tenke paa hva andre sier. Samme hvordan det gaar,saa er det DU som er har rikdommen i barna dine. Og da betyr det null hva de andre i familien eller venneflokken maatte mene.

 

Har da faatt mange kommentarer selv oppigjennom aarene, over mine valg.

Jeg foeler at jeg er kjemperik som har 4 gutter og 2 jenter. Og er takknemlig for at akkurat jeg ble mamman deres.

=o)