Noen gode råd? Jeg sliter

[Anonym bruker]

Vet ikke hva som går av meg for tiden, men jeg griner for den minste ting som går mot meg.

 

Jeg sliter med dårlig helse, har ikke noe sosialt liv, treffer ingen venner lenger, er hjemme nesten bestandig, orker ikke gå ut.

 

Har mann og barn, men føler samværet med dem er en plikt. Elsker ungene mine, men blir så fort sliten og sinna. Vet ikke om jeg klarer barneoppdragelsen som jeg burde. Føler ikke noe for mannen min lenger, men vil ikke gi slipp på ham heller. Jeg trenger ham.

 

Prøvde å ringe familievernkontoret(BUF), men de spurte om hvorfor jeg ringte og jeg begynte bare å grine, så jeg la på, så der tør jeg ikke å ringe igjen.

 

Jeg går ikke til legen med dette, for da blir jeg stemplet av trygdesystemet, og det ønsker jeg ikke.

 

Noen gode råd?

[Anonym bruker]

Det høres ut som du sliter med depresjon, gå å snakk med legen.

 

Det kan komme av forskjellige ting noen ganger kan det være at kroppen bare mangleret stoff andre ganger trenger du noen å snakke med om tingene for å finne ut av det. Medisiner finnes også hvis det viser seg veien å gå.

 

Som sagt kontakt legen din. (veit det er vanskelig.) Det hjelper å få kommet inn i systemet så du får hjelp.

[Anonym bruker]

Hei! Jeg vil også gi deg samme rådet som hun over her. Men hvis du ikke klarer det, så tenkte jeg på at du kanskje kan sende de på BUF en mail...? Kanskje lettere for deg å skrive enn å snakke med de. Så vet de litt om deg, og du slipper å måtte forklare alt i telefonen.

[Anonym bruker]

ja, gjør som hun over her rådet deg. Gå og ta en prat med legen din.

 

Uff...syns så synd i deg.

 

Håper du får det bedre snart.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Vil ikke til legen med dette. Har grått der mange ganger før, er lei av det. Får jo ikke sagt noe når jeg begynner å grine. En gang jeg var der, og mannen min hadde tenkt å gå fra meg, spurte legen meg om jeg ville ta en test for å se om jeg hadde en depresjon, men jeg ville ikke. Legen ville skrive ut noen tabl til meg også, men jeg ville ikke ha. Ville løse det på andre måter. Synes egentlig vi burde fått parterapi, d er to år siden nå...

 

HI

[Anonym bruker]

God ide det der, kanskje jeg gjør det. Vet ikke om jeg tør!

 

HI

[En snupp - og en knert i magen]

Hei,

 

Det høres ikke ut som om du har det noe godt for tiden.. Og jeg er enig med de over her som skriver at dette høres ut som en depresjon. Men det er ikke et nederlag å gå til legen, og heller ikke å oppsøke psykolog (dersom du har råd til å betale en privatpraktiserende trenger du ikke gå via lege heller). Og dersom du går via lege, betyr IKKE det at du blir en del av trygdesystemet. Fordelen med å gå via lege er jo at det offentlige betaler store deler av utgiftene, men det er som sagt ikke nødvendig.

 

Dersom du har tillit til legen din, så kan det jo også hende at det hjelper å ta en samtale med ham eller henne om hvordan du har det? Ofte skal det ikke så mye til, men det hjelper å snakke med en profesjonell som kan hjelpe å snu tankemønstre litt

 

Lykke til uansett! Du er klar over problemet, og jeg tror du klarer dette! Stå på, vi er alle tøffere enn vi tror.

 

Stor trøsteklem

[Anonym bruker]

Takk for gode råd og trøst alle sammen!

 

Jeg har ikke tillit til legen, men orker heller ikke å bytte.

 

Jeg er uføretrygdet, så jeg er allerede i trygdesystemet. Og vil derfor ikke gå til psykolog gjennom legen for ikke å få et stempel som psykisk ustabil eller noe sånt. Det kommer nok til å henge på meg resten av livet hvis jeg gjør det.

 

Har ikke råd til å betale for privat.

 

HI

[Anonym bruker]

Håper det ordner seg for deg. Stå på. Prøv å send en mail, godt forslag det. Lykke til.