huff..bekymret jeg...for økonomien....flere?

[tinemor81]

Hei på dere..sitter her og er fryktelig bekymret..alt er bra med meg og bebisen i magen altså..jeg har ei nydelig jente på 1 år også. Men nå har det seg jo sånn at jeg er så lei meg pga jobb og penger..jeg har jo nesten akkurat begynt å jobbe igjen etter fødselspermisjon som var over i februar..jobbet ca halvannen mnd. Hadde 80% stilling før jeg gikk ut i den. Nå har jeg bare jobbet 30-40 prosent stilling..kvelder og helger..pga at jeg ikke har pass til lillejenta. Har ordnet det nå, og nå får jeg ikke 80% stillingen min tilbake på jobben..Jeg vet dette ikke er lov. Jeg har jo retten på min side. Men jeg er ikke sterk nok til å gå videre med dette..er mye sliten og lei meg..mye pga jobbsituasjonen og mye bekkenplager..Har en sjef som er lite behjelpelig og hun bortforklarer alt jeg spør om. Jeg må fiske etter svar, og det gjør meg utrolig frustrert...vet jeg ikke kommer noen vei uten å si akkurat hva jeg mener..da føler jeg vel at jeg er den som lager bråk og da lar jeg heller være. Har alltid sagt ja til alt jeg blir spurt om og jeg har vært en samvittighetsfull arbeidstaker....

Nå vurderer jeg å sykmelde meg..bare gi opp og innse at jeg kommer til å få en veldig lav inntekt..jeg får sykepenger av den lave inntekten jeg har hatt den siste mnd og det er ikke stort å leve av...

Det verste er at mannen min ikke får mulighet til å få pappaperm..fordi jeg ikke har jobbet nok..da kommer jeg til å ha 2 små som krever sitt..og lav økonomi..

det er så trist at penger skal være årsaken til så mye bekymring..

snufs..

Noen som har dårlig råd?

 

[Promp]

Hei og velkommen til klubben...

 

Jeg gikk på Yrkesrettet Attføring da jeg fikk mitt første barn. Det vil si at man faller gjennom alle lover og regler og får ingenting, bortsett fra engangstønaden, men hvor lenge holder den...?

Pappan hadde heller ikke krav på permisjon pga jeg gikk på yrkesrettet attføring, da måtte jeg tilbake i attføringstiltaket når han hadde perm. Noe som i min situasjon var helt umulig for den ene måndten han ville ha permen sin.

 

Nå, gravid emd nr 2, kjappere enn forventet. Akkurat startet opp som selvstendig næringsdrivende, og må ha inntekt de siste 6 mnd før fødsel... Hmm, ikke lett å få det til gitt. JObbing for full er dessverre ikke aktuelt for meg, så jeg må bare satse på at jeg klarer å holde meg frisk til å kunne orke å jobbe frem til permisjonen...

 

Du er absolutt ikke alene!!!

 

Masse lykke til! Det ordner seg alltid på en eller annen måte!

 

[lille spira]

Skjønner hvordan du har det! Jeg er lærling og blir egentlig ferdig med læretiden min før jeg har jobbet 6 av 10 siste mnd før fødselen. Heldigvis har jeg en forståelsesfull sjef som tilbudte meg og jobbe to uker lenger for så og gå ut i fem uker ferie slik at jeg har kontrakt frem til midten av aug (termin ca 21. nov), så da får jeg i allefall litt penger når den lille kommer. Men det er jo bare 65% av det jeg får i mnd (hvis jeg velger kortest permisjon) og har en mndlønn på ca 10000kr nå. Så det er ikke mye og skryte av..

 

Syns det er så rart med kvinnelige sjefer som har en slik innstilling! De burde jo være de første til og forstå at noen ting kan man ikke alltid kontrollere/velge! Og det virker jo som om du er en god ansatt, så hun burde jo være interessert i og tilrettelegge for deg.. Merkelige greier.

 

Det er dumt at vi som gravide skal bekymre oss om slike ting, i allefall i et land som Norge! Håper det ordner seg for dere!!

[Gjest]

Hei!

Jeg er selv i en litt av og på jobbsitusjon, heldigvis akkurat nå har jeg fått 100% jobb fra 25.mars og fram til og med juli. Mangler da et par måneder på å få fylt opp regnskapet 6 av de siste 10 mnd - et system som er helt totalt idiotisk om noen bryr seg om å spørre meg - vi burde vært sikra et minimumsbeløp hver måned i 12 mnd uansett - barna vi setter til verden er jo framtida vår! (grrr!) Vel vel.. Håper i hvertfall på å få enda mer jobb utover høsten på samme sted slik at jeg skal få mine velfortjente permisjonspenger. Min trygghet oppi dette er at jeg har rett på dagpenger om jeg skulle bli ledig igjen og ikke finne noen som vil ansette en med stor mage for et par måneder. Dagpengesummen er ikke stor, men i det minste så teller dette som inntekt såvidt jeg vet. Uansett ordner det seg, om enn det blir trangt økonomisk. Nok om meg.

 

Det jeg først og fremst vil si: stå på krava! Sliten, demotivert og lei, men gi f... ikke opp og spill frivillig taperrollen her. Få noen til å hjelpe deg om du ikke klarer ta tak i det selv, spesielt hvis du vet at du har noe å fare med. Har du for eksempel ingen tillitsvalgt på jobb? Er det ingen i familien/vennekretsen din som kan hjelpe deg å slå i bordet? Ikke gi deg, vær så snill!

 

Lykke til, kjære deg!

[Gjest MissJoJo]

Fy pokker.... Hva i alle dager skal man leve på da? Jeg går på yrkesrettet attføring.

Kan ikke slike regler. Kommer etterhvert til å flytte inn til kjæresten min, må jeg da leve på han? Ikke bare blir jeg en belastning på samfunnet økonomisk men på kjæresten også. Artig å ikke ha noen penger å rutte med selv. Be om lommepenger liksom.

 

Kanskje jeg bare må finne fram en tom pappkopp og gå i byen.....

[Mahari81 og den lille Bie <3]

JA! det er jeg, tjener ok nå, og får sikkert ok foreldrepenger, men skal bli student etter permisjon og da blir det virkelig trangt...men men, man overlever uansett! Veldig irriterende med arbeidsplasser som ikke overholder loven, det er helt uakseptabelt! Hva med arbeidstilsynet? Jeg vet om noen som gikk sammen og saksøkte arbeidsgiver som ikke hadde overholdt loven, de fikk medhold og erstatning. det går ant å gjøre noe med slike ting:o). lykke til uansett;o)!

[Line m 3]

Skjønner veldig godt hva du mener. Vi skal flytte til sommeren, og meningen var at jeg skulle finne meg jobb til høsten. Jeg har to skolebarn fra et tidligere forhold. Plutselig var jeg gravid, og kan igrunn gi opp alt håp om å finne meg jobb nå. Da må altså jeg og ungene leve på samboeren som ikke har verdens største lønn fra før av. *sukk*

Men pappaperm tror jeg vi har funnet en løsning på. Vi legger av litt av engangsstønaden jeg får, nok til at vi klarer oss en måned. Også tar han ut ferie når babyen kommer! Burde være en løsning som skulle fungere.

 

Vi får det stramt økonomisk ett par år fremover, men det skal vi klare. Når jeg kan begynne å jobbe så blir det jo så mye bedre. Heldigvis har jeg en svigermor som allerede har tilbydt seg som barnepasser, så barnehageplass trenger jeg nok heller ikke å bekymre meg for!

 

Alt pleier å løse seg, selvom det ikke alltid er så lett der og da.Lykke til!